Ifølge Likestillingsombudet har arbeidsgiver forbud mot i ansettelsesprosessen å hente inn opplysninger om graviditet, adopsjon eller familieplanlegging.
Men ifølge Nitos medlemsundersøkelse blir en av åtte kvinner spurt om de planlegger å få barn.
– Forbudet mot å stille slike spørsmål til en jobbsøker er til å styrke kvinners rettigheter og muligheter i arbeidslivet. Å legge vekt på familieplanlegging bidrar til å diskriminere kvinner som ønsker å arbeide samtidig som de har familie, sier Nitos advokat Anne-Lise Mala Fredriksen i bladet Nito-refleks.
Rådgiver i Likestillingsombudet Carl Fredrik Riise sier at de får en del diskrimineringssaker der arbeidstakere har fått spørsmål om graviditet eller familieplanlegging under et jobbintervju.
– Vi skulle ønske at det var bevissthet for arbeidsgivere på at dette er forbudt, sier Riise.
Spørreforbud i diskrimineringslovverket er til for å hindra at usaklige forhold blir vektlagt i rekrutteringsprosessen.
Les også: Dette bør du spørre om på jobbintervju
Ikke spørsmål om helse
Nitos undersøkelse viser at en av sju menn blir spurt om helse. Det er heller ikke lov, ifølge Arbeidsmiljøloven.
Riise sier at arbeidsgiver ikke har rett til å skaffe seg helseopplysninger om arbeidssøkere utover dem som er nødvendige.
For eksempel hvis man har pacemaker og skal jobbe i en elektrolysehall, kan magnetfeltene i hallen forstyrre pacemakeren.
– Da vil opplysninger om at du har pacemaker være relevant. Men spørsmål om pacemaker er ikke relevant når det gjelder en telefonselgerjobb.
Forbudet gjelder også om foreldres mulige arvelige sykdommer.
– Dersom arbeidsgiveren krever slike opplysninger, skal det være begrunnet i din sikkerhet eller virksomhetens nødvendige behov for kunnskap om helsen din.
Arbeidsgiveren har heller ikke lov til å spørre familie, venner, legen din eller tidligere arbeidsgivere om helsesituasjonen din.
Les også: De har 638.000 i lønn. Under halvparten har høyere utdanning
Ikke religiøse, politiske eller kulturelle spørsmål
Ifølge Diskrimineringsloven om etnisitet er det heller ikke lov å spørre om søkers syn på kulturelle og religiøse spørsmål.
– Arbeidsgiver har kun rett til å kreve informasjon om det når det er begrunnet i stillingens karakter. For eksempel når det gjelder enkelte stillinger i kirkelige organisasjoner, sier Riise.
Nitos undersøkelse viser at en av sju jobbsøkere får spørsmål om hvorvidt de er fagorganisert eller ikke.
Riise sier at spørsmål om politisk tilhørighet er på listen over spørreforbud under et jobbintervju.
Les også: Hodejegere avslører hva jobbsøkere vil ha
Har ikke plikt til å svare
Riise sier at det er vanskelig å anbefale hva man skal svare på når man får slike spørsmål.
– Det kommer an på situasjonen. Mange arbeidstakere synes jo det er dumt å ikke svare på slike spørsmål, fordi de ønsker å ha et godt forhold til den fremtidige arbeidsgiveren sin. Men det er viktig å presisere at man ikke har noe plikt til å svare på det.
Han anbefaler at arbeidsgiver har gode rutiner når de skal i gang og intervjue potensielle arbeidstakere.
– Våre råd er at man setter sammen intervjuspørsmål på forhånd og går gjennom disse under selve intervjuet. Slik sørger man for at alle arbeidssøkere får omtrent de samme spørsmålene. Ved å standardisere prosessen kan man unngå forskjellsbehandling.
Les også:
Han hadde 2,7 millioner i ukelønn i fjor