Synet er en fantastisk sans, men ikke uten problemer. Alle trenger eller vil trenge en eller annen måte å korrigere feil i øyets egen optikk.
De som er så heldige å ha normalt syn når de er unge vil trenge hjelpemidler for å lese når de er litt over 40 år. Da er linsen inne i øyet så stiv at den ikke kan formes slik at fokuspunktet treffer netthinnen bakerst i øyet – retina.
I dag finnes det et vell av teknologi for å korrigere synet. Man kan laseroperere hornhinnen for å korrigere skjevheter og feil i dioptrien, det vil si at fokuset på det man ser på ikke treffer retina, eller man kan bruke linser eller briller.
Fra billig til veldig dyrt
De aller billigste brillene kan vi få for et par tiere eller mindre. Det er jo bra at det finnes billige alternativer, for de fleste kjøper noe de helst ikke vil ha når de skaffer seg briller for første gang.
Det beste hadde jo vært om synet hadde vært perfekt, men dessverre holder perfekt syn bare til litt inne i 40-årsalderen. Det er de med perfekt syn som har mest glede av de billigste brillene, selv om de knapt kan sies å ha spesielt gode optiske egenskaper.
Briller bør helst tilpasses den enkeltes syn. Det betyr at du må betale en masse før du i det hele tatt får prøve brillene. Gode briller blir skreddersydd til den enkelte og kan ikke leveres tilbake.
- INNSIKT: Tre veier til bedre syn
Stadige fremskritt
Det er stor forskjell på hvordan gode briller fremstilles i dag og bare for ti år siden.
Hemmeligheten er å ha god kontroll på hele flaten i glasset og utføre særdeles nøyaktige målinger av øynene.
Brukeren skal ikke ha en annen optisk opplevelse når øyet beveger seg opp og ned eller sideveis.
Det kan høres enklere ut enn det er, men svært mange ulike parametere må inn i regnestykket.
I dag benyttes lasere til å måle de forskjellige parameterne på en nøyaktig måte, og det gjør det mulig å slipe glassene med vesentlig bedre nøyaktighet enn før.
- Les også: Nå vil Google inn på øyet ditt
Det meste er plast
De rimeligste brillene er støpt i plast. Så man skulle tro at de dyreste var laget i glass, men slik er det ikke.
.png){kind=logo}
Rundt 99 prosent av alle briller i dag er laget i en eller annen form for polymer, selv om vi snakker om brilleglass. Noen briller lages i polykarbonat, som er et meget sterkt og godt plastmateriale.
Ulempen er dårligere vedheft til det viktige belegget. For den store forskjellen på billige og dyre briller er, foruten selve kvaliteten på plastmaterialene, belegget på begge sidene av overflatene. Det bidrar til de optiske egenskapene, men også til slitestyrken.
Billigbriller blir veldig lett skrapet opp. Det gjør ikke kostbare briller med et godt belegg.
Slitestyrke testes etter en såkalt Bayertest med sand eller skubbing med viskelær eller stålull.
- Hvordan virker: Ultralyd og MR
Plastens styrker
Det er flere viktige grunner til at plastmaterialer har overtatt for glass selv om det er mer ripesikkert. Det er en halvering av vekten og høyere sikkerhet. Et slag mot en glassbrille kan ødelegge øyet.
En annen viktig grunn som taler for polymerglass er at stadig flere velger såkalte fargeskiftende briller.
Sølvoksider i materialet reagerer raskt og gjør brillen mørkere når man er ute i sola. Med glassbriller blir stoffet blandet inn i glasset, men det har ujevnt tykkelse på grunn av de optiske egenskapene. Derfor vil også graden av lysdemping endre seg når brukeren beveger øyet.
Men selv moderne materialer er underlagt fysikken. Når det er kaldt, går endringer saktere. Kommer man ut fra en varm fjellstue om vinteren, tar det lenger tid før solbrilleeffekten melder seg.
Til nå har det vært vanlig med brune eller grå fargeskiftende briller. Nå er det også kommet briller med en mer grønnaktig farge. Fordelen med disse er at de ikke forvrenger fargene like mye som andre fargeskiftende briller eller solbriller.
- Les også: Slik utføres en grå stær-operasjon
Utdateres raskt
Dessverre er det slik at i perioden mellom 40 og 65 år endrer synet seg ganske raskt fordi linsen inne i øyet blir stadig stivere. Det betyr at briller som er perfekt tilpasset det ene året ikke er det året etter.
I snitt benyttes briller 3,1 år før de skiftes. Ideelt burde de byttes etter to år i denne aldersgruppen.
En annen grunn til å bytte er bedre teknologi. Måle- og produksjonsteknologien gjør fremdeles store fremskritt og vil fortsette å gjøre det i mange år fremover.
Optikken blir stadig mer presis og produsentene kan i større grad ta hensyn til innfatningen glassene skal settes inn i, slik at resultatet kan beregnes og fremstilles som en helhet. Det vanlige i dag er at glass og innfatning er to ulike enheter.
Progressive
Progressive briller er ikke noe man kjøper over disk. Alle slike er avhengig av svært nøyaktige målinger og utforming av glassene. Derfor er det heller ikke mulig å få «prøvekjørt» dem før man kjøper.
Progressive briller varierer trinnløst fra avstandssyn til lesesyn avhengig av om man ser utover eller ser ned.
Da er det ekstremt viktig å tilpasse brillene til alle de optiske parameterne som varierer. Her må det til og med tas hensyn til at øyet ikke er en kule, men en dreibar ellipse. Avstanden mellom øynene, fra glasset til øynene, glassets vinkel mot ansiktet og flere til.
Poenget er at slike briller skal fungere optimalt, uansett om man ser rett frem eller vinkler øynene til siden.
Hvis et par progressive brilleglass flytter seg en 0,5 mm sideveis, reduseres lesefeltet, som opptrer som en korridor nedover i brillen med 20 prosent. Lesefeltet er typisk på størrelse med et A4-ark på 45 cm hold når det er optimalt.
På billige progressive briller, som ikke er godt nok tilpasset, kan man i praksis bare oppnå den progressive effekten når man ser rett frem og vender blikket opp og ned. Billige progressive briller er ofte laget med eldre og avskrevet teknologi.
Progressive briller stiller svært store krav til optikerens evner og kunnskaper og til instrumentering. Optikerne lager ikke glasset selv, men må levere et så godt målegrunnlag som mulig til produsenten, slik at de kan slipe glassene med best mulig presisjon.
Hovedkilde: Optiker Robert Gill, Essilor Norge
- Les også: Har snudd aldringen i cellevev
