Ulsmåg skole på Nesttun i Bergen var gammel og nedslitt. Nå er den revet. Elever og lærere har blitt flyttet til en midlertidig brakkeskole på nabotomten.
Den nye skolen blir ført opp av massivtreelementer og limtre.
Det er kun heissjakten og en mur mot løsmasser på skolens bakside som er av betong. Ellers er alle bærevegger av massivtreelementer og dekkene av trebjelkelag dekket med finér.
Hos entreprenøren NCC er distriktssjef Christian Flølo Geithus begeistret over valget. Han kaller tre fremtidens materiale og forteller at de forbereder liknende anbud på et tilsvarende bygg, helt og holdent i tre.
Les også: – Profesjonelle kunder bestiller produkter som var vanlige rundt første verdenskrig
– Snakk om å tørre
I fjor høst besøkte Teknisk Ukeblad Kruse Smith som holdt på med to boligprosjekter i Sandnes og Stavanger. Det ene var forutsatt bygget i tre, og for det andre ble det foretatt en paralellprosjektering i tre med blant annet Treteknisk på laget.
Likevel ble begge bygget i stål og betong. Det begrunnet Kruse Smith med at de ikke var overbevist om hvordan treet ville holde seg over tid, stor usikkerhet knyttet til pris og at de som entreprenør ville blitt sittende med garantiansvar for et bygg ført opp med en uvanlig og for mange ukjent byggemetode.
Geithus er ikke uten videre enig.
– Vi ser argumentet med pris, men jeg tror det har å gjøre med hvor realistisk prosjektet er. Jo mer realistisk jo mer korrekte blir de uforpliktende pristilbudene. Men også vi har merket at prisen går opp når RIB kommer inn.
Likevel vurderer NCC Bolig nå å bruke massivtre i boliger i egen regi. Geithus sier det ikke er noe tremiljø i Bergen, men at interessen er økende.
– Jeg tror kompetansen er der, det er nok mer snakk om å tørre. Dette er jo byggeprinsipper som har vært kjent i mer enn 100 år, sier Geithus.
Les også: Vegvesenet vil forby tverrspente dekker i trebruer
Gratisarbeid
Skolen er tegnet av Ola Roald Arkitektur i Tønsberg. Det var en pris- og kompetansekonkurranse der arktiktene leverte en pakkepris uten å levere forslag til løsninger. Arkitekt Lars Haakanes forteller at det ble en del gratisarbeid for å få gjennom valget av tre.
– For oss er det ikke mer krevende å prosjektere i tre enn betong, men det krever betydelig arbeid overfor andre aktører som må overbevises. Det er generelt liten interesse i byggeindustrien, og Bergen kommune var i utgangspunktet ikke interessert i tre, sier Haakanes.
Les også: Dette er røykvarsleren alle ekspertene anbefaler
Ikke for enhver pris
Jarle Kvalvik, direktør i etat for utbygging i Bergen kommune bekrefter dette.
– Arkitekten brant for tre. Det var ikke noe strategisk mål for oss. Det var noen runder mellom oss og arkitekten før vi valgte tre, bekrefter han.
Kvalvik sier at kommunen ser Ulsmåg skole som et pilotprosjekt for å samle erfaringer.
Haakanes vurderer tre som spesielt godt egnet for skolebygg. Han trekker frem at det puster, gir bedre inneklima og at treet i motsetning til gips gir en opplevd kvalitet hos brukerne.
– Så vil en skole bygget i massivtre stå seg langt bedre. Skjærer noen i en gipsplate må den repareres, om noen gjør et kutt i massivtre gjør det ingenting. Den vil stå seg langt bedre over tid, sier Haakanes.
– Alle de vurderingene har vi også gjort, og det stemmer nok, sier Kvalvik.
Les også: Denne pæra fortsetter å lyse ved strømbrudd
Flanketransmisjon
Lyd og brann trekkes ofte frem som problemområder når man bygger med massivtre. På Ulsmåg er skolen fullsprinklet. Dermed er brann ute av verden som bekymring.
Trinnlyd er løst ved hjelp av ekstra finérplater på gulvet. Så er det flanketransmisjon, lyd overført gjennom tilstøtende bygningsdeler. Trefokus melder om en svensk undersøkelse som viser at i lette trekonstruksjoner er 97 prosent av lydoverføringen flanketransmisjon.
– Sammen med arkitekten valgte vi å dele de innvendige veggene i to elementer, med lydisolering mellom. Bjelkelaget sluttet så på det ene elementet og en ny bjelke fortsetter fra den andre delen av elementet. Dermed er det ingen kontakt og lyden blir ikke overført, sier Geithus.
Les også: – Hvis vi kunne brette ut poreveggene i fem gram aerogel, ville det dekke Lerkendal stadion
Telt til millioner
Ulsmåg skole bygges under telt for å holde treelementene tørre. Innbygd fukt er ikke bra. Geithus trekker det frem som en av de største utfordringene ved treskolen.
Teltet er festet til en rekke ti tonn store nedgravde betonglokker. Det er et omstendelig fagverk av stål, med skråstilte profiler som både stiver av og som også holder teltet på plass.
– I Norge mangler vi både kapasitet og kompetanse. Vi måtte til Sverige for å få prosjektert teltet. Det er jo stort. Teltet vil vi nok gjøre noe annerledes neste gang, kanskje ikke fullt så høyt. Det er både en kostnadsmessig og logistikkmessig utfordring.
Teltet rundt Ulsmåg skole kostet alene 10 millioner kroner.
Les også: Slik laget de 260 ekstra kvadratmeter inne i bygget
Smertefritt
Ellers har byggingen så langt forløpt smertefritt. NCC ser ingen større utfordringer komme opp. Til tross for det, og til tross for at NCC selv forbereder andre massivtrebygg har Geithus en advarsel til treentusiastene.
– Jeg tror entusiastenen bør tone entusiasmen sin noe ned og tenke mer balansert. Da vil de lettere får med seg de som er skeptiske. Det er ikke alltid lurt å overøse en tradisjonell entreprenør med for mye entusiasme for en uvanlig byggemetode. Det går også an å bruke tre i større konstruksjoner uten at absolutt alt skal være i tre.
