Gaute Espeland, IT-sjef i utleieselskapet Fredensborg, står foran en 47 tommer stor skjerm ved kjøkkenbordet. Sanntidsbilder fra åtte videokameraer fyller skjermen, fra en stue, en hage, et vedskjul.
– Se, nå skrur jeg på noen av lysene. Det kan ta noen sekunder.
Fire sekunder etter tennes to vegglamper i stuen til familiens sommerhus på Nord-Sjælland i Danmark. Vi, derimot, befinner oss snaut 700 kilometer unna, på kjøkkenet i familiens enebolig i sentrum av Lillestrøm.
Gudrun og Gabriel
Hvert bilde på skjermen oppdateres hvert femte sekund. I skrivende øyeblikk er det 7,1 grader på kjøkkenet og fire grader i stuen.
Bevegelsessensorer i flere rom og på dørene, avslører om uvedkommende trenger seg inn. Før familien ankommer sommerhuset, kan de skru på en eller flere av ferieboligens fem panelovner, så de kommer til oppvarmet hus.
I sommerhalvåret hender det at det tikker inn en sms på Gaute Espelands telefon: "Gudrun har ikke ladet seg".
– Det betyr at gressklipperroboten har satt seg fast i hekken. Da varsler jeg vår danske nabo som kommer og drar den løs.
Når familien Espeland er i sommerhuset, får de tilsvarende beskjed dersom robotgressklipperen "Gabriel" har satt seg fast i hagen hjemme i Lillestrøm.
Familiens automasjonsystem gir dem full kontroll på innetemperaturer, om alle dører er lukket eller noen befinner seg utenfor hjemmet. Er det veldig varmt, kan de for eksempel åpne og lukke soveromsvinduet i Lillestrøm fra Danmark.
– Noen skjønner ikke helt greia med å ha kontroll over huset i Norge når vi er i Danmark, og sier jeg uansett ikke får avverget noe dersom noe skulle skje. For meg er hele poenget å ikke få den beskjeden. Da er jo alt i skjønneste orden. Det gir meg en god følelse, sier Espeland.
- 1000 timer med loddebolt i kjelleren: Slik lagde han Sveriges smarteste hjem
Norges smarteste hjem
Teknisk Ukeblad vil kåre Norges smarteste hjem. Tidligere har vi skrevet om Erik Johansson på Øland, mannen bak Sveriges smarteste hjem, kåret av Teknisk Ukeblads svenske søsterside, NyTeknik.
Samtidig etterlyste vi nordmenn med avanserte, tekniske løsninger i hjemmet, enten det var rene smarthus, proppfulle med hjemmesnekrede løsninger eller nybyggede lavenergihus, nesten uavhengig av strømnettet.
Så langt har vi skrevet om Magnus Ognedal i Stavanger, som bare ville bli minnet på å skru av komfyren, og endte opp med 17 videokameraer og et helautomatisk hjem.
Vi har fortalt om ekteparet Seierstad, som bor helt avkoblet fra strømnett, vann- og avløp i Lofoten. Vi har skrevet om familien Lundell Mikkelsen, som skulle bygge passivhus, men endte opp med et plusshus med omfattende smarthusløsninger.
Og Ruben og Charlotte Haneberg i Flekkefjord, som har gjort 28 smarte og energisparende grep i den nye eneboligen.
Nå har turen kommet til Gaute Espeland i Lillestrøm. Dataingeniøren har 35 års programmerer-erfaring, lang fartstid fra Capgemini og bakgrunn som utviklingsdirektør i spillselskapet Funcom.
Det ligger i kortene at husets funksjoner og IT-system er hakket vassere enn hos folk flest.
Talestyring
– Are you going out? But the veranda door is open?
Når familien Espeland forlater huset og setter huset i såkalt "borte-modus, skrur ikke husets automasjonssystem bare av alle lysene. Det sjekker om samtlige dører er låst og vinduene er lukket. Før de forlater huset kan familiemedlemmene velge å få full muntlig tilstandsrapport fra den kvinnelige stemmen i talesystemet:
– The coffee maker is switched off, the basement door is closed, the kitchen veranda door is closed.
De siste tre årene har Espeland brukt all ledig hobbytid til å utforske små og store løsninger med hjemme-automasjonssystemet Homeseer i bunn. Systemet har åpen protokoll, slik at produkter fra en mengde ulike leverandører kan kobles til det.
Espeland har så langt koblet til 8 kameraer og et utall bevegelses-, lyd- og temperatursensorer til systemet, og han har designet omfattende brukergrensesnitt til systemets app for å gjøre det lett å styre husets funksjoner.
- Stor test: Disse solcellene er best for norske forhold
Egendesignet
I gangen, på soverommet og flere andre steder i huset er Ipader montert i synshøyde. Touch-skjermene viser Espelands egendesignede brukergrensesnitt, som overlater lite til tilfeldighetene.
Hvert ikon - et vindu, en dør, en kaffetrakter, en panelovn - er laget for å gi brukeren intuitiv oversikt over alt som kan styres fra skjermene eller familiemedlemmenes smarttelefoner: Ute- og innelys, dimmenivå, temperaturen i panelovnene og de flislagte gulvene, luft-til luft-varmepumpen, rullegardiner, musikk i alle rom (se utfyllende liste nederst i saken).
Skjermene viser også været, hvorvidt familiens elbil står og lader, eller om luftfuktigheten til badet er akseptabel.
Inne i et skap, plassert i et hjørne i et av kjellerrommene, er selve hjernen til automasjons-systemet. Her står alle enhetene som kommuniserer med de trådløse, batteridrevne bryterne og sensorene på en frekvens på 433 MHz.
– Det startet for tre år siden med at jeg ville ha svak belysning når jeg skulle på toalettet om natten. Jeg ville ikke bli blendet, bare se nok til å komme meg frem og tilbake til sengen.
Det førte til en lang periode med uttesting av fjernstyringssystemet fra svenske Nexa. Det ble raskt for kjedelig. Espeland ville ikke bare ha muligheten til å gi systemet informasjon, men også vite at kommandoene kom fram.
– Nexa kommuniserer bare en vei, og det var en del problemer. Det endte med at jeg røsket ut det meste, og erstattet det med Z-wave-utstyr. Nå har jeg Z-wave utstyr for 25.000 kroner, bare i lysstyring.
Totalkostnaden for alle installasjonene vil han ikke tenke på.
En av de funksjonene dataingeniøren setter aller mest pris på, er at systemet gjør det mer komfortabelt å komme hjem etter jobb.
– Det beste er når vi kommer kjørende med alle handleposene og kan åpne garasjeporten og inngangsdøra tre kvartaler unna. Det er utrolig deilig å komme til åpen dør når du har hendene fulle.
- Se video av krankollapsen: Ekspert om krankollapsen: – Latterlig amatøraktig
– Ikke for folk flest
Familiens siste tilskudd på dingse-listen er en kaffetrakter med wifi, som erstatter en tidligere kaffetrakter som også var koblet til systemet. Uten wifi, vel og merke.
– Jeg holder på å integrere kaffetrakteren i huset nå. Den skal rapportere hvor mange kopper den er stilt inn på og hvor mye vann som er igjen og gi beskjed når kaffen er ferdig. Vi legger inn talekommando, slik at vi kan be om kaffe muntlig. Men de talegreiene bruker vi stort sett bare når det er journalister her. De fungerer ikke bra, sier dataingeniøren, som har vist fram huset sitt i flere medier tidligere.
Selv om Espeland er dataingeniør og smarthus-fantast, er han klokkeklar på at smarthus-teknologien fortsatt er umoden.
– Dette er ikke for folk flest. Ikke tale om. Kompleksiteten blir så høy at det stadig er ett eller annet som knirker et sted. Jeg synes fremdeles mye av smarthusteknologien er altfor ustabil og komplisert for meningmann. Alternativet er å gå på Clas Ohlson og kjøpe en Teldus-pakke. Men det handler om mer fjernstyring, og har etter min mening mindre med smarthus å gjøre, mener Espeland.
Ikke minst er han lite fornøyd med talegjenkjenningsteknologien han har integrert.
I teorien skal familien kunne gi huset muntlige beskjeder, for eksempel å skru ned lysnivået til 50 prosent, åpne en utgangsdør, soveromsvinduet, eller sette på musikk.
Men talesystemet oppfatter mye feil, og misforstår talekommandoer - noe som kan føre til komiske situasjoner.
- Kunne stengt 100 store atomkraftverk: Hvis alle skiftet til denne lyspæren, kunne verden stengt 100 store atomkraftverk
Tale-krøll
– Do you want me to abort, please set number one, fifty-seven, one, fifty-three seven. 06.00 AM, I will make some coffee.
– Please confirm, stop listening now, sier Espeland i en bedende tone.
Hovedutfordringen er blant annet er at talegjenkjenningsprogrammet ikke setter seg i dvale når det skal. Egentlig skal det bare aktiviseres når familiemedlemmene sier aktiviseringskommandoen "Hey computer, listen to me".
– Problemet er at hun "hører" denne kommandoen i hytt og vær, selv om folk bare har en vanlig samtale. Det er for dårlig. Men hvis det er helt stille, ingen musikk og ingen som snakker, da er talegjenkjenningen til Homeseer nesten bra nok i gitte situasjoner, mener Espeland.
- Programvaren skulle få tusenvis ut i jobb: Programvaren skulle få tusenvis ut i jobb. Nå frykter brukerne at teknologien blir for dårlig
Anti Apple
Espeland tar forbehold om at han kjører talegjenkjenning via Windows 7.0. Det kan hende Homeseers talegjenkjenning fungerer bedre på Windows 10, sier han.
– Talegjenkjenningen til Apple skal være veldig bra. Hvis jeg kunne koblet Apples talegjenkjennning, helst på norsk, til Homeseer, ville jeg montert mikrofoner mange steder og brukt det flittig. Men jeg er ikke noe Apple-menneske, de vil ikke la sine produkter integreres i andres systemer. Det er ikke aktuelt for meg å kjøpe en Mac bare for å få god nok talegjenkjenning, sier Espeland.
Scenarie-knapper
Noe av det Espeland har brukt tid på å programmere, er automatiserte kommandoer for ulike situasjoner i hjemmet. Når familien drar på hytta, aktiviseres ferie-modus, og huset starter å simulere at noen fortsatt er hjemme.
En time før solnedgang, går huset automatisk i kveldsmodus, lysstyrken inne i huset skrus opp og utelampene tennes automatisk.
– Systemet baserer seg ikke på lysmålere, men geografisk plassering. Vi har plottet inn nøyaktig bredde- og lengdegrad, og da regner systemet seg fram til når soloppgang og solnedgang finner sted, sier Espeland.
Når ekteparet Espeland skal legge seg, aktiviserer de bare "Vi skal legge oss"-scenariet, og huset skrur av hele eller deler av huset, og aktiviserer bevegelsesdektorene. Bare det å våkne i Espelands hjem, er en helt egen opplevelse:
En halvtime før klokken ringer kommer det lys som endrer farge fra undersiden av sengen til ekteparet. Deretter stiller systemet den første av to spillelister, i øyeblikket Morgenstemning av Edvard Grieg. Nytter ikke det, starter spilleliste to med et klokkespill.
– Jeg hater å bli vekket av bråkete alarmer. Tanken var å våkne til soloppgang, som gikk fra gult og gradvis over til rødt. Men det er litt tacky, og guttene synes det er kjempeflaut.
- Obos-smarthus: Gulvene er for kalde, energistyringen er forsinket og beboere må gå tre etasjer ned for å lukke opp døra
Vil ha kontroll, ikke automatikk
Espeland mener selv han ikke har Norges smarteste hjem. Årsaken er at det ikke er automatisert nok, etter hans mening. Det er også helt bevisst.
– Vi kunne selvfølgelig ha fått nytraktet kaffe og musikk til et gitt tidspunkt hver morgen, men vi står ikke opp til samme tidspunkt hver dag. Jeg vil stort sett ikke ha huset til å gjøre ting for meg, men jeg vil ha kontroll. Ingen blir lykkelige av å være slave av et IT-system. Jeg vil bli presentert for informasjonen, og deretter velge hva jeg vil gjøre med den, sier Espeland.
Et eksempel: Når Espeland forlater huset, setter han systemet i "borte-modus". Da går det ti minutter før systemet skrur av alle lys og sjekker at alle dører er låst. Er ikke alle dører låst, får Espeland en sms.
– Systemet låser ikke døra for meg, det kan jeg velge å gjøre via telefonen. Poenget er at jeg ikke vil ha for mye automatikk, jeg vil ha kontroll. Det kan jo hende at noen i familien bare er en rask tur ute og snart skal inn igjen, sier dataingeniøren.
-
Ville kle bygget med grønne solceller: Ville kle bygget med grønne solceller – endte opp med helt ny teknologi
Nødknapp
Espelands kone, Maria, har også vært frustrert når automatikken ikke har gjort som hun vil.
Det gikk så langt at han lagde en "nødknapp", som umiddelbart slo av alle bevegelsesdetektorene i hele huset. Den er ikke lenger i bruk.
– Det er en tilvenningssak. Det var litt motstand fra min side i begynnelsen, jeg trivdes godt med vanlige lysbrytere og synes det var helt unødvendig. I dag er det helt naturlig for meg å bli minnet på når vinduer står oppe, og få dempet belysning ved kveldstid helt automatisk. Og det er ren luksus å kunne brygge kaffe uten å stå opp av sengen om morgenen, sier Maria Espeland.
- Produserer hydrogen i kjelleren: Slik skal Hans-Olof leve uten strøm til vinteren
Gaute Espelands liste over tekniske løsninger
Liste etter funksjonalitet, inndelt i interfacene (hva som er mulig), fjernstyringen og logikken:
Interfacer (brukergrensesnitt)
Kontrollere
- Alt Lys ute og inne
- Varme
- Varmepumpe
- Garasjeport
- Vindu
- Rullegardin
- Musikk Squeezebox
- TVer
- Dørlås
- Kaffetrakter
- Videoprojektor
- Forsterker Onkyo
- PC skjermer
Sensorer
- Temp/Fuktighet
- Regn/Vind
- YR.NO
- Bevegelsesdetektorer
- Dør/vindu/carport sensorer
- WebKamera
- Kloakknivå/Pumpe
- Ladestrøm Bil/Gressklipper
- Jordfuktighet (potteplanter)
Brukerflater
- Brytere
- Touch paneler
- Tale
- Mail/SMS
- iPhone / iPad
Fjernstyring
- ALLE funksjoner fra iPad og iPhone både hjemme og borte
- Varsler kommer med SMS og/eller mail
- Åpne garasjen og låse opp inngangsdøra fra bilen når vi kommer hjem
- Slukke alle TV’er, PC’er og musikkspillere sammen med lys
når vi forlater huset eller legger oss
Logikk
- Lukke vindu når det regner
- Ikke åpne garasjeporten om den allerede er åpen (For da vil den lukkes)
- Starte varmekabel i takrenner i 4 timer dersom temp skifter fra minus til pluss og det er lenge siden sist
- Automatisk skru av vifter, kaffetrakter, lys i små rom og varmekabler for tining av trapper etter en viss tid
- Øke inne temp dersom brått temp fall ute
- Senke gulv temp når veldig varmt ute
- Styre Varmepumpe, Panelovner og Varmekabler så de «løfter i flokk»
- Sette lys i «Kvelds stilling 30 min FØR solnedgang
- Utelys /Julelys av/på 30 min ETTER sol-ned/oppgang
- Lade El-Sykkelbatterier og Segwayer 24 timer hver måned om vinteren
- Forskjellig varsling (tale, lys, Mail, SMS) når hjemme, borte, natt og dag.
- Varsle om:
- sikringer som går (Frysere, kjølerom og kloakkpumpe)
- temp på Frysere og Kjølerom
- ikke lukket kjøleroms dør
- Kloakkpumpe ikke startet siste 48 timer eller gått mer enn i 30 min
- døra fremdeles er ulåst 10 min etter at vi er dratt
- at Dører står åpne når vi drar fra huset
- at Dører står åpne når vi legger oss
- innbrudd
- røyk eller høy temp
- at Robotgressklipperen ikke har ladet på 24 Timer
- planter trenger vann
- at kaffetrakteren har for lite vann når vi legger oss
- At kafeen er ferdig
- Når vi er borte
- Åpne vindu når det blir for varmt
- Starte ventilasjon/avtrekk når det blir for varmt
- Lukke vindu når det er spådd regn (YR.NO)
- Lukke vindu til kvelden
- Simulere liv med lys og radio
- SMS og mail med bilde når noen ringer på døra
Teknologi og Hardware/Software:
- HomeSeer v3 på Windows 7 PC
- 3 x fastmonterte Android med HSTouch
- 3 x fastmonterte iPad med HSTouch
- UZB1 Z-wave kontroller
- 3 x RfxTrx fra RFXCom
- Cirka 50 x Fibaro-switcher og dimmere
- Cirka 20 x Nexa-switcher og dimmere
- Cirka 20 x trådløse vegg-brytere Nexa og X10 (SS13)
- 2 x Z-wave fjernkontroller i bil
- 5 x Dør/vindus-sensorer Z-wave og X10
- 8 x røykvarslere 433Mhz
- 4 x Rollertrol rullegardiner
- Fakro vindus-åpner
- 7 x Multireg Z-wave gulv-termostater
- 13 x Oregon termometer/hygrometer
- Oregon vind & regn måler
- 3 x iTach IR sendere
- 3 x iTach releer
- Ultralyd dybdemåler i kloakkum
- «Smarter Coffee» kaffetrakter
- Selvbygget interface til motorisert sengebunn
- 6 x Squeezebox Touch med aktive høytalere
- Onkyo forsterker
- 6 webkamera
- Ca 10 bevegelses detektorer. Aeontec, Nexa og X10
- Aeon 30A Switch for måling av ladestrøm bil
- 10 x PC for tale, TVer, prosjektor, servere, arbeidsstasjoner og laptoper
Hytta i Danmark:
Hovedfokus på overvåkning når vi ikke er der, for innbrudd, frost, storm og gressklipper som kjører seg fast.
- 8 webkamera
- Bevegelses sensorer
- Dørbrytere
- 5 panelovner
- 7 temperatur-følere ute og inne
- Vind/regn-målere
- Ledestrøm - robotgressklipper
«I am alive» mail hver dag med et bilde og noen temperaturer.
HSTouch med oversiktsbilde på KjøkkenPC i Lillestrøm.
