Han kaller den «rektor-abstinens», den urolige følelsen som overmannet ham under sabbatsperioden han innvilget seg etter å ha gått av som BI-rektor i 2005.
Under hans ledelse hadde BI gjennomført flyttingen fra Sandvika til et nybygd glass- og stålpalass i Oslo, men professor Torger Reve ville unngå å bli et levende spøkelse langs gangene i det han fortsatt med stolthet omtaler som «mitt bygg».
– Som rektor skjer det noe hver eneste time, og jeg levde med BI døgnet rundt, spesielt mens vi bygde her i Nydalen. Så var det slutt, og jeg tenkte: «Du kan ikke bare gå rundt her og surre og holde en og annen innledningsforelesning». Hva kunne jeg gjøre? Jo, benytte at jeg tross alt hadde studert norsk næringsliv i sin helhet ved to anledninger før, sier Reve.
Legger lista høyt
I en svært offentlig seanse i dag kulminerer Reves rastløshet – i boken og mammutprosjektet «Et kunnskapsbasert Norge».
Og professoren vil trolig igjen innta medienes søkelys med kontroversielle konklusjoner om norsk næringsliv, slik han også gjorde da bokas to forgjengere (se fakta) ble gitt ut i henholdsvis 1992 og 2001.
Kronprinsen og næringsministeren er bare to av de prominente deltakerne idet en særdeles topptung heldagskonferanse på BI markerer at Reves store prosjekt er ferdigstilt.
Så er det da heller ikke hver dag at noen rekker opp hånda og mener de kan servere en komplett, sammenlignende analyse av både eksisterende norske bransjer og potensielle norske framtidssatsinger, med mål om å besvare Det store spørsmålet: «Hva skal vi leve av etter oljen?» på en kvantitativ, empirisk og utfyllende måte.
Støre: – Feil å snakke om tida etter oljen
– Du har investert mye prestisje i dette. Hvor skuffet blir du om anbefalingene i rapporten ikke blir annet enn kortsiktig tabloidmat, en rapport som først og fremst blir brukt politisk for å legitimere at prosjekter og næringer IKKE får støtte?
– Vi tror faktisk på at dette kan prege tenkningen en tid framover. Boken alene gjør nok ikke det, men prosessen fram har involvert svært mange. 300 næringslivsmennesker har vært i referansegruppa, og har møttes regelmessig i to år. Vi har holdt godt over 150 eksterne foredrag. Når jeg reiser rundt, har folk hørt om prosjektet. Altså, jeg tror ikke at alle forslagene mine blir implementert i morgen. Men jeg vet at begrepene, prinsippene og tankegangen allerede er i bruk, sier Reve.
Stoltenberg: – De som hevdet at det hastet med oljeleting i Lofoten tok feil
– Forskning bør ut av politikken
Reve holder også seminarer for stortingsgruppene, forteller han.
– Alle sammen?
– Ja, én etter én. Frp, SV, Sp. Det jeg håper på, er at man skal legge den ideologiske debatten til andre felt enn kunnskap. Det er en viss sjanse for at Kristin Halvorsen og Erna Solberg ikke er så fryktelig uenige om kunnskap. Mitt inntrykk er nettopp dét. Men det politiske klimaet krever en slags uenighet fordi de skal tilhøre hver sin fløy, sier Reve.
– Du mener at siden partiene på tvers av det politiske spekteret kan enes om et omtrentlig skattetrykk og at det skal finnes en velferdsstat, så bør det samme kunne gjelde for forskning?
– Ja. Vi må løfte forskning og kunnskap ut av politikken, slik Finland har gjort. Der er alle enige: «Vi skal ha den høyeste satsingen på forskning i Europa». Norge har ikke det. Og satser vi på forskning, gir vi litt til alle med mye distriktspolitikk blandet inn. Det vi trenger, er å tenke «mer til dem som har mye fra før». Det er ganske unorsk, sier han.
Finske forskere: – Vi er ikke gode i matte
Revespråk
Støttespillerne er mange, og Reves kunnskapsdrevne tankegods om nøkkelen til framtidig norsk konkurranseevne deles av stadig flere i norsk næringsliv.
Når vi så lokker Reve til å røpe konkrete konklusjoner fra sitt økonomiske univers, bruker han ord som «kunnskapsallmenningen», «smaragdmodellen» og «kunnskapsnav», og det er kanskje like godt å lære seg hva han mener først som sist.
«Smaragdmodellen» er kort fortalt måten Reve visualiserer en næringsgren, la oss si it-næringen, i sju dimensjoner for vise hvordan utsiktene er til eksempelvis kapitaltilgang, arbeidskraft, forskning, miljø og aller viktigst «klyngedynamikk».
«Kunnskapsallmenningen» er det felles kunnskapsgrunnlaget en næring bygger på, mens «kunnskapsdynamikk» beskriver samspillet mellom deltakerne i en næringsklynge.
– Ett av kapitlene handler om hvilken politikk Norge bør føre for å styrke begge disse begrepene. Noen næringer er grusomt dårlige, mens noen få er ganske gode. Det er kjernen, sier Reve.
Stray Spetalen: – Doktoringeniører bør få slettet studielånet
–Ikke synsing
Første Reve-bok om temaet (1992) spådde blant annet problemer for treforedlingsindustrien. Nummer to (2001) så skjær i sjøen for farmasøytisk industri.
– Du føler du har en ålreit track record i dine spådommer?
– Ja. Jeg fikk mye pepper, men mye av tenkningen har holdt stikk. Det er klart, det har vært kontroversielt. Men alt har vært faktabasert, og denne gangen er det mer data enn noensinne, sier han.
Han forteller at hans høyre hånd under arbeidet, førsteamanuensis Amir Sasson, denne gang har håndtert hittil uhørte datamengder.
– Tidligere hadde vi Brønnøysundregistrene og tall fra hver enkelt bedrift. Nå har vi kunnet følge deg – hvor du jobber, hvor du jobbet før, utdannelsen din – kort fortalt hvordan kunnskapen flyter gjennom næringslivet. Dette er ikke synsing om næringsliv, dette er empirisk forskning på norsk næringsliv. Og Norge har fabelaktige data, sier professoren.
Nådeløs dom
Og den mye omtalte «dommen», som altså legges fram i dag, lyder i korte trekk slik:
Norge har tre, og kun tre, næringer med potensial til å være «globale kunnskapsnav» – Torger Reves kriterium for å kunne være en eksportrettet suksessnæring over tid og samtidig drive fra Norge.
– Dette er de viktigste næringene for Norge – næringer som kan være en kunnskapsmessig drivkraft, har tilgang på kapital og har et internasjonalt marked. Den første er offshorebasert næringsliv, hovedsakelig leverandør- og serviceindustrien. Den andre er maritim sektor, også den i større grad offshorebasert i dag. Den tredje er sjømat – vel å merke ikke lenger fiske, men oppdrett, mener Reve.
Og dette handler ikke om råvareøkonomi, understreker Reve.
– Sluttproduktet er kanskje en råvare. Men jeg blir provosert hver gang det kommer en amerikaner, ser på statistikken og serverer samme linje: «Norge må jo gå nedenom og hjem, dere eksporterer jo bare råvarer.»Tull og tøys! Det vi gjør, er å utvinne vanskelig tilgjengelige ressurser. En undervannsfelt i Brasil er kanskje noe av det mest avanserte mennesker har gjort siden vi sluttet med romfart. Dette er det norsk teknologi som gjør, sier Torger Reve.
Den neste gruppen, og som han mener er «nest viktigst», er det han kaller komplementære kunnskapsnæringer – næringer som lever i symbiose med én eller flere av de tre første, eksempelvis Veritas og maritim-miljøet.
– Her snakker vi om finans, it og kunnskapsbaserte tjenester – altså design/engineering, markedsføring, jurister og rådgivningsselskaper. Disse får nesten ingen oppmerksomhet som næring, men verdien av å ha globale kunnskapsnav er tydelig. IBM legger centre of excellence på offshoreteknologi til Trondheim. Hvorfor? Og hvorfor er Kongsberg Maritime omtrent den eneste it-eksporten vi har? illustrerer Reve.
Friskmelder finans
Reve har i mange sammenhenger pekt på behovet for et kraftig løft for ingeniørutdanningene.
Samtidig trekker han fram behovet for finansbransjen, som kun blir slått av ansatte i oljebransjen når det gjelder verdiskaping per person.
Les også: Færre toppledere er ingeniører
Han mener ingeniører har en tendens til å undervurdere finansnæringens bidrag til, og sammenheng med, fellesskapet.
– Finans er som andre servicenæringer, internasjonale på områder der kundene er verdensledende. På maritim finans er norske banker verdensledende. Skal du finansiere en rigg, ringer du Oslo og Pareto. De klarer kanskje å hente inn 8 milliarder på to uker, noe som kun er mulig i Oslo. Uten den delen, ville den norske offshoredelen som er ingeniørdrevet neppe hatt de samme mulighetene, minner han om.
– Behandler boka effekten på norsk næringsliv av å ha en så dominerende oljesektor?
– Vi tilhører ikke dem som tror at en stor sektor ødelegger for alle andre. Derimot har oljesektoren vært utrolig viktig for alle andre næringer fordi den har gitt drivkraft, slik et globalt kunnskapsnav skal gjøre. Tar du maritim-miljøet, har de flyttet fra fine redere i Oslo til offshoreredere på Sunnmøre. De bruker offshoresektoren som økonomisk muskel, sier han.
Les også: Ålesund blir Europasenter
Miljøet som kanskje imponerer Reve aller mest, ligger i Kristiansand.
– Dette er drilling-miljøet hvor alle de store dypvannsborekontraktene i Brasil går – og ikke bare til norske bedrifter. National Oilwell velger å operere worldwide fra Kristiansand – fordi det jeg kaller kunnskapsallmenningen er bedre der enn i oljeindustriens hjemland, Houston. Det er imponerende, sier Reve.
Kontroversiell
Blant næringene som ofte ellers anses som «riktige» – men som Torger Reve ikke anser som framtidige næringer for Norge – finner vi blant annet reiseliv, 175 millioner kroner i året til bioteknologi , fornybar energi (unntatt vannkraft!) og farmasøytisk industri.
Les også: – Havmøller er industri, ikke energi
I tillegg er han fundamentalt uenig med BI-professorkollega Kåre Hagen, mannen bak Hagen-utvalgets Tid for teknisk omsorg . Tross gode hensikter, har ikke Norge forutsetningene som skal til for å lykkes på slike felt, mener Reve.
– Det er temmelig altomfattende spørsmål du nå sender en slags «fasit» over til politikerne på. Er dette blitt et slags livsprosjekt?
– Jeg jobber mest i Asia nå, og er egentlig opptatt med helt andre ting. Men når du tenker på at dette blir tredje gang jeg lager rapport over samme lest, har det jo nesten vært det. Og jeg skriver nok ikke flere slike bøker nå. I så fall blir det en e-bok.
– Er du forberedt på motbøren fra alle dem som mener de jobber i en konkurransekraftig næring og ikke fortjener å stå på Torger Reves «not»-liste? Du sier jo klart og tydelig hvem Trond Giske IKKE bør gi penger til?
– Ja, det er klart vi ikke blir populære hos alle. Men så lager vi ikke rene slike lister heller, men vurderer langs sju ulike akser. Det eneste vi kan si, er om en næring har potensial til å bli et såkalt globalt kunnskapsnav eller ei. Dette er ikke gjort på vegne av én, men mange – det vi kaller «den norske konsernledelsen». Og så leker vi at Trond Giske er konsernsjefen. Han får boka, vi holder innlegg etter Kronprinsen og sier: «Værsågod konsernsjef, her er din strategiske plan. Hva har du tenkt å gjøre med dette?»
Teknisk Ukeblad følger fremleggelsen og reaksjonene under «Fremtidens næringsliv»-konferansen på BI fra 09:00 i dag.
For mer informasjon, besøk prosjektets hjemmesider her.
