Dette er landets mest fornøyde ingeniørstudenter

17.600 studenter ved 58 universiteter og høyskoler har sagt sin mening om hvordan de opplever studiekvalitet. For første gang kartlegges det hva studentene synes om studiet de går på.

Ingeniørstudenter og lærere er minst fornøyd med kvaliteten på studiene. Ingeniørstudentene er mest misfornøyd med oppfølging og veiledning.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonsørinnhold

Se hvordan ny teknologi sikrer en av Norges eldste jernbanebroer

Mest fornøyd

Det er Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut) som står bak studentundersøkelsen Studiebarometeret.

Ingeniørstudiet som får høyest karakter av studentene er Bachelor i drift av nettverk og datasystemer ved Høgskolen i Gjøvik.

Studiet skårer høyt på kvaliteten på tilbakemeldingene på eget arbeid, og tilbakemelding og oppfølging.  

På plass nummer to finner man bachelor i gassteknologi ved Høgskolen i Telemark, og på tredje plass er bachelor i ingeniørfag i automatiseringsteknikk ved Høgskolen i Ålesund.

Direktør i Nokut Terje Mørland sier at studentenes egne vurderinger av studiekvaliteten vil være viktige for universitetenes og høyskolens eget arbeid med å forbedre utdanningene.

– I tillegg vil det gi oss viktig informasjon om hvordan det står til Utdannings-Norge. Dessuten blir den et viktig verktøy når framtidas studenter skal velge utdanningsretning og studiested.

Les også: Fire grunner til at lederkurs er bortkastet tid

Cisco-akademiet

Erik Hjelmås har ansvar for studiet på Høgskolen i Gjøvik. Han sier at de har dedikerte lærere som setter studenter først og et godt klassemiljø.

I tillegg har de tett kontakt med næringslivet som gjør at studentene blir mer klare for arbeidslivet.  

– Vi har et veldig godt samarbeid med Evry. De donerer utstyr til oss som de tar ut av produksjon. Det gjør at studentene har mulighet til å jobbe direkte på utstyr som er i arbeidslivet.

Han legger til at studiet tilbyr Cisco-sertifisering.

– Studentene får utdanningsopplegg som fører til sertifisering. De blir klare for arbeidslivet, og alle som klarer å gjennomføre studiet blir ettertraktet på arbeidsmarkedet. Studiet er tøft i utgangspunktet, men har man interesse for det og fullfører det får man jobb.

Studiet startet opp i 2007, men springer ut av dataingeniørstudiene som ble satt i gang på 1970-tallet. Antall studenter har økt hvert år. Det er i snitt 15 studenter i hvert kull. Hjelmås sier at de har plass til flere studenter.

Les også: Så lite ekstra lønn gir en mastergrad i IT-bransjen

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonse

Energieffektivisering og avkarbonisering: Denne strategien blir anerkjent som den smarteste

Minst fornøyd

Bachelor i ingeniørfag i data ved Høgskolen i Ålesund får lavest karakter av studentene i Studiebarometeret. Det er på 2,6 poeng.

Programansvarlig for dataingeniørstudiet, Kjell Inge Tomren sier at de har et eget system for å kvalitetssikre studiet.

– Vi har i tillegg hatt personlige evalueringer og snakket med hver eneste student om hva de synes om studiet og undervisningen. Vi har ikke fanget opp noen store problemer med disse studentene. Det er overraskende å få et slikt resultat, sier Tomren.

Tomren sier at han vil ta en ny evalueringsrunde og finne mer ut av hva studentene mener om studiet.

Energiteknologistudiet ved Høgskolen i Bergen havner på nest siste plass i undersøkelsen.

Studiebarometeret kartlegger også studentenes bruk på studier. Studenter ved HiO som studerer til dataingeniør bruker 45,4 timer i uken på studier. Studenter ved HiG som går bachelor i drift av nettverk og datasystemer bruker 20 timer i uken. Gjennomsnittet for alle som tar lignende bachelor er 27,6 timer.

Les også: Så mye tjener nyutdannede sivilingeniører

Mangler ustyr

Leder for Nito Studentene Steinar Pedersen sier at finansieringen kan være svaret på at studentene er misfornøyde med enkelte ingeniørstudier.

– Nito Studentene mener at høyere finansiering av ingeniørstudier kan gi bedre veiledning og praksis. Det kan føre til at studentene får mer relevans i utdanningen og at de blir mer knyttet til næringslivet.

Pedersen påpeker at noe av finansieringen burde gå til oppgradering og drifting av utstyr som skal brukes i undervisningen. Han sier at utstyrsmangelen på utdanningsinstitusjoner på landsbasis er stor.

– Det er ikke alltid slik at nytt er best, men slik situasjonen er i dag, vet vi at institusjonene som utdanner ingeniører og teknologer mangler penger til å holde laboratorier, verksteder og andre praktiske øvingsrom ved like.

Det er noe Nito Studentene har jobbet målrettet med, men i de siste to statsbudsjettene har de bare fått gjennomslag for små bevilgninger.

Pedersen sier at det er også mye overbooking på ingeniørstudier.

– Det er 50 prosent flere som starter, enn de som fullfører studiene. Det burde heller vært fokus på studiekvalitet og ta hånd om studentene underveis.

Les også:

Vil du bli ferskvanns-, nanovåpen- eller kroppsdelingeniør?

Toppstudentene går fra finans til teknologi

Her er de beste hodene fra NTNU

Skalaen går fra 1 til 5, hvor 5 er høyeste karakter. Kilde: Studentbarometeret