Nordlyset er hot for tiden. Tusener drar på nordlysfotosafari. Asiater, særlig japanere, er ivrige. Men mannen som oppdaget røntgenstrålenes medisinske muligheter, og lenket nordlyset til matematiske formler, er glemt. Kanskje bortsett fra ved Stavanger Katedralskole.
I fjor droppet Norges Bank ham på 200-lappen. Hvorfor?
Motorproduksjon: Etter 70 år lager de fortsatt motorer her
Uaktsomt selvmord
Da jeg for noen tid tilbake ringte gjødselprodusenten Yara for å høre om det var noen i konsernet som kunne si noe vettugt om Kristian Birkeland og hans metode for fremstilling av kunstig gjødsel, svarte sentralborddamen med et spørsmål:
– Jobber han her?
Kristian Birkeland døde på et hotellrom i Tokyo i 1917 av en overdose av whisky og Veronal.
Trolig var det det uaktsomme selvmordet i Tokyo som gjorde at han så raskt falt ut av den norske bevisstheten etter første verdenskrig.
Den britiske tv-journalisten Lucy Jago som i 2002 gav ut boken om nordmannen som oppdaget nordlysets hemmelighet, mener at Birkelands selvmord og galskap ble for mye for den unge nasjonens selvbilde rett etter 1905.
Minnet om et av de største genier Norge har fostret ble formelig tiet i hjel av en ung nasjon som bygde selvbildet på hardføre menn som Nansen og Amundsen.
Man kan jo spørre seg om hvorfor, for Birkeland var uten tvil en sjelden begavelse som matematiker, fysiker og vitenskapsmann.
Viste nordlys i laboratoriet
Kristian Birkeland var tidligere ute enn William Røntgen med å forstå røntgenstråler som noe som gjorde det usynlige synlig og derfor kunne anvendes i medisinen. Ole Fredrik Olden, den tidligere labassistenten som senere ble rektor ved Stavanger Katedralskole, noterte seg dette med stor iver.
Allerede i 1896 la Birkeland frem verdens første velfunderte teori om nordlyset. Tidligere hadde dette feltet vært preget av overtro, men for Birkeland var nordlyset et resultat av høyenergisk ladde partikler fra solen som kolliderte med gassmolekyler i atmosfæren rundt jordas magnetlinje, og dels partiklenes bevegelsesenergi som går over i lys og varme når de treffer magnetlinjen.
Det viser seg som et blafrende lys på nattehimmelen, etter hvert som den bombarderende partikkelskuren sveiper frem og tilbake.
Birkeland viste dette også eksperimentelt i laboratoriet, og i 1890-årene var dette svært avansert eksperimentalfysikk.
Birkeland var da bare 29 år. To år senere ble han utnevnt til professor i fysikk ved Universitetet i Oslo. På den tiden var det svært uvanlig at noen fikk en vitenskapelig stilling på så høyt nivå i så ung alder.
I disse årene arbeidet Birkeland mye, og var borti de fleste områder innen teoretisk fysikk.
Nettleser: Internet Explorer er 20 år
Løste verdensproblem
Men også som anvendt forsker var han langt framme.
På slutten av 1800-tallet var den naturlige forekomsten av kalksalpeter nesten oppbrukt, og i 1898 skrev den kjente britiske forskeren Sir William Crooke at løsningen på nitrogenproblemet var en av de store oppdagelser som ventet på en løsning.
– Det er et spørsmål om liv eller død for kommende generasjoner, skrev Crooke.
Og hvem løste dette vitale spørsmålet? Jo, professor Kristian Birkeland. Uten han ville ikke et av Norges største industrieventyr, Norsk Hydro, sett dagens lys.
Løsningen var enkel. Birkeland visste at en elektrisk lysbue kan betraktes som en elektrisk strøm i et kraftig magnetfelt som brer seg ut i en stor flammeskive.
Ved vanlig 50-perioders strøm på nettet, dannes 100 slike lysbuer per sekund. Luften i og nær flammeskiven blir oppvarmet nok til at nitrogenmolekylene forbinder seg med oksygengassen, og vi får oksidasjon.
Problemet var å få til en effektiv oppvarming av luften.
Men i sine lab-eksperimenter oppdaget Birkeland at det var mulig å kontrollere lysbuene. Og vips så hadde man Birkeland-Eyde-ovnen, som i mange år var frontavsnittet i Norsk Hydros dominante posisjon innen gjødselproduksjon.
I dag er denne divisjonen skilt ut i selskapet Yara.
Umenneskelig tempo
Kristian Birkeland var ikke bare vitenskapsmann. Ved siden av sine eksperimenter var han sosialt engasjert, og han skrev lange artikler i Aftenposten om den sosiale nød i Polen og andre land.
Birkeland brente sitt lys i begge ender. Han arbeidet svært hardt, ofte i et umenneskelig tempo, og hans privatliv gikk etter hvert i oppløsning. Han ble skilt etter kort tids ekteskap.
Som en reaksjon på den kolossale arbeidsbelastningen han påla seg selv, og det at han ble motarbeidet av mange som var misunnelige på ham, utviklet han tegn på mentale problemer og vrangforestillinger.
Professor Kristian Birkeland ble funnet død på hotellværelset i Ueno Park i Tokyo med en revolver og en pose av sovemedisinen Veronal på nattbordet, bare 49 år gammel.
Arbeidet med å skaffe ham nobelprisen i fysikk, som kjente personer i Norden hadde innledet noen måneder i forveien, ble stoppet.
I Norge var man på utkikk etter nye helter som kunne bygge den unge nasjonens selvfølelse.
