Et nystartet selskap planlegger et helt nytt konsept i norsk og internasjonal sammenheng for å sikre at all oljen fra Barentshavet blir tatt til land.
Planen er at dette skal foregå der Statoil opprinnelig lovet å ta inn oljen fra Johan Castberg (ekstern video): På Veidnes i Nordkapp kommune.
Dette betyr at det kan gå mot en ilandføringsterminal på tross av at Statoil har skissert opp en løsning med flytende produksjon, lagring og lossing (FPSO) på Castberg.
Det er selskapet Arctic Terminal and Transportation (ATT) som har storstilte planer for å etablere, bygge og drive en transportløsning for råoljen fra Barentshavet. Dette skal også innebære en etablering av en oljeterminal på Veidnes.
Selskapet ser for seg investeringer i milliardklassen, og ønsker å sikre ilandføring av olje fra oljefeltene Alta, Gotha, Wisting, Johan Castberg og Goliat gjennom en modell som er helt ny i norsk og internasjonal sammenheng.
- Kommentar: «Nå angrer de alle sammen. Men det hjelper ikke tusenvis av ingeniører som har mistet jobben»
Shtokman-sjefen er med
– Nå følger vi den samme tidsplanen som Statoil gjør på Johan Castberg, rett og slett fordi de er første «mover» i Barentshavet nå og vår viktigste stakeholder. De skal ta sitt endelige konseptvalg fjerde kvartal 2016, og levering av utbyggingsplan fjerde kvartal 2017. Skal vi være en del av denne prosessen, må vi være harmonisert med dem, sier daglig leder i ATT, Harald Karlstrøm.
– Det betyr at vi i løpet av det neste halvåret må ha et mer gjennomarbeidet konsept som kan være valgbart for dem når de tar sitt endelige konseptvalg.
ATT har for tiden fire personer som jobber mer eller mindre på fulltid med å få på plass et konsept som kan få oljeselskapene i Barentshavet til å velge dem.
På eiersiden står blant annet ett av selskapene til Felix Tschudi, samt Karlstrøms eget selskap, der flere investorer er med (se faktaboks) – deriblant en annen nordområdekjenning: Johan Petter Barlindhaug.
I tillegg er Statoils tidligere Russland-sjef og tidligere Shtokman-direktør Bengt Lie Hansen med på laget. Selskapet har allerede vært i møter med oljeselskapene Eni Norge, OMV, Statoil og Lundin, som alle jobber med å realisere sine oljeprosjekter.
– Men akkurat nå ligger Statoil et hestehode foran de andre med Johan Castberg. Dette feltet representerer et så stort volum at dersom de går utenom vårt konsept, så blir det veldig vrient å få det til for oss.
– Vi har veldig positive signaler fra alle selskapene, selv om det er et nytt konsept. Sånn sett må det nok modnes litt. Det vanlige har til nå vært at de ulike selskapene og feltene selv tar hånd om denne typen oppgaver, sier Karlstrøm.
- Folk flyttet og byen var i fullt forfall. Så kom oljeindustrien
Dette er planen
Selskapet planlegger å etablere en kai på Veidnes med tre tanker, hver med kapasitet på 500.000 fat.
De ser da for seg en produksjonsrate i Barentshavet på 200.000 til 400.000 fat olje om dagen og to-tre skytteltankere som henter olje fra feltene og inn til land.
.png){kind=logo}
Neste fase vil gå fra 2024 til 2032 og tar sikte på at det er en produksjonsrate på mellom 400.000 og 600.000 fat om dagen. Her vil de ha en kapasitet på seks tanker, hver med plass til 500.000 fat olje.
I neste fase, fra 2032 og utover, er det snakk om produksjonsrate på mellom 600.000 og 1 million fat om dagen, og en økning til opp til 12 tanker.
Omlastingsterminalen i første fase ser de for seg vil ha en totalkostnad på om lag 1,7 milliarder kroner. Totalkostnaden for fase 2 vil ligge på om lag 2,5 milliarder kroner.
– Vi tror det vil være attraktivt for infrastrukturinvestorer å investere i dette. Vi tror absolutt ikke finansieringen vil være vanskelig å få på plass.
Trenger troverdighet
– Hva vil være det vanskeligste da?
– En oljeterminal i seg selv er ikke veldig komplisert verken å bygge eller drive. Det finnes hundrevis av oljeterminaler i verden. Denne terminalen har ikke noen utvidet lagerfunksjon eller prosessering: Vi tar oljen i land fra skytteltankerne og losser den igjen til konvensjonelle tankere på kaia. Det er ikke mer komplisert enn som så.
– Samtidig er det ikke bare enkelt å drive skipingen. Det må skapes en regularitet og en sikkerhet hos selskapene. Det som er kritisk for dem er at de må kunne være sikre på at det kommer en båt for å hente olje før det blir fullt ute på feltet. Frem til nå har de sørget for denne sikkerheten selv. Nå er utfordringen at vi foreslår å ordne dette for dem. Da må vi skape den sikkerheten og troverdigheten som gjør at selskapene tror at vi kan klare å gjøre den jobben, forklarer Karlstrøm.
Han forklarer at ATT mener dette er en løsning som sikrer samarbeid, fellesløsninger og ilandføring av oljen, samt at det er helt konkrete og direkte lokale og regionale ringvirkninger i mange tiår fremover.
– Men det er nok en usikkerhet ute og går hos oljeselskapene. Det verste som kan skje er at de må skru igjen produksjonen fordi logistikken ikke er der. Det er klart at vi må jobbe sammen med oljeselskapene slik at alt er helt åpent. Vi er opptatt av at alle disse selskapene skal behandles likt. Det er ingen som skal ha rang foran andre. Det må være helt transparent, sier han.
– Olje til land i 40-50 år
– Dette med ilandføring har vært et politisk betent tema i Finnmark. Det har vært glede og sorg der oppe, spesielt i forbindelse med Castberg. Hva representerer deres løsning i et regionalt og lokalt ringvirkningsperspektiv?
– For det første betyr det sannsynligvis at all olje som produseres i Barentshavet de neste 40-50 årene vil komme til land i form av skytteltanktrafikk. Det vil skape svært store ringvirkninger. Skytteltanktrafikken representerer ikke bare mange arbeidsplasser, men en unik arktisk, maritim spisskompetanse.
– Dessuten får man en terminal som mange har ønsket seg. Alle ønskene som er kommet fra lokale og regionale myndigheter vil bli oppfylt, pluss en rekke andre ting som de aldri har spurt om. Dette er et tilfelle av at regionen selv legger til rette for oljeutvinning ved å tilby oljeselskapene en transportløsning fra felt til terminal på land. Da kan de konsentrere seg om produksjon og salg av oljen.
Statoil opplyser til Teknisk Ukeblad at de kjenner til planene.
– Vi er kjent med disse planene. Forskjellige alternativer for lasting og transport av Johan Castberg-oljen vurderes fortsatt. Beslutning om videreføring av prosjektet tas etter planen innen utgangen av året, ifølge Statoils pressetalsmann Ola Anders Skauby.
