Den som ser nøye på KNM Roald Amundsen, kan se at fregatten har fått noen nye kasser på dekk.
Disse anonyme boksene skjuler det som i ei overskrift gjerne blir til Norges nye supervåpen, og som produsenten selv ikke er redd for å kalle verdens mest avanserte kryssermissil.
Nå er de første våpnene av typen Naval Strike Missile (NSM) levert fra Kongsberg.
SE VIDEO: Her testes Kongsbergs NSM-missil
Selskapet tror dette kan bli en like stor og langvarig suksess som forgjengeren, Penguin, som er produsert siden 60-tallet og som fortsatt selges – selvsagt i videreutviklet versjon.
– NSM er utviklet i en periode der ingen andre fokuserte på denne type missiler. Det betyr at vi har 10–15 års forsprang på konkurrentene våre. Selv om det kan ta litt tid, er det ingen tvil om at dette blir en verdifull eksportvare. Det er stor interesse for NSM blant våre allierte, inkludert USA, sier Harald Ånnestad som er administrerende direktør i Kongsberg Defence Systems.
Les også: JSM-utvikling gir NSM-kontrakter
Terskelbyggende
Generalinspektør for Sjøforsvaret (GIS), kontreadmiral Bernt Grimstvedt, representerer brukersida. Han påpeker hvor stor betydning NSM har, ikke bare for Sjøforsvaret som opererer og drifter missilsystemet, men hele Forsvaret:
– Det er hva vi på militærspråk kaller terskelbyggende. Det vil si at en potensiell aggressor vil måtte ta hensyn til dette om man ønsker å utfordre Norge til sjøs. Med NSM får vi en helt annen kapasitet enn med Penguin, som hadde mye kortere rekkevidde, sier Bernt Grimstvedt.
På sikt kan måldata for eksempel frambringes av fregattenes forlengede våpen- og sensorarm, NH90-helikoptrene, eller nye F-35 kampfly.
BAKGRUNN:
Polen
I tider der mange Nato-land holder hardt rundt lommeboka, kan Kongsbergs åpning være at disse nasjonene prioriterer forsvarsevne og heller kjøper et ferdigutviklet våpen enn å starte sitt eget, kostbare utviklingsløp.
Kongsberg har foreløpig Sjømålsmissiler til Polen – Polen – en kontrakt verdt cirka halvannen milliard kroner. Her skal missilet være landbasert. Det vil si at man bruker samme utskyterkasser som på marinefartøy, men at disse er montert på lastebiler tilsvarende luftvernsystemet Nasams.
Les også: Flere missiler til Polen
Femtegenerasjon
Ett av flere imponerende eksempler er at NSM har adaptiv fluktbane over havet. Den norskutviklede laseren som sitter i det stabiliserte hodet peker ned på sjøen og estimerer bølgehøyde slik at den kan fly uoppdaget like over overflaten selv i stor sjø, uten å havne i vannet. Konkurrentmissilene har en på forhånd fastsatt bølgehøyde.
Dette kombineres med IR-søkeren som gjør at NSM kan manøvrere mellom skjær og holmer og deretter gjenkjenne og plukke ut korrekte fartøy med centimeterpresisjon.
Mye av NSM-teknologien har blitt med videre i utviklingen av Joint Strike Missile (JSM), tilpasset Norges kommende kampfly F-35 Lightning II.
Les også:
F-35-sjefen roser norsk missil
Forskjell på pris og verdi
Det nye missilsystemet blir nå hovedbestykningen på fregattene i Fridtjof Nansen-klassen og kystkorvettene i Skjold-klassen.
Totalt betaler Forsvaret 5,4 milliarder kroner, grovt fordelt med halvparten hver på utvikling og produksjon.
– Verdien er større enn prisen. Norge sitter igjen med mer enn x antall missiler. Å ta fram denne type teknologi i verdensklasse gir en enorm kompetansebygging i norsk industri. Se på all knoppskytingen på og rundt Kongsberg. Det er flott at Sjøforsvaret bidrar til dette, mener Grimstvedt.
Kongsberggruppen har mer enn 100 norske underleverandører til NSM.
Les også: Kitron-elektronikk i NSM-missilet
Forsinkelser
I 2002 forutsatte Stortinget at fregattene og kystkorvettene i løpet av 2007 skulle være utrustet med NSM.
Da den femte og siste av fregattene ble levert i fjor vinter, opplyste daværende GIS Haakon Bruun-Hanssen til Teknisk Ukeblad at fregattene først og fremst manglet militær satellittkommunikasjon, NH90-helikoptre og nye sjømålsmissiler. Da var tidsskjemaet at NSM skulle være ferdig montert og testet i 2013, men ved behov kunne planen forseres og gjennomføres raskere.
Nå får TU opplyst at NSM vil være ferdiglevert tidligst i 2014. NH90-helikoptrene er som kjent også kraftig forsinket. Pingvinmissilene ble faset ut i 2008.
– Hva slags konsekvens har dette hatt for Sjøforsvaret?
– Siden Pingvin ble pensjonert, har vi vært uten større hovedvåpen på missilsiden. Det er ikke ønskelig. Når det gjelder NH90, er vi selvsagt utålmodige, men kan ikke gjøre annet enn å følge til enhver tid gjeldende fremdriftsplan. I mellomtiden jobber vi kontinuerlig med avbøtende tiltak som for eksempel å leie inn helikoptre og sørge for at kompetansen på helikopteroperasjoner fra fregatt blir opprettholdt, sier Grimstvedt.
Les også: Løfter Forsvaret i teknologisk toppklasse
Testes rundt Andøya
Første leveranse ble gjort til KNM Roald Amundsen 30. mai og består av åtte stykk (2x4) launchere med missil (LMM).
Nå bruker Sjøforsvaret mye tid på å utdanne operatørene i taktisk planlegging og drift av systemet. Sentralt her er sikker håndtering. Den viktigste treningsaktiviteten er de årlige skarpskytingene. Første NSM-fyring er planlagt i oktober.
Andøya Test Center (ATC), et datterselskap av Andøya Rakettskytefelt, har fått oppdraget med å bistå Flo og Sjøforsvaret med den tekniske evalueringen av det nye sjømålsmissilet. Ifølge ATC legges det opp til åtte missilfyringer i 2013 og 2014.
– Vi ser for oss aktivitet på NSM-missilet de neste 40–50 år. Dette er en helt ny plattform med store muligheter for å ta til seg nye teknologier som kommer slik at det kan yte enda mer enn i dag, sier Ånnestad.
Videre utvikling på NSM i nærmeste framtid kan for eksempel være evne til å fyres av fra helikoptre og evne til å angripe landmål.
Les også:
I havn med tidenes forsvarskjøp
13 mils sykling i 1912 la grunnlaget for 3000 teknologiarbeidsplasser
