I 2012 ble det kjent at grunnleggeren av Norges Toppidrettsgymnas ville bygge eliteskoler for de flinkeste realfagselevene.
Planene høstet skryt fra ingeniørforeninger og norske universiteter den gang, men fikk blankt nei i Utdanningsdirektoratet.
Dispensasjon fra loven
– Man kunne fint starte religiøse skoler eller idrettsskoler. Men noe som er bra for næringslivet, og det som virkelig teller her i livet, det var de (den rødgrønne regjeringen, journ. anm) ikke interessert i, fnyser Roger Elstad snaue to år etter at hans søknad ble avvist.
Etter regjeringsskiftet så det derimot lysere ut for privatskolegründeren. I høst var han hundre prosent sikker på at søknaden ville gå gjennom. De blå planlegger en ny lov for privatskolene, men denne vil ikke stå klar får sent på året, eller neste år.
Regjeringen har derfor lagt frem et forslag til dispensasjon i privatskoleloven, der realfagsgymnas ble lagt frem som et konkret eksempel på hva som kunne gå under unntaket «anerkjent pedagogisk retning». Det samme unntaket gjør det mulig å drive steinerskoler i dag.
– Det gir ikke mening at vi ikke skal kunne ha egne skoler for realfag. Vi kommer derfor til å endre privatskoleloven, som frem til i dag har satt en stopper for dem som har villet etablere slike skoler. En lovendring vil gjøre dette mulig. Men vi garanterer ikke at alle søknader vil gå gjennom, eller at alle skoler vil få godkjenning. Kriteriet er at skolene er gode nok. Er de det, vil de bli godkjent, sa kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen til Teknisk Ukeblad nylig.
Les også: Danmark sender eliteelever på talentkurs
Her kan det komme skoler
Sandvika i Bærum er først ute for Elstad og realfagsgymnaset. Deretter kommer Sotra utenfor Bergen, hvor kommunen skal ha støttet prosjektet fullt ut. Elstad påpeker at det lokale subsea-miljøet på begge disse stedene har vist interesse for å samarbeide med skolene.
På Sotra var han i møter med FMC, Aker Solutions og Statoil.
– Høyteknologibedrifter er interessert i å inngå samarbeid i form av prosjekter, caser og mentorer. Det kan bli firmabesøk og sommerjobber for elevene, forklarer Elstad.
Men det stopper ikke der. Det foreligger allerede ferdige skoleplaner for Stavanger, Oslo, Ålesund og Trondheim. I tillegg har gründeren hintet frempå med enda en skole i bergensområdet.
Skolene vil være relativt små, med 180 til 270 elever. Når alle skolene er fylt opp, gir dette et sted mellom 1400 og 1500 elever.
– På landsbasis tilsvarer dette bare fem prosent av elevene som i dag tar realfagsfordypning i den offentlige skolen, presiserer han.
Les også: På denne ungdomsskolen er all undervisning rettet mot teknologi
– Nesten voksne, så det tåler de
Realfagsgymnaset har tidligere blitt omtalt som eliteskoler. De beste kandidatene vil ideelt sett bli håndplukket etter en søknads- og intervjurunde. Det holder ikke med gode karakterer.
.png){kind=logo}
– Søkerne må være motiverte og interesserte i tilbudet vi har, presiserer Elstad.
Når elevene først er inne vil de etterhvert terpes i, du gjettet riktig, realfag. I tillegg til vanlig studiekompetanse vil de ha ti timer ekstra undervisning.
Fra 30 timer, som er vanlig i det offentlige skolen, til 40 timer. Åtte til fire hver dag med friminutter og spisepause. Etter tre år vil dette tilsvare et helt år ekstra på videregående skole.
De som havner foran pensum, vil kunne fortsette på universitetspensum og ta eksamener for høyere utdanning. Alt er akkompagnert av tett, personlig oppfølging og klare målsetninger.
– Vil de få et liv utenom?
– Elevene er fra 16 til 19 år. De er nesten voksne, så det tåler de. På NTG er elevene på skolen nesten døgnet rundt. Vi har 32 års erfaring med dette, så det blir garantert suksess, sier Roger Elstad.
Kanskje overraskende vil elevene også få en eller to timer ekstra gymnastikk utover de to obligatoriske timene.
– Fra NTG vet vi at god fysisk form hjelper elevene å ta opp kunnskap, forklarer Roger Elstad.
Les også: Toppelevene får egen mattebok
Vil bygge omdømme
Mot slutten av skoleoppholdet vil elevene terpes på skriving av essay, artikler og CV. De vil få øving i de samme matte- og fysikktestene de bruker under opptaket til de anerkjente universitetene på verdensbasis.
Elstad ser for seg at elevene vil sikte mot Harvard, Stanford og MiT i USA, steder hvor realfagsgymnaset ønsker å bygge opp et godt rykte.
– Gjennom elevene må vi bevise at vi er en bra skole. Det holder ikke å sende en mail der det står «hei MiT, vi er verdens beste realfagsskole» - vi må vise det, sier han.
Dette koster det elevene
På Norges Toppidrettsgymnas er det stor variasjon på kostnadene til de ulike linjene.
Mens det er relativt billig å holde sjakk- og bordtennisspillere i drift, er det store utgifter knyttet til reising og utstyr for alpinistene. Dette gir igjen ulike priser for elevene på gymnaset.
På realfagslinja vil prisen bli lik for alle. Hvert år går SSB ut med tall for hva det koster å holde en elev i den offentlige skolen. Privatskoler får 85 prosent av dette i støtte. Resten dekkes inn gjennom skolepenger.
Foruten statsstøtte vil hver elev måtte betale 22 000 årlig for den vanlige undervisningen, i tillegg til 13 000 for ekstratimene på skolen. Totalt 35 000 kroner per år. Elstad snuser i tillegg på en stipendordning til de som ikke har anledning til å betale skolepengene.
Les også: – Matte skal løse virkelige problemer
Veien videre
NRG har allerede vært i kontakt med investorer for å realisere planene, men ønsker ikke å gå ut med navn på disse ennå. Det er heller ikke klart hvor stor Elstads egenkapital i prosjektet vil være.
I tillegg må dispensasjonsendringen opp i stortinget. Høyre og FrP støtter forslaget. Venstre er i utgangspunktet støttende, men venter til saken kommer opp i stortinget.
KrF ønsker ingen endring av dagens lov, ifølge DN.no. Dette betyr at Venstre må bryte med KrF, eller at KrF må svelge en kamel for at planene skal realiseres.
Dersom saken hadde blitt behandlet i fjor, kunne Elstad ha startet opp skoler i høst i år. Slik gikk det ikke, og nå ser gründeren for seg at saken vil bli behandlet i Stortinget før påske. Med andre ord kan vi se eliteskoler for realfagselever høsten 2015.
Les også: Her er årets superstudier
Advarer mot lovendring
Venstresiden frykter på sin side en flom av nye privatskoler dersom Røe Isaksen får dispensasjonen han ønsker.
– Realfag har vært i vinden i det siste, og vi frykter at Røe Isaksen bruker dette som unnskyldning til å gi seg selv fullmakt til å godkjenne langt flere privatskoler uten behandling i stortinget, forklarer Torgeir Knag Fylkesnes.
Han forstår ikke hvorfor et realfagsgymnas ikke kan være offentlig. En privatskole finansieres i stor grad av offentlige midler, og SV mener det har vært notorisk vanskelig å holde kontroll på økonomien til privatskolene vi har i dag. Han viser til en sak i fjor, der en rekke av Akademiet-skolene måtte tilbakebetale penger etter å ha betalt 18 millioner kroner over markedspris for leie av personell og IT-konsulenter tilknyttet skolens eiere.
– Ved nye privatskoler trenger vi mer oppsyn for å sikre at offentlige midler går til læring, og ikke i lommene på millionærene. Dette betyr mer byråkrati, påpeker han.
– Utålmodige skolegründere
Nestleder i utdanningsforbundet, Steffen Handal, kaller det «uheldig og betenkelig» at regjeringen søker om dispensasjon fra det gjeldende lovverket i forkant av den planlagte lovendringen.
– Man bør ikke gjennomføre raske lovendringer på grunn av at man har noen utålmodige skolegründere med privat kapital som presser på. Røe Isaksen burde i stedet ta lærdom av svakhetene i den forrige friskoleloven og gjennomføre en faglig forsvarlig lovprosess som bygger på grundige utredninger. Jojo-politikken på dette området bidrar ikke til å styrke kvaliteten på opplæringstilbudet, sier Handal.
Les også: Full støtte til realfagsgymnas
Elstad selv forsikrer om at Norges Realfagsgymnas vil drives som en ideell stiftelse uten motiver om profittmaksimering.
– Det kan være vanskelig å forstå, men vi vil ikke gjøre dette på grunn av penger, men for å utdanne dyktige elever, sier han.
Dagens lovverk sier følgende om økonomisk drift av private skoler:
"§ 6-3.Krav til bruken av offentlege tilskot og skolepengar
Alle offentlege tilskot og skolepengar skal kome elevane til gode. Dette inneber mellom anna at skolen ikkje kan
| a) | gi utbytte eller på annan måte overføre overskot til eigarane eller deira nærståande, verken når skolen er i drift eller om drifta blir nedlagd |
| b) | pådra seg kostnader i form av leigeutgifter for eigedom eller lokale som tilhører skolens eigarar eller deira nærståande eller på anna måte pådra seg kostnader som kan innebere at alle offentlege tilskot eller eigendelar frå elevane ikkje kjem elevane til gode. |
Departementet kan gi nærare forskrift om forbod mot utbytte eller anna overføring som nemnt i første ledd bokstav a."
