Mens mange gjerne sitter i t-skjorte og sokkelesten når de er ute og flyr, er antrekket et ganske annet for dem som arbeider offshore og er avhengig av helikoptertransport.
Det skjer heldigvis svært sjelden, men skulle helikopteret havne i sjøen, kan redningsdrakten være et viktig bidrag til at passasjererene kommer seg opp igjen i live.
Det er en grunn til at den også kalles overlevelsesdrakt. Den skal beskytte mot hypotermi, altså nedsatt kroppstemperatur, og drukning.
Nå skal Statoil oppgradere utstyrsparken med en ny type overlevelsesdrakter som er enda bedre i arktiske farvann.
Redningsdraktene heter Sea Air Barents og lages av Hansen Protection AS i Moss.
- Offshorebransjen er bekymret for nye EU-regler: – Hvem vil vel sette seg inn i et helikopter med piloter fra lavkostland uten kystlinje?
Bedre termisk beskyttelse
Ifølge Statoil tilsier praktiske tester med Sea Air-draktene i sjø at kroppens kjernetemperatur synker med 0,5 grader i løpet av seks timer ved 0 grader i vannet.
– Ytelsen overgår kravet i gjeldende regelverk som tillater et dropp på 2 grader i kjernetemperaturen ved 0 grader i vannet over 6 timer, skriver selskapet i en epost til Teknisk Ukeblad.
Dette gjelder både redningsdraktene som brukes i dag og de nye draktene.
- Kanskje kommer den nye Sikorsky-teknologien til norsk sokkel etter hvert? Her flyr S-97 Raider: – Den viktigste jomfruferden siden 1939
Armer og bein
Det som imidlertid er forbedret på Sea Air Barents-drakten er den termiske beskyttelsen av armer og føtter.
– Det betyr at den nødstedte i en lengre periode vil være i stand til å håndtere kritiske operasjoner på grunn av bedre førlighet i armer, fingre og føtter, skriver selskapet.
Sintef gjennomførte for fem år siden tester av redningsdrakter for Barentshavet med helt andre værforhold enn det som har vært standard ved slike utprøvinger.
Et av funnene var at nettopp nedkjøling av fingre og tær hadde større betydning enn det som da var kjent.
Det kommer fram i en rapport som Preventor AS utarbeidet for Norsk olje og gass i forbindelse med revisjon av Retningslinje 064 (områdeberedskap) for tre år siden.
- Russisk helikopter i Arktis på storskjerm på Solakonferansen: Dette bildet får det til å gå kaldt nedover ryggen på norsk offshorenæring
Synes bedre
Den mest synlige endringen på Sea Air Barents sammenlignet med dagens drakt er at den er gul i stedet for oransje.
.png){kind=logo}
Dette er for å øke kontrasten mot sjø. I tillegg er de nye draktene utstyrt med mer lys og reflekser.
Det er også flere praktiske forbedringer, blant anent nytt glidelåssystem/beskyttelse i halsen, ny type kameratline og sprut-beskyttelse.
Drakten blir utstyrt med siste generasjons personlig nødpeilesender, kalt HPL-2. Dette er en nødpeilesender som kan spores av redningshelikoptre og fartøy med AIS-mottaker.
Det skal nevnes at Statoil gikk over fra HPL-1 til HPL-2 i fjor, slik at dette er ikke nytt med denne drakten.
- Teknisk Ukeblad var med Bristows EC225 AWSAR på trening: Slik trener Barentshavets redningsmenn
Nødpustesystem
Samtidig har den nye drakten plass til sikkerhetsteknologi som verken Statoil eller Norsk olje og gass ønsker å ta i bruk:
Som det kommer fram på bildene, er Sea Air Barents forberedt for nødpustesystem basert på trykkluft, såkalt EBS kategori A.
Dette ble i fjor innført på britisk side i Nordsjøen etter at det var et av tiltakene fra kriserappporten CAP 1145 som ble laget etter den femte helikopterulykken på fem år.
EBS, eller «emergency breathing system», er laget for å gi ekstra luft og tid til å evakuere et helikopter som har havnet under vann under en nødlanding til havs.
På norsk side benyttes fortsatt oppblåsbare lunger (såkalt «rebreather»).
– Det er riktig at prototypen på bildet er utstyrt med EBS kategori A. Vi vil imidlertid ikke iverksette bruk av dette nødpustesystemet før det eventuelt foreligger pålegg om det, eller bransjen skulle bli enige om at man skal ta det i bruk, skriver Statoil til Teknisk Ukeblad.
- En annen følge av CAP 1145 er følgende: Merker store passasjerer med sjakkmønster - for å unngå at de blir en propp i nødutgangen
Norge ser an litt
På Solakonferansen i høst opplyste det britiske luftfartstilsynet at 65.000 britiske offshoreansatte ble trent opp med det nødpustesystemet i løpet av drøyt tre måneder. Treningen har imidlertid kun skjedd i klasserom så langt.
Norsk olje og gass har uttrykt bekymring at trykkluftsystemet vil kreve et annet opplærings- og treningsregime for offshoreansatte. Det finnes andre problemstillinger også, for eksempel faren for lungesprenging.
Samarbeidsforum for helikoptersikkerhet på norsk kontinentalsokkel (SF) har besluttet å avvente erfaringer fra Storbritannia og Canada som også bruker trykkluft og har gjort det lengre enn britene.
- Bidro Norsk olje og gass' retningslinje 066 til at Sumburgh-ulykken ikke gikk enda verre? Norske helikopterkrav kan ha reddet britiske liv
7-10 000 drakter
Statoil trenger drakter til opp mot 200 000 offshoreturer per år. Konkret betyr det et sted mellom 7 og 10 000 redningsdrakter som skal produseres på Tykkemyr i Moss.
Avtalen ble inngått torsdag og har en varighet frem til 2022, med mulig forlengelse i ytterligere fire år.
Ifølge Statoil har kontrakten en verdi på «flere hundre millioner kroner».
Hansen Protection sysselsetter omlag 90 personer i Moss. 50 av disse arbeider med produksjon av redningsdrakter.
Selskapet sier at dette er den største redningsdraktkontrakten noen gang på norsk sokkel, og at den sikrer framtida deres.
- Første sivile helikopter med fly-by-wire: Her letter Bell-helikopteret med fly-by-wire
