Telenor er mer enn telefoni. Selskapet har utviklet seg til å bli en stor europeisk satellittoperatør.
I selskapets divisjon Telenor Broadcast ligger TSBc -Telenor Satellite Broadcasting som opererer flere satellitter.
Alle satellittene har fått navn etter den norrøne guden Thor. Alle Thor-satellittene har posisjon i den geostasjonære banen en grad vest.
Thor 7
Thor 6 ble skutt opp i 2009, samtidig begynte selskapet å planlegge for Thor 7. Mens de tidligere satellittene stort sett har vært benyttet til overføring av fjernsyn, var målet med Thor 7 å tilby bredbånd til skip i Nordsjøen, Norskehavet, Nord-Atlanteren og i Middelhavet.
Thor 7 er nå under bygging i Palo Alto i California, og den skal etter planen skytes opp fra fransk Guyana i fjerde kvartal 2013.
Se også: Unike bilder av Norge fra verdensrommet
Mer kapasitet
Det er ikke ubegrenset plass til satellitter, selv i den gigantiske geostasjonære banen.
For at antennene på bakken skal kunne skille mellom de ulike satellittklyngene, må de ha en avstand på minimum tre grader mellom seg.
Med et frekvensområde som strekker seg over mange GHz, skulle man tro at det ville være tilgang på ekstremt stor kommunikasjonskapasitet. Slik er det ikke, og det skyldessammensetningen av atmosfæren.
Oksygen, nitrogen og vanndamp virker dempende på store deler av de frekvensene vi ellers kunne utnyttet. Ved regnvær dempes signalene ytterligere. Spesielt i de høyeste frekvensene.
Derfor er det bare mulig å utnytte noen frekvensområder, men de kan heldigvis gjentas innen hver satellittklynge for hver tredje grad.
Les også: Slik fraktes tv-bildene hjem i stua
Tredje viktige bånd
Til nå har de store satellittoperatørene benyttet to frekvensbånd hvor den atmosfæriske dempingen har vært liten.
Det første båndet som ble tatt i bruk var det såkalte C-båndet som ligger fra 4 til 8 GHz. Senere har man benyttet Ku-Båndet fra 12 til 18 GHz. TSBc’ satellitt Thor 6 benytter Ku-båndet.
I de lavere båndene er man i ferd med å slippe opp for kapasitet i flere satellittposisjoner. Det gjør at det såkalte Ka-båndet etter hvert vil bli tatt i bruk.
Thor 7 vil bli den første satellitten over Europa som utnytter det såkalte Ka-båndet som er definert mellom 26,5 og 40 GHz. Betegnelsen K på disse båndene kommer fra tyske «kurz», altså korte bølger. At man har tilføyd bokstavene u og a til båndene er ikke mer mystisk enn at de to ligger «under» og «above» K-båndet som strekker seg fra 18 til 26.5 GHz.
Selve K-båndet, som kunne vært en stor frekvensreserve, er ikke praktisk utnyttbart til satellittkommunikasjon.
I dette båndet mellom Ku- og Ka-båndet er dempningen i atmosfæren på grunn av H2O alt for stor for økonomisk bruk. Det er også mer demping i Ka-båndet enn i Ku- og C-båndene, men det kan kompenseres med større effekt på transponderne om bord i satellitten.
Les også: Slik skjerpes kontrollen i luftrommet
Internasjonalt område
Det er den internasjonale teleunionen ITU, i Norge representert ved Post- og teletilsynet, som tildeler frekvensrettigheter.
At man har tillatelse fra ITU, betyr ikke at man kan gjøre hva man vil. Satellittoperatøren er forpliktet til å koordinere transmisjonen med andre land som opererer nabosatellitter. Jo mindre parabolantenner som benyttes til mottak, jo mer følsomme er de for forstyrrelser fra nabosatellitter. Jo mindre antenner, jo større er den potensielle forstyrrelsen fra nabosatellitter, og litt av poenget med Ka-båndet er å kunne redusere størrelsen på antennen.
TSBc disponerer til sammen 2,5 GHz på en grad vest hvor de andre Thor-satellittene også er posisjonert. Ved bruk av polarisering dobles det tildelte frekvensområdet til 5 GHz. Signalene vil sendes opp i frekvensområdet mellom 27,5 og 30 GHz og tilbake ned fra satellitten mellom 18,1 og 20,2 GHz.
Thor 7 representerer et voldsomt hopp i kapasitet.
For å dekke et stort geografisk område, har satellitten fire antennereflektorer som hver kan belyses av syv eller åtte matehorn. Det betyr at man kan belyse 30 ulike geografiske områder, såkalte spotbeams, hvorav 24 kan være virksomme samtidig.
Mens Thor 5 og 6 har en datakapasitet på rundt 500 Mbit/s, kan Thor 7 komme opp i 9 Gbit/s.
Avhengig av hvordan signalene dempes i atmosfæren kan transmisjonen endre koding og modulasjon slik at de blir robuste selv i dårlig vær. Det hjelper også at antennene som vil benyttes har en høyere gain (forsterkning) enn de på lavere frekvenser.
Les også: 20 ganger så høy datatrafikk i 2016
Maritim dekning
Med Thor 7 vil Nordsjøen, Middelhavet, Nord-Atlanteren og deler av Barentshavet få svært mye bedre dekning enn i dag.
I dag er dekningen i deler av disse områdene dårlig, og der det er tilgang på høy bitrate, er det svært kostbart.
Kapasitetsøkningen i kombinasjon med lavere pris på sambandet kan gjøre det mulig for selskaper som driver med seismikk å streame resultater til land.
Mindre antenner
En satellittantenne om bord i en båt er kostbare saker. Den må være solid nok til å tåle stormer og den må ha styringssystem og motordrift som holder den rettet mot satellitten når skipet ruller.
En maritim antenne i Ku-båndet som typisk er en meter i diameter, koster 25000 til 30000 dollar.
I Ka-båndet vil antennene være på typisk 60 cm og koste vesentlig mindre. Om noen år forventes en halvering av prisen.
Kilde: Direktør for datatransmisjon i TSBc, Jan Hetland
Les også:
Slik får du 1000 gratis tv-kanaler
Denne satelitten skal sende 3D-TV
