Fredag seiler Goliat inn til Hammerfest. Halvannet år forsinket, nesten 50 prosent dyrere enn budsjettert og med tre dødsfall knyttet til byggingen, som følge av arbeidsulykker ved det koreanske verftet.
Men bak alle skandalene er likevel Goliat, som sin navnebror fra Det gamle testamente, en kjempe. Både i størrelse og i kompleksitet.
Goliat blir det første oljefeltet som kommer i drift i Barentshavet og er verdens nordligste offshore oljefelt. Det gjør at svært mange av løsningene på feltet er skreddersydd, spesialtilpasset området det skal opereres i.
75 meter høy kjempe
Den bibelske Goliat er beskrevet som seks alen og et spann høy, og raget dermed nærmere tre meter over bakken.
Den gigantiske konstruksjonen som snart skal produsere olje i Barentshavet er ikke mindre imponerende.
Goliat-plattformen er den største og mest komplekse sirkulære FPSO (flytende produksjonsenhet) som noen gang bygget. Den er 75 meter høy, og skroget måler 44 meter i høyden. Prosessdekket er 107 meter i diameter, og hele flyteren veier 59.400 tonn.
Goliat er også den første geostasjonære FPSO-en på norsk sokkel. At den er geostasjonær vil si at den ikke kan rotere, noe som gjør at flyteren ikke trenger dreieskive, som tilrettelegger for det.
Det sparer flere tusen tonn vekt, forenkler driften og gjør det mulig å forsyne Goliat med kraft fra land.
Goliat blir forsynt med strøm gjennom verdens største undersjøiske kabel i sitt slag. Den vil bli 105 kilometer lang, med en overføringskapasitet på 70 MW vekselstrøm.
Ved å benytte strøm fra land til deler av plattformdriften, reduseres CO2-utslipp på nivå med det årlige utslippet fra 50.000 biler.
Goliat-flyteren er utstyrt med en gassturbin med en effektivitet på omkring 80 prosent. Energieffektiviteten skyldes at all spillvarmen utnyttes i prosessanlegget på plattformen.
Les også: Lundin hadde to Korea-tilbud på Edvard Grieg. Derfor valgte de norsk
Kan lagre 950.000 fat olje
FPSO-en har en lagringskapasitet på 950.000 fat olje, men selve lagringstanken veier ikke mer enn 31.000 tonn.
Den runde formen gir høy lagringskapasitet per tonn stål på flyteren, som gjør at de kan lagre mer olje. Formen sørger nemlig for en lavere global belastning enn det et avlangt skrog gjør.
Goliat er designet for nullutslipp av produsert vann. Det blir kontinuerlig renset og deretter reinjisert i reservoaret. Dersom noe likevel skulle slippe ut i sjøen, vil det da være renset i henhold til beste tilgjengelige teknologi.
FPSO-en veier like i underkant av 60.000 tonn, men da den ble fraktet til Norge, veide den 64.000 tonn, på grunn av midlertidig utstyr og nødvendig ballast.
Den ble fraktet av verdens største tunglastefartøy, Dockwise Vanguard. Ifølge Eni var Goliat den tyngste lasten fartøyet noen gang har fraktet.
Les også: Kjempeskipet Dockwise Vanguard kan løfte 117.000 tonn. Nå vil eieren bygge enda større
Rekordtrommel
Goliat har kun én lossestasjon, noe som er unikt for en geostasjonær flyter. Systemet er lagt opp slik at skytteltankeren kan bevege seg 360 grader i forhold til FPSO-en, slik at den kan plassere seg på best mulig måte for vind og sjø.
Å ha kun én lossestasjon gjør at Eni sparer penger, det er utstyr som koster mye. I tillegg spares det plass på flyteren.
Lossesystemet til Goliat består blant annet av verdens største slangetrommel i sitt slag. Slangetrommelen har et fundament med en diameter på 12,5 meter, en bredde på 15 meter og er designet for å oppbevare en 380 meter lang slange, med diameter på 20 tommer, samt 700 meter med oppkoblingsline.
Selve losseslangen som brukes er spesialutviklet, og den skal være den eneste slangen på den størrelsen som kan tromles, og som samtidig tilfredsstiller kravene i en ny og strengere testnorm.
Den har gjennomgått tester for 300 tonn strekk. Det er også utviklet et omfattende overvåkingssystem, for å kunne oppdage skader på losseslangen.
Systemet losser 8000 kubikkmeter råolje i timen, og hele losseprosessen tar omtrent 24 timer. Dette må gjøres omtrent én gang hver 8. dag til å begynne med.
Les også: 1 uke overtid i Nordsjøen: 82.362 kroner
Industriens sikreste
Goliat får i tillegg et av industriens sikreste lossesystem. Når tankskipet lastes med olje, blir det ikke fortøyd, men bruker dynamisk posisjonering for å bevege seg i forhold til plattformen.
Den ekstra lange losseslangen gjør at tankskipet kan ligge lenger unna FPSO-en. Den vil ha en avstand på omkring 230 meter, mens det i Nordsjøen er vanlig med 80–150 meter. Dette gjøres for å minimere faren for kollisjon mellom tanker og plattform.
Mens lossingen pågår, er det et målesystem i begge ender. Det måler hvor mye olje som går ut av FPSO-en, og hvor mye som lastes om bord på tankskipet. Dermed kan de følge med på eventuelle avvik, i form av utslipp.
Skytteltankerne som benyttes er vinteriserte fartøy, spesialbygde for Goliat-feltet, med en helt annen grad av innebygging enn det som er vanlig. De har en lastekapasitet på 850.000 fat olje.
Fartøyene har dessuten kontinuerlige målinger av VOC-utslipp fra lagertankene, damp fra oljen. Målingene skjer både under lossing og under seiling. Det er første gang dette er permanent installert på en skytteltanker.
Les også: Dette kjempeskipet skal løfte Sverdrup-dekkene
150 kilometer varmekabler
Det er gjort omfattende grep for å vinterisere Goliat. Det er blant annet 150 km med varmekabler om bord. Det forventes at det går med 3–4 MW kraft på å forhindre is og snø på utsatte steder. Mye av FPSO-en er dessuten innebygget.
Det inkluderer prosessområdet på FPSO-en. Det er innebygget, men har likevel naturlig ventilasjon. Luft slipper inn, men begrenset med vann og snø, samtidig som det blir god ventilasjon av potensielle eksplosjonslaster og røyk. Eni Norge kjenner ikke til at dette er gjort tidligere på norsk sokkel.
Det er i tillegg et tett tak over området, som samler opp og leder vekk regnvannet. Slik minimeres risikoen for at små lekkasjer fra industriområdet skal følge med vannet ut i sjøen.
Ekstra belysning om bord tar høyde for mørketiden, og det er utviklet nye redningsdrakter spesialtilpasset Barentshavet.
Værforholdene på Goliat-feltet er mildere enn Haltenbanken i Norskehavet, med mindre vind og mindre kryssende sjø.
Unntaket er temperatur. Det kan bli 3–4 grader kaldere i det området av Barentshavet som Goliat befinner seg på. Designkriteriet for FPSO-en er minus 20 grader.
Goliat er designet for å tåle en titusenårsstorm, som i praksis betyr at strukturen skal tåle alle forventede værpåkjenninger. Goliat vil kunne holdes i drift i en fem- til tiårsstorm.
Les også: Hevder oljeprisen nesten må dobles for at Goliat skal gå i null
Verdens sterkeste tau
Goliat skal ankres opp med tau. Det er første gang på norsk sokkel at en flytende produksjonsenhet bruker tau i stedet for kjetting og wire.
Tauet er spesialdesignet for Goliat og er verdens sterkeste. Kjernen består av polyesterfiber, og det har en kappe av materialet Dyneema, som skal gjøre det motstandsdyktig mot kutt.
Materialet er sterkere enn stoffet man bruker i skuddsikre vester. Polyestertauet veier dessuten bare tre prosent av vekten til kjetting med samme bruddstyrke.
Goliat-plattformen vil ha 14 forankringsliner på mellom 900 og 1800 meter. Polyestertauet har en omkrets på 90 centimeter, diameter på 29 centimeter og en bruddstyrke på 2579 tonn.
Hver meter av tauet veier rundt 50 kilo. Tauet gir dessuten et stivt forankringssystem for flyteren, noe som er gunstig for stigerørene.
Forankringslinene festes i kjettinger på havbunnen. Goliat er de første som tar i bruk kjettinger av en stålkvalitet kalt R5, på en produksjonsinnretning på norsk sokkel.
R5-kjetting har svært høy flytspenning og gjør at dimensjonene på kjettingen «bare» er 156 millimeter i diameter.
Les også: Tidenes verste resultater for Hyundai. Sentral årsak: Goliat
80 Gbps datakapasitet
Goliat er også spesielt godt rustet innenfor IT- og kommunikasjonsløsninger.
Det er for eksempel 80 Gbps datakapasitet mellom FPSO-en og land, som er mer enn det som er vanlig. Fiberkabler er lagt i strømkabelen. I tillegg er det radiolinje som backup.
Det trådløse nettverket har 100 prosent dekning og har større kapasitet enn normalen. Det gjør blant annet at det er mulig å ha flere mobile enheter i bruk i felten.
Muligheten for videokonferanse er også bygget ut i større grad. Det er for eksempel mulig med videokommunikasjon mellom flyteren, tankskipene og supplybåtene. Det gir bedre kommunikasjon og reduserer risikoen i kritiske situasjoner.
Mulighetene for integrerte operasjoner er dessuten stor. Alle IT-baserte systemer kan nås og styres fra land.
Les også: Her spør James om olje- og gasskommisjonen vil drikke «fracking-vann»
Strenge oljevernkrav
Myndighetene stilte spesifikke krav til at det skulle gis høy prioritering av oljevern på Goliat-feltet. Goliat-feltet ligger kystnært, med en drivtid for et utslipp på 48 timer inn til kysten. Som et resultat av dette har feltet et state of the art beredskapssystem på plass.
Systemet gjør det mulig å oppdage små og store forekomster av oljesøl uavhengig av lys-, vind- og solforhold i området, beregne tykkelsen på oljesølet og estimere i hvilken retning det driver.
Informasjonen som samles inn kan deretter enkelt deles mellom ressurser offshore og på land, andre operatører og myndighetene.
Hver bunnramme har to ulike sensorer. En som måler lyd, og en som måler endring i elektrisk ledningsevne ved utslipp, i tillegg til systemer i stigerørene som merker trykkfall.
Les også: Martin Linge har allerede gått på milliardsmell. Nå går det mot nye Korea-utsettelser
Bruker fiskebåter
Når et utslipp først har skjedd, har Goliat-feltet en rekke systemer på plass for å overvåke et utslipp. Det er god tilgang på satellitter, bedre enn lenger sør på sokkelen, og tilgang til statlig overvåkingsfly og til helikopter, begge med infrarødt kamera og ulike radarsystemer.
FPSO-en har også infrarødt kamera i tillegg til oljedetekterende radar. Det samme har de to støttefartøyene. De har dessuten bøyer som kan settes ut i utslippet og vise bevegelsene til oljen.
Begge støttefartøy, Esvagt Aurora og Stril Barents, er nybygget og designet spesielt for Goliat-feltet. Begge har omfattende oljevernberedskap om bord. Til sammen har Goliat-feltet seks Nofo-systemer tilgjengelig.
For Goliat-feltet er det også inngått en avtale med omkring 30 fiskebåter i Finnmark, som er en del av beredskapen for kystsonen. Avtalene administreres av Nofo. Mannskapet på fartøyene har opplæring og trening i oljevernberedskap. Det er første gang fiskebåter blir brukt i en kontraktsfestet gruppe på permanent basis på norsk sokkel. Eni har hentet inspirasjon fra Alaska til denne løsningen.
Goliat-feltet har også en mobil innsatsenhet som teller rundt 40 personer, som skal ta seg av frittflytende olje som når strandsonen. Det er et helt nytt konsept, som er unikt for Goliat.
Teknisk Ukeblad er til stede i Hammerfest fredag. Følg med på tu.no for alt det siste om Goliat-ankomsten.
Les også: Splitter nye Gudrun fikk helidekk fra Kina. Nå har det slått sprekker
