For nesten halvparten av arbeidstakere er kollegenes negative holdninger til jobb den største kilden til irritasjon.
Det viser en svensk undersøkelse gjennomført av eiendomsselskapet VasaKronan. 2036 svensker mellom 18-65 år som arbeider på kontor har svart.
Her er andre irritasjonsmomenter:
- Irriterer seg over kollegenes negative holdning til jobben - 48 prosent
- Ikke gjør rent etter seg selv på toalettet - 42 prosent
- Smisker med sjefen - 33 prosent
- Ikke leverer resultater - 33 prosent
- Grupperer seg mot andre - 31 prosent
- Prater høyt i telefon - 25 prosent
- Kommer uforberedt på møter - 24 prosent
- Kolleger som lukter svette - 23 prosent
- Prater høyt - 21 prosent
- Aldri roser andre - 16 prosent
Les også: En av tre ansatte er misfornøyd med sjefen
Ventilasjon og lydnivå
1 av 4 kan ikke jobbe uforstyrret på kontor. I åpent landskap er tallet oppe i 44 prosent.
43 prosent av de som svarte på undersøkelsen jobber på eget kontor, mens 27 prosent sitter i åpent landskap. 24 prosent deler kontor sammen med 2-5 personer.
Åpent landskap er mest vanlig i næringer som bank og økonomi, data og IT, transport og logistikk.
Nesten halvparten av dem som svarte irriterer seg aller mest over ventilasjon, mens 24 prosent sier at det allmenne lydnivået er aller mest irriterende.
Andre irritasjonsmomenter på kontor er:
- Ergonomisk feilaktige møbler - 19 prosent
- Sollyset - 17 prosent
- Dårlig mobildekning - 16 prosent
- Mobiltelefonsignaler - 13 prosent
- Belysningen - 13 prosent
- Dårlig lukt i lokalet - 12 prosent
- Naboer - 10 prosent
- Trafikken utenfor - 5 prosent
- Lyd fra toalettet - 4 prosent
Les også: Dette er lunsjpausen som gir deg mest energi
Planlegge bedre
Man bør sette arbeidsoppgaver først, og så planlegge utformingen av kontor hvor disse oppgavene skal jobbes med, mener Knut Inge Fostervold ved Psykologisk institutt, Universitet i Oslo.
– Skal du jobbe med noe som krever mye konsentrasjon passer ikke det å sitte i åpent landskap. Jobber du med noe som krever utstrakt samarbeid med kolleger, vil cellekontorer være en dårlig løsning, sier Fostervold.
Han sier at dessverre planlegger man i praksis først kontorutformingen, og så hva som skal jobbes med der etterpå.
– Selv om man har god dokumentasjon og forskning, så gjør man altså det motsatte av det som blir anbefalt.
Les også: Dette er tegn på at du kan miste jobben
Klager på støy
Han har forsket på sammenhengen mellom fysiske miljøfaktorer og psykologiske mekanismer.
– I åpent kontorlandskap klager de fleste over støy, som telefoner som ringer og ingen svarer, samtaler og kontormaskiner. Mangel på skjerming av kontorplasser og bevegelser i lokalet skaper forstyrrelser som folk klager over.
Også ventilasjonsstøy bidrar til at det er vanskelig å konsentrere seg.
Fostervold forklarer at det er flere grunner til at man velger å innføre åpne kontorlandskap. En av dem er at det er flere enn før som jobber på kontor.
– Før hadde man en stort produksjonsavdeling og så et lite kontor. Nå er det blitt mange kunnskapsbedrifter hvor de fleste jobber på kontor. Kontorkostnadene har blitt betydelig større enn tidligere.
Den andre årsaken er ønsket om at åpent kontorlandskap skal bidra til mer kreativt samarbeid og innovasjon.
Les også: Slik gjør du deg attraktiv på LinkedIn
– Kontorlandskap er en fiks arkitektidé
Truls Gjestland fra Sintef er en av de mest ledende forskerne på støy. Han sier at åpne landskap aldri skulle vært laget.
– Kontorlandskap er funnet opp av noen arkitekter med fikse ideer og arbeidsgivere som tror de kan få inn flere medarbeidere på mindre areal.
Han sier at Arbeidstilsynets anbefaling om maks støy er på 45 dBA, den høyeste times ekvivalentnivå i løpet av dagen.
– Den anbefalingen på arbeidsplasser der det kreves høy konsentrasjon, og mulighet for uanstrengt samtale kan du bare glemme, sier Gjestland til Teknisk Ukeblad.
Han sier at det er enda verre på skoler.
– De fleste unger har ikke en sjanse til å lære skikkelig med den bakgrunnsstøyen som det blir i et åpent landskap.
Gjestland forteller at åpent landskap har vært en del av en stor diskusjon ved revisjon av Norsk standard 8175 om lydforhold i bygninger.
– En del av oss ville ha med en passus som sa at med et åpent kontorlandskap er det ikke mulig å oppfylle intensjonen til loven om "universell utforming". Folk med noe hørselstap får raskt store problemer med å kommunisere.
Les også: Så mye betyr karakterene for lønna
Sammenheng sykefravær
Britt Lundqvist, utviklingssjef i Vasakronan, som står bak undersøkelsen, sier er at de ikke har undersøkt sammenhengen mellom sykefravær og kontorutforming.
– Men det finnes mye annen forskning som viser at det er tydelig sammenheng mellom ulike valgmuligheter og hvor bra man føler seg. Jo større muligheter en har til å påvirke sin arbeidssituasjon, jo bedre føler man seg, sier Lundqvist til Teknisk ukeblad.
Les også:
Disse sjefene tjener aller best
