Kongsberg: De 11 studentene som har hospitert hos FMC de siste ti ukene er en sjelden rase. De har nemlig klart å utkonkurrere over 500 andre som søkte på stillingene i FMCs sommerprosjekt i år.
Og om utvelgelsesprosessen var vanskelig, var ikke utfordringen de fikk innenfor konsernets vegger lettere. Oppgaven var nemlig å utvikle et konseptdesign for en subseainstallasjon som skal kunne brukes i arktiske strøk, gjerne under isdekke.
Strategisk
Oppgaven er ikke gitt uten et visst henblikk på at oljebransjen beveger seg stadig lenger nord, til dypere vann langt fra land og til områder der værholdene mildt sagt er ugjestmilde.
Tar man med i regnestykket at utstyret skal stå i områder der infrastruktur mangler, altså være autonomt og fungere uten hjelp fra plattformer og skip, ble det raskt klart for studentene at de ikke kom til å tilbringe en sommer på latsiden.
De unge og håpefulle, som kommer fra 10 forskjellige universiteter verden rundt, mener de nå har kommet fram til en løsning som kan fungere, både teknisk og økonomisk. I dag presenterte de den for ledelse og andre interesserte som flokket seg sammen på auditoriet i hovedbygget i Kongsberg.
Les også: Denne kan inneholde Kongsbergs nye forsvarsteknologi
Lager strøm i området
Studentene har blant annet kommet opp med et konsept for å lage strøm lokalt på havet for å slippe å legge ut lange strømkabler. Dette skal de gjøre ved hjelp av to ting: En kite-lignende struktur som utnytter de saktegående havstrømmene på havbunnen og to bøyer som bruker bølgekraft til å generere energi.
Den førstnevnte løsningen, kiten, skal bevege seg i et åttetallsmønster og dermed utnytte de saktegående strømmene i det arktiske farvannet.
Denne løsningen kan etter studentenes beregninger generere 250 kW på havstrøm på 0,25 meter i sekundet og 1000 kW på 0,5 meter i sekundet.
Løsningen med to bøyer innebærer at de beveger seg relativt til hverandre. Med andre ord: Når en bøye går opp, går den andre ned i takt med bølgene. Denne metoden regner de med skal generere 300 kW.
LEDER: Kongsberg Gruppen er viktig for Norge
Flere konsepter
Studentene har også utviklet et brønnhodestabiliseringssystem de mener kan løse utfordringen med permafrost. Frosten er utbredt i arktiske strøk og gjør det utfordrende å utvinne olje og gass. I eksemplet til studentene viste de til at brønnhodet gjerne kan holde 120 grader, mens permafrosten holder –10 grader.
De argumenterer med at frosten må holdes frossen under oljeproduksjon for å unngå komplikasjoner. Dette skal de blant annet få til ved hjelp av termisk beskyttelse og et kjølesystem med flytende ammoniakk.
De hevder løsningen skal være miljøvennlig, effektiv, gi mulighet til å kontrollere temperaturen og være tilpasset flere forskjellige grunnforhold.
I tillegg har studentene kommet opp med et varmepumpedesign som skal trekke varme ut av vannet på havbunnen og varme opp rørledninger, blant annet ved hjelp av ammoniakk.
De har også utviklet en varmeveksler som skal kunne frakte varme effektivt og kunne stå bedre i mot korrosjon og erosjon enn eksisterende løsninger, blant annet ved bruk av et titandekke.
Les også: Dette er de viktigste teknologiske milepælene på sokkelen
Skal være kostnadseffektivt
Økonomien i prosjektet har selvsagt blitt evaluert. Studentene så på Johan Castberg-feltet og sammenlignet hva det ville koste å forsyne dette feltet (som ennå ikke er utbygd) med kraft fra land. Konklusjonen ble at løsningen deres kommer til å koste 46 øre per kW, mot 62 øre per kW for kraft fra land.
Les også: Norsk AUV kan endre bransjen
Imponert
Brede Thorkildsen, som til daglig jobber som overingeniør i forsknings- og utviklingsavdelingen til FMC og har fulgt opp studentene gjennom hele prosjektet, er svært fornøyd med sluttresultatet.
– Alle teknologiene de har kommet opp med har et stort potensial. De kan løse utfordringer i en etter hvert ganske moden olje- og gassindustri. De teknologiske barrierene finnes egentlig ikke, men man trenger god engineering for å få disse tingene til å fungere godt. Det skal være mulig, sier han.
– Jeg er veldig imponert over det arbeidet de har gjort her. Vi har screenet mange hundre søkere, så jeg visste at de vi fikk inn til slutt var godt materiale. Litt av hemmeligheten er å la dem være ingeniører og få dem til å gjøre den jobben ingeniører skal gjøre. Da blir det bra. I tillegg gir det jo oss fire som har vært mentorer i dette prosjektet svært mye tilbake, i tillegg til at det har vært oppfriskende, sier Thorkildsen.
Les også: Kongsberg Maritime får finsk konkurrent på dynamisk posisjonering
Fornøyde
Prosjektleder Stine Somby Flågan (26), som nettopp har fullført graden sin ved NHH i Bergen, lærte mye i de ti ukene hos FMC.
– Vi har fått veldig god hjelp, og det har ikke vært et eneste nei å få. De som har hatt de mest tekniske oppgavene har alltid funnet folk som har kunnet hjelpe med kompliserte aspekter. Jeg har ikke teknisk bakgrunn, men jeg fikk svært god opplæring fra starten slik at jeg endte opp med å få god innsikt i dette, sier hun.
Nara Moripen (24) tar siste året av sin bachelorgrad ved European Business School i London. Hun hadde ansvaret med å vurdere lønnsomheten i prosjektet og kunne godt tenke seg å komme tilbake til FMC for å gjøre noe lignende.
– Det jobber prosjektledere og forretningsutviklere her, og jeg ser på FMC som en fremtidig arbeidsplass. Det er også gode internasjonale muligheter, noe jeg synes er interessant. Jeg har i alle fall fått smaken på dette og kommer sannsynligvis til å jobbe et sted der kjernevirksomheten er teknologi, sier hun.
Les også:
Her er det nye Kongsberg-missilet for første gang montert på et norsk kampfly
