BYGG

Dette kan bli Norges første industrikai av tre

Trekai: Skissen viser hvordan en trekai kan se ut. Kaia på bildet skal tåle 40 tonn aksellast fra tømmertransport og en punktlast på 25 tonn. For bare få år siden ville betong vært en selvfølge, men nå blir tre et alternativ.
Trekai: Skissen viser hvordan en trekai kan se ut. Kaia på bildet skal tåle 40 tonn aksellast fra tømmertransport og en punktlast på 25 tonn. For bare få år siden ville betong vært en selvfølge, men nå blir tre et alternativ. Bilde: Elisabeth Rodrigues og Tormod Dyken
10. mars 2014 - 11:24
Vis mer

Trekai. Ordet får en umiddelbart til å se for seg en småbåtkai, eller en liten brygge i en kystby.

Nord-Hordaland skogeierlag er i ferd med å velte det bildet. Skogeierne trenger ny utskipingskai på Lindås, for store mengder tungt fersk tømmer. Den vil de helst ha i tre i stedet for betong.

Prosjekteringen er nå ferdig, og fire entreprenører har levert pris på kaia som er en utvidelse av en 60 meter lang eksisterende kai, i tillegg kommer 15.5 meter ny utstikker. Bredden er 12,5 meter.

De vil ha fra drøyt 18 millioner til drøyt 20 millioner kroner for jobben.

Dyrere enn forventet

I skogeierlaget mener de det er to til tre millioner mer enn forventet. Sannsynligvis har entreprenørene lagt godt på for usikkerhet.

Dette blir den første trekaia i Norge som skal tåle lastene fra digre tømmerlaster og tunge kjøretøy.

– Ja, det er jo ingen som har bygd noe slikt før, de har nok lagt på, sier Øystein Sørli i rådgiverselskapet Sørli AS, som har prosjektert kaia.

Det er Tormod Dyken som har gjort mesteparten av prosjekteringen. Han sier at de nå vurderer om noe kan spares ved å skifte tverrbærerne til stål.

– De må i tilfelle rustbeskyttes ganske grundig. For tre er ikke salt noe problem. Men etter hvert tror jeg tre vil kunne konkurrere mot betong også prismessig.

Les også: Det beste impregneringsmiddelet blir forbudt

Kamp mot motforestillinger

Dyken sier at de ønsker å bekjempe to sterke motforestillinger mot tre som konstruksjonsmateriale. Det ene er at tre ikke er så sterkt som stål og betong, det andre er at tre råtner.

En slik kai skal tåle ganske tung belastning, se faktaboks. Tverrbærerne er 60 cm høye og 200 cm brede.

– Tre har omtrent den samme trykk- og strekkfastheten som betong. Svakheten til tre er motstand mot skjærkrefter, det kompenserer vi for med bredden.

Over disse kommer et dekke bygget opp av 10 x 40 cm limtrelameller. Ytterst er det lameller som måler 110 x 40 cm.

Det er to grunner til det valget. Det ene er at det må til for å gi tilstrekkelig feste for pullerne langs kaikanten.

Den andre er at det gir mulighet for å felle festet og enden av spennstengene inn i treverket, og så dekke til. Dermed er de godt beskyttet mot fukt.

Dyken forteller at ved en dekketykkelse på 300 mm vil en spennlaminert plate med limtrelameller i fasthetsklasse GL32c gi omtrent samme bøyestyrke som en betongplate med fasthet B50, og uten spennarmering.

– Spennstengene må beskyttes. I tillegg til forsinking bruker vi fettinnsprøytning. På landsiden er de festet i betongmuren.

Les også: – Vi får inn tegninger av trebruer som ser ut som betongbruer

Sterk: Tre er sterkt. Kjøllsæterbrua, som er verdens sterkeste trebru, er dimensjonert for å tåle vekten av 715 tonn trafikklast, i tillegg til betongdekket på 970 tonn. Egenlasten til trekonstruksjonen er 135 tonn, dette bærer en total last på 1820 tonn.
Sterk: Tre er sterkt. Kjøllsæterbrua, som er verdens sterkeste trebru, er dimensjonert for å tåle vekten av 715 tonn trafikklast, i tillegg til betongdekket på 970 tonn. Egenlasten til trekonstruksjonen er 135 tonn, dette bærer en total last på 1820 tonn.

Eikeplank som slitelag

Over dekket legger Dyken et lag Topeka-membran. Den membranen dekker også betongmuren og hindrer dermed vann i å trenge inn mellom dekket og betongen. Som slitelag på toppen blir det brukt eikeplanker, 2 x 6 tommer.

– De skrus fast i dekket gjennom membranen. Den er så elastisk at den tetter rundt skruene. Når det blir varmt kan membranen bli presset opp mellom eikeplankene, da vil det fremstå omtrent som et skipsdekk.

Ideen til å benytte eik kom også fra skipssiden. Eik er mye brukt på dekkene på offshore supply båter. Det har også overbevist Dyken om at eik som slitelag er minst like godt som betong.

– De største skadene blir forårsaket av grabben som løfter tømmeret. På betong slår de rett som det er løs store stykker. Eik tåler dette bedre, dessuten er det enkelt å skifte bord om de blir skadd.

Les også: – Det beste brudekket skal forbys uten at grunn er oppgitt

Mulig statsstøtte

Statens Landbruksforvaltning har støtteordninger som kan gi opp til 80 prosent av skogeiernes investeringskostnader til kai.

Skogeierlaget har søkt om slik støtte, før avgjørelse foreligger blir det ikke tatt noen avgjørelse om det blir ny kai. Torleif Terum i Landbruksforvaltningen forteller at de regner med å ha klar en avgjørelse i løpet av neste uke.

Det er til sammen fem kaier som kjemper om støttemidlene. Ingen av de øvrige er trekaier.

– Det er et moment at kaia på Lindås er av tre, men det gir ingen sterke føringer. Vi har ikke anledning til å legge avgjørende vekt på materialbruk, sier han.

Les også:

Dette tauet er sterkere enn skuddsikre vester

Dette er verdens letteste materiale

Her finner de råstoffet til fremtidens supermateriale  

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.