Nettet i Norge trenger oppgraderinger til milliarder av kroner. Men elkraftlaben til Sintef Energi har ikke kapasitet til mer enn 200 kV.
– Det kan sammenliknes med en brannbil fra 1950-tallet, sier Inge Gran, administrerende direktør i Sintef Byggforsk.
Elkraftlaboratoriet på Gløshaugen ble bygget i 1986 og kan ikke håndtere spenninger over 300 kV. Nå vil Gran ha et nytt og moderne laboratorium.
Ny tomt
Prosjekteringen er kommet langt, entreprenører jobber hardt med tilbud, og leveringsfristen er 6. februar.
– 11 entreprenører har bedt om underlagsmaterialet. Vi håper vi får i hvert fall fem eller seks tilbud, sier laboratoriesjef Rolf Hegerberg.
Det nye laboratoriebygget blir flyttet ut fra Gløshaugen, sannsynligvis til en tomt Statnett eier. Det foreligger en intensjonsavtale mellom Sintef Energi og Statnett.
Det er for trangt på Gløshaugen, og transport byr allerede på vanskeligheter. Det gamle laboratoriet kan da frigjøres til annen forsknings- og undervisningsaktivitet.
– Vi har i en årrekke hatt et godt samarbeid med Sintef og NTNU, og nå vil vi videreutvikle dette. Lokalisering av anlegget på Statnetts tomt på Strinda, tett ved vårt trondheimskontor, bidrar ytterligere til dette, sier Gunnar Løvås, konserndirektør i Statnett.
Les også: En feil her vil true hele Nordens strømforsyning
Trykk og spenning
Det meste av bygget blir et ordinært industribygg, totalt 5000 m2 med en høyspenningshall som måler 24x30 meter og får en høyde på 20 meter.
I tillegg til høyspentdelen får bygget en egen avdeling for prøving av utstyr for subsea-installasjoner. Der skal forskerne kunne kombinere høyt trykk med høye spenninger og strømmer for utprøving av materialer og komponenter.
– Det blir et av svært få i Europa som kan kombinere høy spenning og subsea-prøvefasiliteter, men ellers blir det et middels stort moderne laboratorium som det finnes flere av, sier Hegerberg.
Faradaybur
God jording og skjerming er helt sentralt for et laboratorium av denne typen. Endelig løsning blir valgt i samarbeid med entreprenørene, men Hegerberg ser for seg en løsning der det er langt flere jordspyd enn vanlig.
– Vi gjør forsøk med lynimpulser, og det fører til veldig store strømmer som må finne sin vei tilbake. Så gulvet i hallen blir returstrømvei for raske strømtransienter. Under gulvet legger vi et koppernett, sannsynligvis i strekkmetall som vi også kopler mot veggene. Innvendig blir veggene kledt med metall.
.png){kind=logo}
Dermed blir høyspenthallen et faradaybur der verken elektriske eller magnetiske felt kan komme ut eller inn.
Les også: Vil eksportere overskuddskraft som hydrogen
Beslutning i mars
Gran håper på en investeringsbeslutning på et styremøte i mars.
– Vi tar investeringen på egen kappe, vi har ikke søkt Forskningsrådet eller andre om midler, det ville tatt for lang tid, sier Gran.
Hegerberg håper at forberedende arbeider på tomta kan starte allerede rett over sommeren.
– Det er kanskje litt optimistisk, men vi er i samtaler med kommunen, og vi håper det går bra, sier han.
– Vi skal gjøre vårt for å bidra til at denne tidsplanen kan holdes. Fysisk samlokalisering kan gi mange og uante nye muligheter, sier Løvås.
Løvås mener det planlagte laboratoriet vil kunne bidra til å løse nasjonale energiutfordringer.
– Det innebærer økte muligheter til å teste ut nye og innovative teknologiske løsninger. Det vil kunne være viktig i arbeidet med å realisere undersjøisk kraftoverføring til og fra norsk kontinentalsokkel, og med tanke på elektrifisering av offshoreinstallasjoner og dermed en renest mulig utvinning av olje og gass. Alt dette vil bidra til en mer klimavennlig energiforsyning, sier Løvås.
Les også:
Danmark er helt avhengig av strømimport
– Kraftsystemet må ikke bli lavterskel-tilbud for terrorister
