Ventetiden har vært lang og diskusjonene har gått høylydt. I dag kom Rambølls anbefaling om hvordan fremtidens NTNU bør se ut.
Konsulentene råder Regjeringen til å kvitte seg med Dragvoll og satse på ett stort universitet i sentrum av byen, med tradisjonsrike Gløshaugen som anker.
Rambøll har regnet ut at et alternativ hvor man beholder både Gløshaugen og Dragvoll er to milliarder kroner billigere for samfunnet.
Utrederne mener imidlertid det er så mange fordeler med en kompakt og samlokalisert campus at ekstrakostnaden lar seg rettferdiggjøre.
Problematisk med Dragvoll
Situasjonen har blitt stadig mer kritisk for NTNU. Universitetsbygningene i Trondheim er spredt rundt i byen, men flesteparten ligger enten på Dragvoll eller Gløshaugen.
Universitetet har hatt et ønske om mer tverrfaglig samarbeid. Da er det problematisk at humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag har holdt til ute på avsidesliggende Dragvoll, mens teknologifagene har vært på sentrale Gløshaugen.
Fredag morgen la NTNUs såkalte visjonsgruppe frem sin rapport som peker i samme retning som regjeringens utredning.
Rambøll mener bygningsmassen heller ikke tilfredsstiller dagens krav og standard til et moderne universitet.
Dragvoll har 20 bygninger. Anlegget har for lite areal i forhold til dagens aktivitet, og «tilstanden på bygninger og arealenes funksjonalitet er ikke i samsvar med behovet”.
Gløshaugen har på sin side rundt 45 bygninger. De eldste er i hovedsak bygd i perioden 1910 til 1924. Flere av bygningene bærer preg av slitasje etter langvarig bruk og har et betydelig vedlikeholdsetterslep.
Les også: Her er de beste hodene fra NTNU
Skal holde i 50 år
Tanken er at et «nytt» universitet skal kunne stå ferdig innen ti år. Deretter må det kunne være rigget til å vare i minst 50 år til.
Rambøll skulle ifølge oppdraget utrede tre konsept for fremtidens NTNU.
- En delt løsning som viderefører og utvikler dagens fysiske struktur med omtrent halvparten av studentene på henholdsvis Gløshaugen og Dragvoll, men fellesfunksjonene og teknologilaboratoriene ved Gløshaugen.
- En kompakt løsning som samler storparten av undervisningen og studentene ved Gløshaugen slik at gangavstander mellom ulike undervisningsarenaer blir kortest mulig.
- En byintegrert løsning som samler storparten av undervisningen og studentene ved Gløshaugen på en slik måte at universitetsområdet utvikles i retning bydelene fra Lerkendal via Øya til Midtbyen.
Konsulentene endte opp med å anbefale en blanding mellom de to urbane konseptene.
Les også: Dette er landets mest fornøyde ingeniørstudenter
Mange fordeler
Mens mange av de ansatte ved NTNU er skeptiske til merkostnaden ved samlokalisering, mener både studenter, kommune, fylkeskommune og samarbeidspartnere at en mer bynær, og samlokalisert skole er den beste løsningen.
.png){kind=logo}
Studentene peker på muligheten til å bo sentralt, og ønsket om sykkelavstand til alle forelesninger.
Ved et møte med Studenttinget på NTNU kom det frem at studentene er opptatt av at dagens todelte campusløsning er et hinder for felles identitet blant studentene, og at de mener dagens avstand mellom Gløshaugen og Dragvoll er en barriere mot å ta flere fag på tvers av campus.
– Det vil være mange fordeler ved å samle campus og gå bort fra dagens løsning. Ved å samle campus vil studentene få en NTNU-tilhørighet, fremfor campustilhørigheten de har i dag. Dagens løsning er med på å splitte studentmiljøet, sier leder av studenttinget Elena Slydal.
Rambøll skriver at en todeling viderefører en situasjon hvor cirka 10.000 studenter har sitt lærested relativt langt fra bysentrum med begrensede kommersielle og sosiale tilbud.
Konseptet gir ingen forbedring i forhold til miljø eller reisetid.
Les også: Dette kludrer til drømmen om «nytt» NTNU
Mer levende by
Kommunen ønsker at NTNU skal bidra til en mer levende by, og mener en større campus på Gløshaugen-området vil ha effekt på hele byutviklingen i Trondheim.
Mens Fylkeskommunen mener det er viktig med en løsning som gir minst mulig transportbehov i sentrale deler av byen.
Videre er både samarbeidspartnere, skoler og næringslivet for en samlet, bynær lokalisering av campus.
Næringsforeningen mener en samling av miljøer vil gi en bedre synlighet og identitet for universitetet og byen. Mens NHO Trøndelag mener en sterkere fysisk samling av fagmiljø på NTNU vil føre til et sterkere tverrfaglig samarbeid.
Begrensende plassmangel
Rektor ved NTNU, Gunnar Bovim, var tilstede under fredagens presentasjon av rapporten. Men ønsker ikke å kommentere anbefalingene.
– Det er Kunnskapsdepartementet som eier KVUen, nå vil vi bruke tid på å lese gjennom den, og ta stilling til den over sommeren, sier han.
Bovim, som er relativt fersk ved NTNU, har helt siden han startet trukket frem utvidelsen av campus som en av sine viktigste saker.
– Det er trangt på Dragvoll. Mangelen på plass er begrensende for all virksomhet på campus, sier han.
Ifølge rektoren er det avgjørende at skolen utvides raskt.
– Bedre plass er avgjørende for videre utvikling av NTNU. Derfor må vi raskt bli enige om konsept og om pris, sier han.
Taus minister
Utredningen vil nå bli kvalitetssikret av andre konsulenter i en såkalt KS-rapport. Kunnskapsdepartementet vil ta en endelig beslutning i løpet av 2014.
Også Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen er svært forsiktig med å si noe som helst om hva han så langt tenker vil være den beste løsningen.
– Jeg takker for rapporten og merker meg at Rambøll anbefaler en samlokalisert løsning for fremtidig utvikling av universitetet. KVU-rapporten skal nå gjennom en ekstern kvalitetssikring. Regjeringen vil først ta stilling til valg av konsept etter at denne kvalitetssikringa er gjennomført. Jeg tar sikte på at Regjeringen kan gi en tilbakemelding til NTNU og innbyggerne i Trondheim mot slutten av 2014, sier Røe Isaksen i en pressemelding.
Kommunikasjonsavdelingen i departementet melder at dette er det han foreløpig kan si til Teknisk Ukeblad.
Dette er ifølge Rambøll fordelene med en bynær løsning i stedet for en todelt løsning med videreføring av Dragvoll og Gløshaugen.
| Mål | Måloppnåelse | Kommentar |
| Forskning | ++ | Løsningen vil legge til rette for samarbeid mellom ulike fagdisipliner, og utvikling av møteplasser. Større andel ny bygningsmasse vil åpne for at noe større andel av kontorer og omgivelser blir mer funksjonelle. |
| Utdanning | +++ | Løsningen vil legge til rette for at studieprogrammer kan settes sammen mer tverrfaglig. Med maksimal gangavstand på 15 minutter mellom alle deler av campus vil det bli lettere å ta fag på tvers av studieretninger. Samtidig oppnås en bedre forbindelse mot det medisinske fakultet og St. Olavs hospital samt Høgskolen i Sør-Trøndelag |
| Innovasjon | ++ | Løsningen vil legge til rette for samarbeid mellom ulike fagdisipliner, utvikling av flere møteplasser mellom næringsliv, forskere og studenter. Konseptet har derfor et større potensiale til å bidra til økt innsikt i mulighetene på tvers av fagmiljøene og legge til rette for interaksjon med næringslivet i tillegg til et større potensiale for dannelsen av sosiale nettverk mellom aktørene. |
| Formidling | ++ | Løsningen gir realisering av et nytt senter for samling av arkitektur, musikk og kunst ved Høgskolebakken og tilrettelegger en ny arena for formidling av arkitektur, kunst og musikk i nær kontakt med byen. Løsningen gir også en forsvarlig lagring av Vitenskapsmuseets samlinger og et nytt vitensenter. |
| Studiemiljø/studentmiljø | ++ | Løsningen vil gi en bynær campus som legger til rette for en bedre integrering med flere tilbud til studentene i form av serveringssteder, handel m.m som oppfattes attraktivt |
| Miljø | ++ | Kortere avstander mellom bolig, campus og andre gjøremål, medfører kortere reiselengder og betydelig større andeler gang- og sykkeltrafikk for ansatte og studenter som i dag er på Dragvoll. Kollektivtilbudet blir bedre, noe som også gir økt kollektivtrafikk og redusert bilbruk. Det kan føres en strengere parkeringspolitikk ved Gløshaugen enn det som vil være tjenlig for Dragvoll. |
| Logistikk | +++ | Løsningen vil gi en merkbar reduksjon i reisetid for studenter som skal til og fra campus. Løsningen gir muligheter for en mer effektiv transport av mennesker og varer internt på campus. |
| Samspill med byen | ++ | Løsningen gir et sentrumsnært universitet som gir muligheter for å åpne seg mot byens befolkning og bli integrert i byen. Utformingen med flere akser ned mot Elgeseter gate bidrar til å skape forbindelser som reduserer avstanden fra campus til resten av byen. |
| Fleksibilitet | Løsningen vil gi god fleksibilitet i form av muligheter til flytting og omrokering av fagmiljøer over tid. |
Les også:
Fire grunner til at lederkurs er bortkastet tid
