Tidligere i oktober la forskningsskipet RV Melville ut på tokt i Stillehavet med 33 forskere om bord.
Formålet deres er å kartlegge miljøkonsekvensene av utvinning av såkalte mangannoduler.
Disse nodulene blir nemlig fanget opp med trål, noe som naturlig nok påvirker resten av det marine miljøet der nede.
– Vi skal gjøre en forundersøkelse som kreves av den internasjonale havbunnsforvaltningen før noen utvinning av noduler får skje, sier forsker Thomas Dahlgren i Uni Research, som er med på toktet.
Forskningsskipet skal være ute i to uker, men prosjektet i sin helhet skal vare i fem år og er finansiert av amerikanske Lockheed Martin.
Verdifullt
Mangannoduler er klumper av svært rik metallmalm og er omtrent på størrelse med poteter. De inneholder mellom 15 og 30 prosent mangan, 7 til 15 prosent jern og flere andre verdifulle grunnstoffer som kobolt, nikkel og kobber.
Det er manganet som er mest verdifullt, spesielt for stålindustrien.
Hvis man bruker det som legeringstilsetning øker både stålets styrke, seighet og varmebehandlingsegenskaper.
Les også: Her finner de råstoffet til fremtidens supermateriale
Store forekomster
I 1981 beregnet Alan Archer ved Londons geologiske museum at det ligger rundt 500 milliarder tonn noduler spredt rundt på havbunnen.
De utvinnbare ressursene er trolig mye mindre, men at man snakker om verdier for flere milliarder kroner er utenfor enhver tvil.
Miljøforskning
Problemet er bare at man fremdeles ikke har funnet noen god måte å utvinne de potetstore klumpene.
Det er her Lockheed Martin kommer inn, som mener de kan klare dette. Men først og fremst skal altså forskerne sjekke livet på havbunnen før selskapet får gå videre med planene sine.
Les også: Slik skal de utvinne kraft fra varmen i havet
Vanskelig
Undersøkelsene til RV Melville blir gjort i det sentrale Stillehavet rundt verdens rikeste mangannodul-forekomster.
Det er en stor utfordring.
– Våre to uker rekker bare til å skrape på yttersiden. Det er som å forsøke å oppdage et område så stort som Østfold og Vestfold til sammen, bare utrustet med spann og lodd fra en luftballong som befinner seg over skyene, sier Dahlgren i Uni Research.
– Det at vi av og til får et glimt av hvordan det faktisk ser ut der nede på bunnen, med bilder fra ROVen, er en fantastisk hjelp for å kunne forstå biologien i dette miljøet, sier miljøforskeren.
Video: Se hvordan de styrer ROV-en fra land
Rekker ikke over alt
Forskningsskipet bruker en altså en fjernstyrt undervannsfarkost (ROV) på 4000 meters dyp som sender livevideo og tar prøver med sine to fjernstyrte armer.
Men selv med jobbing døgnet rundt er det mye forskerne ikke rekker over.
– Områdene som er tenkt til utvinning er cirka 75 000 kvadratmeter, og det finnes et trettitalls slike områder i det sentrale Stillehavet. Vi skaffer oss et bilde av hvilke dyr som finnes her og om det er samme dyr i alle områdene eller om det varierer i tid og rom, sier Dahlgren.
– Vi undersøker alt fra bakterier og ormer som ikke går an å se med det blotte øyet, til fisk som er over en meter lange. Vi måler også noe så elementært som hvor dypt det er, sier han.
Les også:
«Det mest fantastiske materialet menneskeheten noen gang har fått tilgang til»
