Den nye direktøren i Microsoft Norge, Michael Jacobs, har sittet ved rattet siden 1. september i fjor. Etter elleve år som norges- og nordensjef i Dell, havnet han i det store programvaremoderskipet.
Nå vil han bruke seg selv, selskapet han leder, og resten av it-bransjen til å få fart på Norge.
Vi har det som skal til for å gjøre landet vårt mer produktivt, mener han. Vi har den tekniske kunnskapen og er gode til å utvikle. Vi er teknisk uredde, vi boltrer oss i dingser og er kanskje de flinkeste i verden på sosiale medier. I tillegg har vi bedrifter som Telenor som kan bidra både hjemme og ute.
– Her i landet sliter vi selvfølgelig med mange av de utfordringene andre også gjør, men med vårt utgangspunkt, burde vi ha mulighet til å bygge løsninger raskere og bedre enn andre land. Det vil ikke bare gi oss selv et hopp i produktivitet, men også produkter vi kan eksportere, sier Jacobs.
Les også: Dette er teknostudentenes drømmearbeidsgivere
Peker på Altinn
– Se på Altinn. De fleste husker noen startvansker, men det er historie. Faktum er at Altinn er en suksesshistorie for offentlig IT. Det er en banebrytende løsning, og delegasjoner fra mange land kommer hit for å se på og hva som er mulig å få til med en felles nasjonal satsing. Slikt bør vi gjøre mer av, sier Jacobs.
Microsoft-direktøren med det engelskklingende navnet er helnorsk. Navnet fikk han fra sin amerikanske far, men han vokste opp i Norge hvor han bodde til han var ferdig på videregående.
Så bar det til farens hjemland hvor han studerte og ble siviløkonom ved California Lutheran University of Los Angeles.
Les også: Sjekk den kanadiske ingeniørens «guide til nordmenn»
Amerikainspirert
Siden han entret arbeidslivet etter studiene, har Jacobs tilbrakt de fleste årene i amerikanske bedrifter. Det har satt sine spor.
Han mener nordmenn og europeere ellers har mye å lære av amerikansk pågangsmot og salgskultur.
Den første jobben fikk han i USA. Han fikk lov å jobbe i en tid i USA før oppholdstillatelsen tok slutt. Det var i en periode hvor folk bygde sine egne PC-er, og han tilbrakte arbeidsåret hos Calabco som var store på alt fra harddisker til RAM.
– Det var en vekker for en nordmann som er vant til at arbeidslivet tilbyr trygghet. Her var det 10 prosent lønn og 90 prosent bonus. Det var bare å henge i stroppen, ellers ble det ikke til salt i maten. Det er jo mange år siden jeg selv kjente dette på kroppen, men jeg synes jeg ser igjen ståpåviljen i mange norske gründerbedrifter. Det forteller meg at vi har et godt grunnfjell å stå på om vi klarer å samle oss om noen hårete nasjonale mål.
Jacobs første jobb her i landet var hos den fallerte fotokjempen Kodak. Men det var før digitaliseringen satte inn og knuste gullegget deres. Den gangen var det kjemien som gjaldt, og langsynet ble svekket av en kvartalsorientert selskapsøkonomi.
– I dag har vi nettskyen til å ta vare på dokumenter, den gangen hadde vi mikrofilm, og jeg fikk jobbe med akkurat det i noe som kan beskrives som mikrofilmens gullalder. Her lærte jeg også betydningen av bedriftskultur. Den stakk dypt i Kodak, og etter åtte uker på Kodakskolen i Rochester stakk den dypt i meg også. Så dypt at jeg fikk jobbe med å bygge en tilsvarende skole i Stuttgart som skulle lære opp europeerne. Det ble to år i Tyskland med hele familien.
Les også: Terje laget regne-app som ingen forstod
Jobbet norsk
Det norske alibiet fikk Jacobs med fem år i det som den gang het Telenor Global.
– Det skal jeg si deg, understreker han.
– Telenor var noe for seg selv i det norske landskapet den gangen også. Der tenkte de nytt, og de tenkte stort. Riktig stort. Etter å ha vært en monopolbedrift i over hundre år formelig snurret de rundt på hælen og så ut i verden som få andre. Og vi ser jo hvordan det har gått. Jeg fikk være med å bygge nye tjenester og har holdt kontakten med kollegene siden. Vi møtes årlig på julebord.
Les også: Google sliter med å rekruttere nordmenn
Få Norge til neste nivå
Jacobs mener Telenor kan være en motor i nye norske satsinger. Alle i dag trenger et effektivt nett, og nettet er en arena for innovasjon.
– Jeg nevnte Altinn som et vellykket eksempel på hva det går an å få til, men vi har jo en kø av utfordringer. Hvordan skal vi forenkle og forbedre helsesektoren, utdanningssektoren og en rekke andre samfunnsovergripende områder? Vi er jo ikke alene om å slite med slike problemer og ha prøvd ut kostbare løsninger i flere tiår.
Jacobs påpeker at alle land sliter med det samme, og at dette betyr at det er enorme markeder der ute for dem som lykkes nasjonalt.
– Vi snakker jo stadig om hva vi skal gjøre etter oljen. Klarer vi å skape slike nasjonale løsninger, og bygge de miljøene som kan gjøre det, kan det være en del av svaret på hva vi skal gjøre etter at oljealderen tipper nedover. Vi har skapt oss et eget internt slagord for dette som lyder; hvordan løfte Norge til neste nivå?
Det har ikke Jacobs tenkt å gjøre alene. Det vil han invitere partnerne med på, og dem er det mange av.
I tillegg til de 550 som jobber i Microsoft, har selskapet et par tusen partnere i Norge. Fra små utviklingsbedrifter til svære konsulenthus og programvarehus.
– I denne flokken finnes allerede både mennesker og løsninger som trengs for å digitalisere Norge. Software Innovation har laget en plattform som kan digitalisere en hel kommune. Vi har gode aktører på helseløsninger og på mange av de komponentene vi trenger for å skape noe stort, sier Jacobs.
Han mener utfordringen er å samle bedriftene og det offentlige om samme mål og gå i takt.
– Tenk om vi kunne lage verdens beste journalløsning for helsesektoren? Det ville gi oss selv en formidabel produktivitetsgevinst som vi kunne bruke til å gi folk det de faktisk trenger, bedre behandling og helse, men det kunne også skape eksportprodukter.
Les også: Lars Erik hacker seg inn i kundenes datasystemer
Ikke alene lenger
Den tid er over da Microsoft kan herske alene. Det erkjenner Jacobs og han vil bygge en ny digital verden som er uavhengig av dingser og operativsystemer.
– Husk at vi hadde svært høy markedsandel på operativsystemsiden, men det var jo i en tid hvor pc-en hersket uinnskrenket. Slik er det ikke lenger. Nå er vi i en helt annen posisjon og langt mer utfordret, men det gir også mange muligheter.
Han sier at han synes det er bra at mobiler, nettbrett og stadig flere andre dingser har tynnet ut andelen deres.
– Vi trenger variasjon. Det driver innovasjon. Samtidig ser vi også at det aldri har vært flere pc-er enn i dag. Vi har bare så mye mere av alt det andre, sier Jacobs.
Les også: Her får de ansatte tilbud om sluttpakke hvert eneste år
Ny hverdag
IT-sjefene har fått en ny hverdag etter all den nye teknologien fra smarte mobiltelefoner til nettskyene.
– De har sluttet å passe på Exchange-servere, eller er i hvert fall i ferd med å avslutte slike oppgaver og gå over til den nye verden. Om to år er nok slike e-postservere borte fra bedriftene og flyttet til nettskyen, hvor de hører hjemme. Men det store bildet er jo at dette egentlig ikke er noe nytt. Det er bare ny omdreining på automatiseringsskruen vi har levd med i over 200 år, og som eliminerer de tradisjonelle jobbene og skaper nye og mer produktive jobber i stedet. Det er en utvikling som er fundamentet for velstanden vår.
Jacobs mener det store skiftet mot nettskyen vi nå opplever på IT-siden er bra og viktig.
– Det frigjør mange veldig flinke folk som nå kan tenke strategisk på bedriftens behov i stedet for å slippe alt det digitale vaktmesterarbeidet som har bremset talent og kreativitet. Så ser vi også at mange bedrifter har løftet it-sjefene inn i ledelsen, sier Jacobs.
Nettskyen
Utviklingen av nettskyen har vært en fantastisk reise, både i teknologisk taktskifte og i hastighet, mener Jacobs. Ved Microsofts datasenter i Dublin, som ligger på en hemmelig adresse, står det over 300.000 servere bare for X-box. Og det er bare en liten brøkdel.
– Vi har fire generasjoner servere der, og vi skifter ut en generasjon hvert år. Da sparer vi 70 prosent strømforbruk i forhold til fjorårets generasjon. Med den hastigheten vi bygger ut, er det svært viktig å få ned energiforbruket. Dette og slike sentre er de som overtar for det som sto i alle de gamle it-rommene rundt omkring.
Les også: 23 år gamle Mathias sa nei til jobb i Facebook
Lommer av storhet
– I Microsoft har vi et program som heter Northstar. Vi har sett at veldig mye innovasjon skjer i et lite geografisk område, slik som Norden. Vi kaller det for «Pockets of greatness», og mange av de oppkjøpene vi har gjort kommer fra denne geografiske it-lommen. Vi har kjøpt Skype i Sverige, Nokia i Finland, Microsoft Dynamics i Danmark og ikke minst Fast her i Norge, som nå har levert en av de største nyhetene i Office noen gang. Det er sikkert flere slike miljøer i Norden, og vi har øyne og ører åpne.
Les også:
