Store områder i de sentrale delene av Trondheim hviler på et korthus.
Den marine leira fra tidligere tider kan bli flytende og grunnen briste ved uvøren graving eller flytting av masser.
Et kvikkleireskred i sentrum av byen er karakterisert som en av de potensielt største naturkatastrofene Norge kan oppleve.
Kunnskapsdepartementet utreder nå muligheten for å flytte studentene på nedslitte Dragvoll nærmere det tradisjonsrike sivilingeniørklekkeriet på Gløshaugen, et alternativ som vil bety omfattende byggevirksomhet ved dagens kvikkleiresoner.
Mer kvikkleire
Nå viser det seg at grunnforholdene kan være verre enn tidligere antatt. For mens departementet venter på at Rambøll skal levere sin konseptvalgutredning før jul - har NTNU, Studentsamskipnaden og kommunen fått Multiconsult til å undersøke kvikkleireforekomstene i nærheten av Gløshaugen.
Den fullstendige analysen fra denne høstens grunnboringer er ikke klar før utpå vårparten, men det foreløpige svaret fra Multiconsult er at tidligere adskilte kvikkleiresoner trolig henger sammen, ifølge NRK.
- Det sier seg selv at omfanget av et ras blir større hvis kvikkleirelagene henger sammen enn hvis det er atskilte soner med barrierer imellom. Det gir en ny erkjennelse ved behandling av nye tiltak innenfor området, sier boreleder Rolf Sandven til Universitetsavisa.
Les også: Kvikkleire truer kommuneidyllen
Kan bli dyrt
Multiconsult borer ikke bare nye prøver, de går også gjennom prøver tilbake til 1950-tallet. Undersøkelsen omfatter arealene fra Elgeseter til Singsaker, fra Studentersamfundet til universitetsplatået, og videre oppover mot Moholt.
Kvikkleira vil ikke gjøre en utbygging umulig, men den kan gjøre det langt dyrere.
– Nesten alt er mulig. Det er bare snakk om pris, sier professor i geoteknikk, Steinar Nordal, til Teknisk Ukeblad.
Han viser til den senere tids tunnelbygging i Trondheim, der man har hatt dype utgravinger ned i 20 meter dyp kvikkleire.
– Man får til det meste, men det må store beløp til, påpeker Nordal.
Bygging i de verste kvikkleiresonene vil kunne innebære store motfyllinger. Universitetsavisa peker blant annet på at den såkalte Dødens Dal, hovedarenaen til UKA i Trondheim, kan ødelegges av en stor fylling dersom man finner store forekomster av kvikkleire i skråningen opp mot Gløshaugen.
Les også: Dette stoppes av kvikkleire
Avventende rektor
Rektor Gunnar Bovim ved NTNU venter spent på resultatet av undersøkelsene som nå gjøres.
– Vi er begistret over at det nå gjøres boringer i området rundt Gløshaugen for å kartlegge grunnforholdene. NTNU vil forholde seg nøye til konklusjonene som kommer. Vi er opptatt av å bygge på trygg grunn, sier Bovim.
Han bekrefter at kvikkleireproblemene kan ha avgjørende betydning for hva beslutningen blir.
– Økte kostnader kan vippe prosjektet i den ene retningen, sier Bovim.
Han viser til at det er mange andre elementer som vil avgjøre hvordan fremtidens campus vil se ut. Det kan være ulike grunner til at man velger andre løsninger enn å samlokalisere NTNU rundt Gløshaugen. Han viser til at NTNU har en rekke alternativer i sin fremtidsvisjon.
– Det hjelper ikke å ha perfekte grunnforhold hvis vi ikke har lyst til å bygge, understreker Bovim.
Rektoren påpeker også at den pågende konseptvalgsutredningen fra Kunnskapsdepartementet bare er første del av en lang prosess, og at mye kan skje før en endelig beslutning tas. Først neste høst skal NTNU behandle saken i sitt styre.
Les mer:
Nyvalgt NTNU-rektor vil ha mer spisskompetanse
