Antallet smart byer er raskt økende. Vi har hørt tall på 200, men det er vel ganske trygt å fastslå at den virkelige smarte byen ikke finnes. Og den kommer ikke ennå.
De byene som regner seg som smarte i dag, er de som har satt i gang ett eller mange pilotprosjekter.
I Norge har Stavanger satset på å bli en smart by. Stockholm, Eindhoven, Glasgow, New York og Toronto vil også bli smarte, men det store antallet finner vi i østen.
Da er nok de delene byen består av nærmere målet. Hjemmene, velferden, trafikken, kollektivtransporten, energiforsyningen og andre komponenter er enklere å håndtere enn en hel by hvor alt dette skal snakke sammen.
– Smarte byer er et litt misvisende begrep. Det kan være et greit samlebegrep, men dekker på langt nær det vi vil ønsker oss av en moderne by. Den skal være mange ting samtidig; trygg, økologisk, miljøvennlig og mange andre ting. Det er langt frem, mener Boschs sjef for smarthet, Dr. Stefan Hartung.
Grønne enklere enn brune
– Alle disse nye kravene kommer til å bety mye for hvordan vi bygger byer, men det er store forskjeller. Her i Europa snakker vi om brown field-byer, altså det å gi nye funksjoner til gamle byer, mens i Kina og mange andre steder, hvor de bygger helt nye byer, er det snakk om green field. Da er det ofte enklere og billigere å tilfredsstille alle de nye kravene og ønskene vi har til byene. Og de kan variere masse. Noen er mest opptatt av sikkerhet, andre av miljø, andre vil prioritere helt andre funksjoner, sier Hartung.
Han har teknisk utdannelse i mekanisk konstruksjon og doktorgrad i kvalitetsledelse.
Hartung har gått gradene i Bosch fra å være sjef for oppvaskmaskiner til han nå leder flere av selskapets aktiviteter, inklusive datterselskapet som driver med smarte hjem.
Han kom til Bosch for 12 år siden etter å ha jobbet i McKinsey, vært forsker på Fraunhofer og fullført doktorgraden.
To interessegrupper
Hartung peker på at det er svært høy aktivitet rundt alt som har med smarte byer å gjøre over alt i verden. Men fremfor alt er det to grupper som må få gevinster om denne utviklingen skal lykkes.
De ene er de som bor i byen. De må få nytteeffekter fra den nye infrastrukturen, og slikt blir gjerne presentert i form av apper.
Slike apper kan håndtere alt fra offentlig kommunikasjon, parkering og alle andre tjenester som tilbys borgerne med utgangspunkt i dataflyten fra sensorer og smartbyens nettsky.
– I dag utgjør leting etter parkeringsplasser opptil 30 prosent av all kjøring i mange byer. Det er jo helt sykt, og det belaster både bymiljøet og klimaet. Da sier det seg selv at det å lede bilistene rett til ledige parkeringsplasser både er smart og veldig populært.
- Les også: Her bygger de en helsmart by
Store gevinster
Den andre grupperingen er alle de som driver byen og infrastrukturen. Det kan være trafikk, avfallshåndtering, energiforsyning og mye annet.
– Her er det store potensielle gevinster å hente, men slik situasjonen er nå er bildet veldig fragmentert. Alle byer som vil bli smarte har sine egne ideer og antallet piloter er veldig stort. Likevel er det mye av teknologien på plass, men det gjenstår en stor jobb med å integrere alt de trenger.
– Datasystemene som brukes i kollektivtransport vet stort sett hvor alle transportmidlene er. Da trengs det et system som kan fortelle folk når bussen kommer og hva som er alternativet til å komme seg dit de skal, sier han og beskriver et system som er på plass i Oslo og andre norske byer - uten at så mange tenker på det som smartby her på berget.
En annerledes fremtid
Hartung tror alle prosjektene og initiativene vil bidra til å gi oss et klarere bilde av situasjonen og definere bedre hva en smart by er.
Men det skjer også en utvikling hos brukerne.
– Unge mennesker har ikke samme forhold til eierskap som eldre. Det sier meg at borgerne vil bli brukere og leietakere av tjenestene i byen på en helt annen måte enn i dag. Det vi kaller delingsøkonomi vil påvirke denne utviklingen, sier han.
Mindre ressurser
En av konsekvensene av smartere byer vil bli et lavere ressursforbruk.
Og det handler om mye mer enn parkeringsplasser og smart trafikkstyring.
– Jeg tror en av de virkelig store effektene er å energistyre all den gamle bygningsmassen. Det vil være en stor fordel å se byen som en helhet og ikke bare energistyre den enkelte bygningen. Men da trenger vi et nivå av intelligens vi ikke har i dag, sier han og peker på den voldsomme utviklingen innen IoT.
– Det er ikke mange år til får de smarte komponentene vi trenger for å realisere dette på en standardisert måte i billige, kommersielt tilgjengelige produkter.
Et bedre hjem
Bosch ser smarte hjem som et stort vekstområde.
Selskapet har allerede en rekke hvitevarer i markedet som kan kommunisere og som har en viss form for intelligens. Men det er mye igjen.
– Alt vi bygger kan, eller er, forberedt på å kommunisere. Røykvarslere, alarmer, bevegelsessensorer, belysning, oppvarming og kjøling, underholdning, kjøkkenmaskiner og så videre. Alt blir intelligent og koblet sammen slik at enhetene til sammen kan skape ny funksjonalitet. Mange synes å tro at alt må skje i nettskyen, men det er bare delvis sant. Mye av den nye funksjonaliteten skal prosesseres der, men smarte hus må også kunne fungere desentralt, sier han.
Ikke bare Bosch
Selv om Bosch har dette markedet i kikkertsiktet tror ikke Hartung at kunder kommer til å handle bare hos dem.
– Det vil eksistere mange plattformer, og mange snakker ikke sammen i dag. Derfor jobber vi sammen med andre stor selskaper om å bygge en nøytral utvekslingsplattform mellom både åpne og lukkede systemer. Dette vil være røropplegget mellom plattformer som ikke kan snakke sammen, men som trenger å samarbeide.
Organisasjonen som skal prøve å lage det Hartung peker på som et slags IoT Esperanto har fått navnet Mozaiq, der logoen uthever de to siste bokstavene.
De skal utvikle den åpne kommunikasjonsplattformen til å være det nøytrale lag under de andre, kanskje proprietære lagene.
På den måten kan utstyr som ellers ikke kan kommunisere snakke sammen, men uten å utveksle brukerinformasjon.
– Dette markedet kommer til å bli preget av harde kamper om kundene som skal inn i nye kjempemarkeder. Aktører som Apple, Google og andre giganter vil at folk bruker deres plattform i de nye smarte husene og byene. Jeg tror de som er åpne nok til å snakke sammen vil vinne i det lange løp, sier Hartung og ber oss følge med på IFA i Berlin i september.
Da vil det skje mye. I hvert fall fra selskapet hans. Men hva det betyr? Nei, det vil han ikke ut med.
