FLEKKEFJORD: På en kald, men solfylt marsdag i år kunne nysgjerrige innbyggere i Flekkefjord ta innover seg et skue de med sikkerhet aldri hadde sett før.
Bak en slepebåt var en gjenstand med flere plastrør stikkende opp til alle kanter på vei ut av sentrum.
Den ble kanskje feiltolket som moderne kunst, men faktum er at den ble tauet for å gjøre en viktig oppgave på 15 meters dyp like ved øya Hidra omtrent to mil fra Flekkefjord sentrum.
Plastrev
Tingesten, som ligner et pinnsvin, er i realiteten et kunstig rev. Nå har det stått på havbunnen i litt under et halvår, mens et annet rev står på 19 meters dyp noen kilometer unna.
Slik skal de stå frem til våren for å se om de klarer å tiltrekke seg liv og skape et lite økosystem der nede.
Slike rev kan være kjærkomne på steder der man gjør inngrep, enten det gjelder utbygging av vindparker, bølgekraft, fiskeoppdrett, oljeplattformer eller man slipper ut miljøskadelig materiale.
I korte trekk er de attraktive overalt der det gjøres menneskelige inngrep som påvirker livet på havbunnen.
Les også: Her bygges det som kan bli verdens største bølgekraftpark
Kom sjøveien
Ideen til det hele kom dalende ned i hodet til Thomas Netland en dag han var ute på sjøen for å fiske.
Friskt i minne lå en diskusjon om en utbygging på Siragrunnen, et område hvor man planlegger å bygge en vindpark med en kraftproduksjon på 790 GWh som skal være nok til å forsyne omtrent 40.000 husstander.
Utbyggingen kommer til å påvirke dyrelivet på havbunnen, og det var nettopp dét fiskeentusiasten ville motvirke. Vel inne til land gjorde han litt research og ringte kameraten Thommy Tesdal.
Netland forklarte hva han tenkte, hvorpå Tesdal som hadde erfaring fra plastindutrien, foreslo at de kunne bruke et spesielt plastmateriale som er lett, sterkt og enkelt å forme.
Les også: Her er 26 av de viktigste teknologiene fra oljebransjen
Hentet 1,2 millioner
Sammen satte de seg ned og lagde de den første tegningen av revet. På et kaffefilter.
Netland og Tesdal startet deretter opp firmaet Pe Reefs, og fikk et halvt år senere med seg Jan Rune Åsly med på laget. Åsly eier og driver en industrirørleggingsbedrift i Flekkefjord og har lang erfaring og kunnskap innenfor industrien.
Sammen la de ned utallige arbeidstimer for få frem ideen, skaffe kapital og få inn samarbeidspartnere som kunne være med å bygge prototypene.
Til sammen klarte selskapet å hente 1,2 million kroner fra blant annet fra Regionalt Forskningsfond, Listerfondet, SR-stiftelsen og Skattefunn-ordningen.
Sintef med på laget
I tillegg har Netland fått med seg Sintef som skal vurdere resultatene av prosjektet.
Forskere var nede i vannet på nyåret for å finne egnede plasser til revene, og skal altså ned igjen etter ett år for å sammenligne før- og nå-situasjonen.
De skal blant annet se på begroing og hvilke organismer revene trekker til seg.
– Vår oppgave i prosjektet er å dokumentere hvorvidt Pe Reefs bidrar til å øke det biologiske mangfoldet i sjøen. For oss gir prosjektet en mulighet til å bruke vår kompetanse innen både marinbiologi og fiskeribiologi for å studere hvordan det biologiske livet på og rundt kunstige rev utvikler seg over tid, sier forsker Johanne Arff ved Sintef Fiskeri og havbruk.
Netland er i alle fall optimist så langt.
– Dykkerklubben var ute og kikket på dette i juni, da var det kommet en del fisk, krabber og kamskjell. De har gjort det til sitt hjem, og det er gøy for oss å se at dette virker, sier Netland til Teknisk Ukeblad over en kopp kaffe på hytta på idylliske Hidra.
Les også: Norske forskere vil masseprodusere verdens mest verdifulle matfisk
Enkelt og funksjonelt
Revene har en ganske enkel konstruksjon og består av en større ramme som er dekket av en overflate med plass til plastrørene.
Det er også en egen luftramme som sørger for oppdrift under transport, men som også gjør det mulig å senke og heve revet. I tillegg finnes det mindre lommer der det er plass til bunndyr.
Inne i rørene er det fritt fram for fiskene som ønsker å etablere seg der. Begge revene som står ute nå er 12 meter lange og åtte meter brede, men størrelsen kan lett reguleres. Jo større overflate, jo mer begroing, jo mer liv.
– Vi mener vi har et produkt som er nyskapende både for miljøet og kunden i forhold til eksisterende produkter. Andre kunstige rev er tunge og trenger større kranbåter for å plassere ut produktene sine. Vi kan gjøre hele operasjonen fra tauing til kontrollert nedsenking kun ved hjelp av ett enkelt fartøy, sier Netland.
Kan bli stort
Nå er det stort sett venting som gjenstår for Netland og de to partnerne Åsly og Tommy Tesdal. De er avhengig av å få en god rapport fra Sintef om det skal bli videre utvikling av de patenterte revene.
– Med god hjelp fra familie, venner og den finansielle støtten vi har fått har prosessen gått over all forventning. Hvis det skal produseres i større skala vil en naturlig videreutvikling være spesiallagde maskiner og større lokaler, men vi begynner i det små her, så håper vi å få det større etter hvert. Vi har lyst til å bygge lokalt og lage lokal industri av dette. Nå jobber vi med å få inn flere finansielle partnere, så vil det sikkert skje mye i løpet av neste vår, sier Netland.
Les også:
Dette er Norges ukjente milliardbutikk
