Dette skal få slutt på glatte veier

I fremtiden ser Trafikverket i Sverige for seg at sommervarmen kan lagres for å gjøre veier isfrie om vinteren.

Trafikverket skal bruke 750 000 svenske kroner for å teste et slikt system i to eller tre hensiktmessige prosjekter, ifølge Nyteknik.

Teknologien er allerede i bruk i Sveits.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonsørinnhold

Satset på nytt ERP-system: – Gjør oss i stand til et tettere samarbeid

Les også: Verdens største snøfreser

Vil bekjempe underkjøling

De svenske vegmyndighetene har allerede gjennomført et forprosjekt, for å undersøke liknende prosjekter er i utlandet. Forprosjektet anbefaler å teste løsningen på tre prosjekter:

1. En utsatt bakke
2. En bro som er utsatt for ising
3. En sentral og trafikkert gang- eller sykkelvei.

Les også: USAs største solpark skal drive iCloud

Redusere salting

Oppvarmingen er tenkt brukt på steder som er særskilt utsatt for ising. Målet er å øke fremkommeligheten og sikkerheten, og samtidig redusere behovet for salting.

– Ideen går ut på å minske bruken av ekstern tilført energi. Vi kan spare penger og gjøre en bra innsats for miljøet. Tanken er ikke å gjøre veiene helt snø- og isfrie, men vi kan unngå hålke, sier Olof Stenlund, prosjektleder i Trafikverket til Nyteknik.

Med teknologien ønsker de svenske veimyndighetene ønsker å bekjempe underkjøling som gir hålkeføre. Et eksempel på dette er når luftfuktighet kondenserer og fryser på en kald veioverflate i løpet av en kald og klar høstnatt. Underkjølt regn er et annet eksempel.

I dag bruker Trafikverket data fra 700 værstasjoner for å få saltet før hålkeføre oppstår. Dersom de hadde hatt et varmesystem, kunne veitrafikksentralen slått det på istedenfor.

Les også:

Stålpigger skal stoppe sløve bilister

Denne skal fikse veien mens du kjører over  

Solvarmet bro i Sveits

Teknologien er imidlertid ikke ny. I land med tøffe vinterforhold, som Sveits og Japan har man eksperimentert med ulike løsninger for å varme opp veibanen om vinteren.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonse

Trer frem med omstilling som innstilling

I den sveitiske byen Därligen startet man på 90-tallet et pilotprosjekt for å varme opp en bro med solvarme.

Serso, som prosjektet heter, går ut på at solvarmen en bro fanger i løpet av sommeren, blir brukt til å holde broen isfri i løpet av vinteren. Varmen lagres i et underjordisk varmelager. Anlegget er fremdeles i drift.

Systemet bidrar også til å forhindre at veidekket blir overopphetet om sommeren, noe som er med på å forlenge levetiden, ifølge et konferansepaper til European Geothermal Congress.

Les også:

Derfor tar det åtte år å bygge 10 kilometer jernbane

Slik skal Sandvika bli kvitt motorveien  

91 borehull

Solvarmen blir samlet inn fra totalt 1300 kvadratmeter veidekke på broen.  I veibanen er det lagt ned rørslynger som er fyllt med en blanding av vann og glykol.

Varmen blir så magasinert i et underjordisk varmelager på 55.000 kubikkmeter. Varmelageret består av totalt 91 borehull med en dybde på 65 meter. Systemet leverer varme som tilsvarer 100W per kvadratmeter. Byggekostnadene til anlegget var 2500 euro per kvaderatmeter.

Et system med varmelagring og rørslynger er i dag også i bruk på Arlanda flyplass. Der lagres varme i en såkalt akvifer, et grunnvannsmagasin, som ifølge Sweco er verdens største. I vinterhalvåret brukes lagret varme for å holde oppstillingsplassene til flyene snøfrie og for å varme opp terminalene.

Les hele rapporten fra forprosjektet som Vectura konsulting har lagetfor Trafikverket her.

Tu.no har forsøkt å få en kommentar til hvorvidt Statens Vegvesen har vurdert liknende løsninger, foreløpig uten å lykkes.

Les også:

Vegdirektoratet åpner for fallem på veiene

Stopper råkjørere med hull i veien

Dette er verdens lengste buss

Norge bruker hundretalls millioner på "ubrukelige" sykkelfelt