Slik ser DNV GL for seg fremtiden innen norsk skipsfart. ReVolt er selskapets konsept for et 60 meter langt saktegående lasteskip uten mannskap, som lades når det ligger til kai.
Det er mange som har fått øyene opp for muligheter innen autonom skipsfart. Nylig skrev Teknisk Ukeblad at Sintef-forskere tror vi vil ha 200 meter lange, autonome lasteskip om ti-tjue år.
Basert på AIS-data
Hans Anton Tvete er seniorforsker og prosjektleder for Revolt. Han forteller at konseptet er utviklet på bakgrunn av nasjonal transportplan, hvor man vil ha en større andel av transporten fra vei over til sjø og jernbane.
– Vi analyserte AIS-data, og så at små stykkgodsskip er arbeidshestene i det norske nærskipsfarten. Dette ble basis for videre design.
DNV GL, som er et klasseselskap, har ikke til hensikt å produsere slike skip selv, men ville se hvor langt man kan gå med dagens teknologi, og inspirere andre til å tenke nytt.
Per i dag er ikke skipsfart uten mannskap tillat. Foreløpig eksisterer konseptet kun som en modell i 1:20-skala, som er testet ut i fjorden utenfor DNV GLs hovedkontor på Høvik.
Les også: Slik blir verdens første bil- og passasjerferge på batteri
100 nautiske mil
Det oppladbare skipet er tenkt for lav hastighet – kun 6 knop. Det en viktig faktor for å gjøre konseptet effektivt, forteller Tvete.
– Vi så fra AIS-dataene at kortdistansetranporten (stykkgodsskip) går sakte, med et snitt på 8,7 knop. Vi gikk videre ned i fart for å nyttiggjøre oss av den lave motstanden, og dermed gjøre batteripakken så liten som mulig.
Tvete forteller at selv om konseptet tar utgangspunkt i norsk skipsfart, er det vel så aktuelt for resten av Europa, hvor kapasitetsproblemer i godstrafikk står høyt på agendaen. Særlig i kanalfarten kan slike fartøyer være aktuelt.
Les også: Wärtsilä klar for å kommersialisere sjøens «Prius-teknologi»
Vakuum-fortøyning
Batteridrevne skip er allerede en realitet, og om få måneder får vi vår første batteridrevne ferge her til lands.
Med et batteri på 3000 kWh har ReVolt en tenkt rekkevidde på 100 nautiske mil, og må lades når det er til kai.
Dermed må landstrømmen komme fra fornybare kilder hvis Revolt skal kalles utslippsfritt. Dessuten må det finnes ladeinfrastruktur på godsterminalene.
En utfordring er vedlikehold av skipet, som utgjør en stor andel av arbeidstimene til mannskapet på dagens skip. Med få roterende deler, "poddet" propell i stedet for aksling, og helt tette lasterom, skal vedlikeholdet holdes til et minimum.
Fortøyning er en annen oppgave som i dag løses av mannskapet ombordet. Her ser man for seg vakuum-basert fortøyning, som allerede er i bruk ved enkelte havner.
DNV GL ser for seg et autonom navigasjonssystem basert på velkjente standarder, som ECDIS (digitalt kartsystem), GPS, radar, kameraer, og LIDAR (Optisk fjernmåling).
Les også: Batterihybrid-ferge sparer nær 40 prosent drivstoff
Vil spare millioner
Men kutt i mannskap, vedlikehold og drivstoff mener DNV GL at man kan kutte livstidskostnader med 34 millioner dollar, sammenlignet med et dieselskip på samme størrelse.
DNV GL legger også stor vekt på sikkerhet. Shippingsektoren har en dårlig statistikk, med 900 dødsfall i året, og ligger dermed langt over sammenlignbare landbaserte industrier.
Studier viser at opptil 85% av ulykker til sjøs skyldes menneskelig svikt, DNV GL mener at økt grad av autonomi i shipping har potensiale til å redusere dette.
Les også:
Vippende sluser skal erstatte klaffebruer
Malingen markedsføres som frelseren for skipseiere. Norske rederier er uenige
