Denne artikkelen ble første gang publisert 13. september 2012.
I dag publiserte en ekspertgruppe ledet av Folkehelseinstituttet en rapport hvor de konkluderer med at det ikke er vitenskaplig grunnlag for å si at mobilstråling gir helseskader.
LES MER: Ingen helsefarlig stråling (tu.no)
Stråling fra mobiltelefoner har bekymert mange siden det ble vanlig å ha slike. Bare begrepet stråling er i seg selv skummelt, fordi det kan skape assosiasjoner til radioaktiv stråling.
Bekymringene knyttet til stråling fra mobiltelefoner går gjerne på eventuelle helseskader eller helseplager. Mange er redde for at strålingen direkte eller indirekte skal skade cellene i kroppen og at dette skal kunne føre til for eksempel kreft.
Enkelte hevder også at de er overfølsomme for stråling, og får plager som hodepine og andre effekter av å utsettes for stråling. Dette fenomenet kalles el-overfølsomhet.
LES OGSÅ: Mener Gro Harlem Brundtland har skapt strålefrykt
Det er imidlertid få grunner til bekymring.
Denne illustrasjonen viser forskjellige typer stråling. (Foto: Inductiveload, Creative Commons)
Hva er stråling?
Mobiltelefoner og andre elektriske apparater sender ut elektromagnetisk stråling. Det finnes mange forskjellige typer stråling, og noen av disse er helt klart farlige å utsettes for.
Generelt er elektromagnetisk stråling alt fra radiostråling til gammastråling. Radiostråling har lang bølgelengde, mens gammastråling har kort bølgelengde. En enkel tommelfingerregel er at jo kortere bølgelengde, jo farligere er strålingen å utsettes for.
Stråling deles opp i to typer: Ioniserende stråling og ikke-ioniserende stråling.
Ikke-ioniserende stråling er den "trygge" strålingen. Slik stråling kan kort sagt bare føre til oppvarming.
Ioniserende stråling er farlig, fordi den kan endre på molekyler. Det betyr igjen at den kan føre til utvikling av kreft.
Den farligste strålingen - gammastråling - brukes for eksempel til å desinfisere mat, og kan i praksis bare stoppes av tykke blyplater.
Radiostråling er på den annen side praktisk, fordi den kan overføre informasjon trådløst via et radiosignal. I denne enden av spekteret finner vi for eksempel vanlig FM-radio og mobilsignaler. Radiostråling er ikke-ioniserende.
Mellom disse to ytterpunktene finner vi synlig lys, som har høyere frekvens og kortere bølgelengde enn for eksempel mobilstråling.
Strålingsdosen fra en mobiltelefon er relativt lav, og ubetydelig i forhold til for eksempel radioaktiv stråling.
Hvor mye stråler mobiltelefonen?
Mobiler opererer i frekvensområdet 900 til 2600 MHz. De høyeste frekvensene her faller inn under betegnelsen mikrobølger.
I det daglige kjenner du mikrobølger fra mikrobølgeovner. Disse benytter mikrobølger til å varme vannmolekyler. Det betyr ikke at mobiltelefoner som sender på mikrobølgefrekvenser varmer opp hjernen din. En mikrobølgeovn sender nemlig med langt større effekt enn en telefon.
Mens mikrobølgeovnen gjerne sender med en effekt på 900 watt, sender en mobiltelefon typisk på et sted mellom 0,125 og 0,250 watt. Det er altså 3600 ganger lavere effekt i en mobiltelefon i dette tilfellet.
Mobiltelefoner vil også justere effekten etter behov. Det betyr at dersom det er god dekning, vil sendestyrken skrus ned. Er det dårlig dekning skrus den opp. Effekten er aldri mer enn 2 watt.
LES OGSÅ: Amerikanerne kan øke maksgrensen for stråling
Hvordan kan mobilstråling være farlig?
Siden mobilstråling faller inn under kategorien ikke-ioniserende stråling er det i teorien slik at kroppen kan påvirkes ved at vev varmes opp. Oppvarming kan i seg selv ha negative konsekvenser.
Dersom du stikker hodet inn i en mikrobølgeovn er det ikke usannsynlig at du vil få brannskader, for eksempel.
Men siden mobiltelefoner sender med veldig mye lavere effekt kan ikke slike skader oppstå.
Enkelte hevder at det ikke er utført nok forskning til å avvise at stråling er farlig. Men det er ingen grunn til å anta at mobiltelefonenes stråling påvirker oss på annen måte enn eventuelt å varme opp området rett ved telefonen.
Denne oppvarmingen vil utjevnes av kroppen helt av seg selv, ved at blod som passerer transportere varmen vekk. Siden effekten mobiltelefonen sender på er så lav som den er, rekker ikke kroppsvevet å bli nevneverdig varmt.
Eventuelle farer forbundet med mobilstråling må i så fall skyldes ting vi via fysikken enda ikke kjenner til. Det er å anse mer som en teoretisk enn en praktisk mulighet. Så langt er det ikke bevist noen sammenheng mellom sykdom eller skader og mobilstråling.
Hva sier forskning?
Det er forsket mye på hvile helseeffekter stråling eventuelt har. Det kan være lett å få et inntrykk av at forskerne er uenige og usikre. Slik er det egentlig ikke.
Forskere ved Universitetet i Manchester publiserte i fjor en rapport om hvorvidt antall tilfeller av hjernekreft har økt etter mobilens inntog. De undersøkte data for nye hjernekreftdiagnoser i England mellom 1998 og 2007, og fant ingen signifikant økning av tilfeller. I denne perioden økte mobilbruken kraftig. Dersom det var en sammenheng mellom mobilbruk og hjernekreft burde det i tilfellet også føre til en økning av sykdomstilfeller.
Et dansk studie fra 2006 fant ingen sammenheng mellom utvikling av svulster og bruk av mobiltelefoner, verken på lang eller kort sikt.
I 2007 publiserte finske forskere en rapport hvor de så på sammenhengen mellom svulster som oppstår i hjerne eller ryggmargen og bruk av mobiltelefoner. De fant heller ingen sammenheng.
Nå er det ikke slik at en enkel forskningsrapport eller to eller tre kan avfeie eller bekrefte noe. Forskningen må gjentas av andre, og om resultatet da blir det samme styrker det konklusjonen.
Det er forsket mye på temaet, og du finner en hel del andre studier omtalt på den norske bloggen Tjomlid.com.
Hvilken usikkerhet finnes?
Den nevnte finske studien er et eksempel på et studie som tar forbehold om at det ikke er forsket nok på eventuelle effekter strålingen har på det mest utsatte området i hjernen på lang sikt.
Det betyr ikke at man antar at det kan være skadelig. Det betyr at man ikke kan konkludere før man har undersøkt dette. Det er ikke mulig å si noe sikkert om langtidsvirkningen av et nytt fenomen.
Å gå fra dette til å si at det er en generell usikkerhet om farene ved mobilstråling er å trekke det langt. Det vi vet om fysikk gir oss god grunn til å anta at strålingen ikke vil føre til kreft.
I byer kryr det av basestasjoner. (Skjermdump: Finnsenderen.no)
Hvilke farer er forbundet med å ha en basestasjon i nærheten?
I praksis er det ingen farer ved å ha en basestasjon for mobiltelefon i i nærheten av der du oppholder deg. Grunnen er at disse sender med såpass lav effekt at du i praksis utsettes for langt mindre stråling fra disse enn mobiltelefonen din.
Faktisk er det fra et strålingsbekymringsperspektiv positivt å ha en basestasjon i nærheten. Det er nemlig slik at mobiltelefonen din sender på lavere effekt jo nærmere en basestasjon den er, siden telefonen justerer ned sendeeffekten når det er bedre dekning.
LES OGSÅ: Hvorfor du skal glemme strålingen
Batteriet er ofte en årsak til at telefonen blir varm.
Hvorfor blir mobilen varm?
Det er i hovedsak noen enkle grunner til at telefonen blir varm under bruk. Den vanligste er at batteriet blir varmt under belastning. Når telefonen sender med høy effekt trekker den mer strøm fra batteriet, noe som fører til at dette blir varmt.
LES OGSÅ: Slik får du batteriet til å vare
En moderne smarttelefon har ofte kraftig maskinvare med rask prosessor. Under belastning utvikler prosessoren varme, noe som igjen fører til at telefonen kan bli varm.
Å holde telefonen mot øret kan i seg selv føre til at øret blir varmt på grunn av plastens isolerende egenskaper.
Hvordan kan strålingen reduseres?
Om du vil sørge for at du utsettes for så lite stråling som mulig bør du kaste mobiltelefonen din. Du bør også holde deg unna tettbygde strøk generelt, siden det er radiosendere av ymse slag mange steder. TV-sendere sender for eksempel med en effekt på flere tusen watt. Effekten av disse avtar med kvadratet av avstanden.
Vi utsettes altså for stråling fra mange kilder. Men mobiltelefonen er relativt sett en av de kildene som stråler mest, siden vi har denne strålingskilden inntil kroppen. En mobiltelefon vil derfor være en større strålingskilde enn for eksempel en basestasjon i nærområdet. Er det langt til nærmeste basestasjon vil strålingen fra telefonen bli kraftigere.
Statens Strålevern anbefaler at man generelt utsetter seg for så lite stråling som mulig. De anbefaler derfor at de som vil redusere eksponeringen for stråling fra mobiltelefoner bruker håndfri, holder telefonen vekk fra kroppen under samtaler, sørger for å ha god dekning og bruker SMS.
LES OGSÅ: Dekslene som reduserer stråling
Vil du lære mer om nye teknologier og hvordan du kan ta dem i bruk? Følg oss på Facebook, så sier vi fra neste gang vi skriver en guide.
Kilder: Wikipedia (Gammastråling, Elektromagnetisk spekter, Mikrobølger), nrpa.no (PDF), Tjomlid.com (1, 2), Sciencedaily.com
Denne artikkelen ble første gang publisert 13. september 2012.
