Om fem år vil Nato ha langt bedre oversikt over hva som skjer på bakken enn i dag.
Da har forsvarsalliansen en flåte ubemannede fly med siste skrik av sensorkapasitet om bord og som kan holde seg på 60 000 fot i mer enn 32 timer i strekk.
«Alliance Ground Surveillance» (AGS) heter systemet, som fikk grønt lys på Nato-toppmøtet i mai etter 20 års forberedelser.
Datalagring
Norge er ikke bare med på å spleise på kostnadene, 1,2 milliarder euro, men bidrar også med teknologi gjennom Kongsberg Defence Systems (KDS).
Selskapet har ansvar for en nøkkelkomponent kalt AGS System Master Archival/Retrieval Facility (AGS Smarf).
Dette er systemets hovedlager for innsamlete informasjons- og overvåkingsdata og blir installert på Sigonella-basen på Sicilia, der AGS blir samlokalisert med andre amerikanske ubemannede overvåkingsfly.
Slik Natos kjente Awacs-fly følger med på hva som skjer i alliansens luftrom, skal AGS gi Nato bedre oversikt over det som skjer på jordoverflaten.
– Global Hawk er en flygende sensor som vil ta imot utrolig store mengder informasjon. Alt dette er data som må mottas, lagres og distribueres til brukerne, samt kategoriseres slik at dataene er lett å hente ut igjen, sier Eirik Lie som leder luftvernvirksomheten i KDS.
Les også: Dette luftskipet brukes til overvåkning
20 års samling
Det Global Hawk sanker inn av data, mottas på bakken av faste og mobile installasjoner som prosesserer, analyserer og videreformidle dataene til militære og sivile Nato-brukere i aktuelle operasjonsområder så vel som i diverse hovedkvarter.
Alt dette foregår i sanntid slik at brukerne får en helt oppdatert situasjonsforståelse og kan handle deretter.
Lie forklarer at all informasjon som produseres av AGS-systemet gjennom dets operative levetid på minimum 20 år skal lagres, hvilket vil resultere i mange titalls petabyte data som må være tilgjengelig for bruk til enhver tid.
I tillegg vil AGS-systemet som helhet være en hjørnesten i Natos framtidige satsing innenfor «Joint Intelligence, Surveillance and Reconnaissance» (JISR), noe som også vil ha innvirkning på Kongsbergs Smarf-design.
Les også: Her er Kystverkets nye øyne
Digert beist
Enkelte tenker kanskje på små maskiner når de hører UAV. Global Hawk er ikke noe lite modellfly.
Vingespennet er fem meter større enn på B737-800-maskinene Norwegian flyr med, og den maksimale avgangsvekten er omtrent den samme som Dash 8-200-flyene til Widerøe.
Det kan holde seg i lufta i mer enn 32 timer i strekk og flyr godt over de nevnte sivile flyene på 60 000 fots høyde.
Et nøkkelpunkt for AGS er at det vil være et såkalt «stand-off» overvåkingssystem.
Det vil si at UAV-ene vil fly i alliert eller internasjonalt luftrom uten å krenke internasjonale grenser, men vil samtidig være i stand til å observere langt inn i territorium av interesse for Nato.
Radarsensorene er uavhengige av lys- og værforhold, slik at AGS vil være like effektivt om natten og i regnvær som på en klarværsdag.
Flyene blir nå oppgradert med en enda kraftigere sensorkapasitet, blant annet med en ny, elektronisk styrt Aesa-radar som utvikles i det såkalte MP-RTIP-programmet.
Naval Strike Missile: Dette er Norges nye storselger
Lite om bruken
Global Hawk har vært operativ noen år hos USAs flyvåpen og marine og i Nasa, og er i ferd med å settes i tjeneste for tyske Luftwaffe.
UAV-en vurderes dessuten som erstatter for P-3 Orion i Australia. Også Norge har som kjent en aldrende flåte slike overvåkingsfly.
Teknisk Ukeblad har spurt Luftforsvarsstaben om hvordan de ser for seg Global Hawk i operativ bruk. Svaret er at UAV-er generelt gir bakkestyrker en unik situasjonsoversikt og et bredere informasjonsgrunnlag å fatte taktiske beslutninger på.
Samtidig sier Forsvaret at dette blir en fellesressurs for medlemslandene og ikke et system Norge alene vil operere eller disponere.
Les også: Flygende spion veier 16 gram
Kongsberg sentral
Global Hawk-produsenten Northrop Grumman trekker fram Kongsberg som en av de tre fremste underleverandørene sammen med EADS Deutschland (Cassidian) og Selex Galileo.
– Det er gledelig å se at denne anskaffelsen også vil komme norsk industri til gode, og at Kongsberg viser seg konkurransedyktige i store og viktige prosjekter som dette, sa forsvarsminister Espen Barth Eide på den offisielle kontraktsigneringen.
Kongsberg har vært med i AGS helt fra starten, det vil si siden 1995. Men det store prosjektet er fortsatt i oppstartsfasen.
– Nå forholder vi oss direkte til Northrop Grumman i tillegg til Nato. Det vil være noen måneder med planlegging av hvordan dette realiseres før vi trykker på knappen, forteller Lie.
Les også:
Denne gir tryggere berging i krig
Slik påvirker mobilen flyets sikkerhet
Satte motorene i revers i lufta
