Kampanjeorganisasjonen Stopp Datalagringsdirektivet (Stopp DLD) mener at flere sider av direktivet ble mangelfullt belyst i høringsrunden.
– En politisk avgjørelse i en så viktig og prinsipiell sak som datalagringsdirektivet må basere seg på kunnskap og ikke antakelser. Det er for eksempel ikke godt nok at man ikke har utredet de personvernmessige følgene av direktivet sett i lys av folks teknologiske vaner, skriver Stopp DLD i brevet til samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa (Sp).
Trafikkdata
Spørsmålene gjelder blant annet politiets etterspørsel etter trafikkdata de senere år, hvilken effekt disse dataene har hatt for oppklaring av saker, PSTs framtidige mulighet til å hente ut trafikkdata i forebyggende øyemed, altså uten konkrete mistanker, bruken av smarttelefoner i Norge og en mulig garanti fra regjeringen om at lagrede data aldri vil falle i hendene på uvedkommende.
Direktivet pålegger EØS-land å lagre opplysninger om hvor og når norske borgere går på nett og bruker e-post og mobiltelefon. Innholdet i kommunikasjonen skal ikke overvåkes eller lages.
Til behandling
Direktivet er til behandling i regjeringen etter en omfattende høringsrunde. Arbeiderpartiet trenger Høyres støtte for å få flertall i Stortinget, ettersom alle andre partier er imot.
Høyre har ennå ikke fattet noe vedtak, men ber regjeringen utrede om nasjonal lovgiving kan erstatte EU-direktivet som arbeidsredskap for politi- og påtalemyndighet.
