Disse 7 brønnene ga best uttelling i 2014

2014 har vært et aktivt år for leteriggene på norsk sokkel.

Året er preget av Statoil-skuffelser i Barentshavet, Lundin-opptur på Alta og VNG som traff blink med Pil og Bue i Norskehavet.

I tillegg har en rekke tidligere funn blitt avgrenset – deriblant Skarfjell og giganten selv: Johan Sverdrup.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonsørinnhold

Satset på nytt ERP-system: – Gjør oss i stand til et tettere samarbeid

På grafikken over (hold musepekeren over ikonene for mer informasjon) viser vi hvor de største funnene har blitt gjort. Dette inkluderer også funn som ikke nødvendigvis vil være kommersielle, deriblant enkelte av Statoils skuffelser i nord.

Les også: «Trollmannen» får en av verdens mest prestisjetunge priser

Norskehavet og Barentshavet

Blant de mest bemerkelsesverdige brønnene som er boret er VNGs Pil-prospekt som lenge var årets største funn. Pil ligger i Norskehavet og kan være på opp mot 170 millioner fat oljeekvivalenter. Teknisk Ukeblad besøkte tidligere i år riggen som gjorde Pil-funnet.

Det ble også gjort et mindre funn i Bue-prospektet i etterkant.

På høstparten av året gjorde ringrevene i Lundin Norway et betydelig funn i Alta-prospektet i Barentshavet. Funnet kan være på over 300 millioner fat.

Lundin-funnet ligger like i nærheten av Gohta-funn som samme selskap gjorde i fjor.

Les hva «Trollmannen i Lundin» mener er suksessoppskriften for å gjøre så mange funn som de har gjort.

Alta-funnet ble for øvrig gjort i en tid der usikkerheten i bransjen var i startgropen. En rekke oppsigelser i oljeservicebransjen var et faktum, oljeprisen startet sin ferd sørover og forventningene til Barentshavet var på nedadgående.

I tillegg vekket Alta-funnet igjen håpet om en utbyggingsløsning for Statoils utsatte Castberg-felt.

Les også: Denne gigantplattformen tåler jordskjelv, 44 minus og 18 meter bølger

Nedtur for Statoil

Apropos Statoil, det norske storselskapet hadde store ambisjoner med sin storslåtte Barentshavs-kampanje.

Gjennom brønnene Mercury, Apollo, Atlantis, Isfjell, Kramsnø, Pingvin, Drivis og Ensis ble det kun funnet pytter med olje og små gassfunn.

Statoil konkluderte med at borekampanjen var skuffende. Samtidig poengterte letedirektøren i Statoil, Irene Rummelhoff, at Barentshavet er et langt lerret å bleke:

– Leting i Barentshavet er ikke en sprint, men en maraton. Det krever evne til å tenke langsiktig, vi må ha utholdenhet og sikre systematisk oppbygging av kunnskap. Jeg ser på vårt leteprogram i 2013-2014 som en viktig byggestein for den framtidige letevirksomheten i Barentshavet, sa hun da Statoil avsluttet kampanjen.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonse

Trer frem med omstilling som innstilling

Les også: Den russiske ståløya i Arktis har så langt produsert 1,5 millioner fat olje

Langvarig Romeo

Statoil er for øvrig i gang med en Shakespeare-inspirert brønn i et hissig område: Romeo-brønnen som ligger like i nærheten av det betydelige King Lear-funnet, skal bores over fem kilometer dypt og kan ta mellom 200 og 300 dager å bore.

Brønnen ble påbegynt 10. september og er fortsatt ikke ferdig.

Ellers har det vært et solid knippe nedturer på sokkelen i år. Statoils Tastaveden-brønn var tørr. Det var også Juv-brønnen til samme selskap. Også Lundin boret tørt på Torvastad, og Tullow bommet på Mantra. Totals Trell ga heller ikke uttelling og Det norske gjorde et ukommersielt funn på Langlitinden.

Se oversikten over alle brønnene her:

Kilder: Oljedirektoratet, Teknisk Ukeblad, Petro.no, Offshore.no.

NB: P&A betyr at brønnen er plugget og forlatt.

Les også:

I 1918 mente svenskene at de kunne bli selvforsynt med olje fra skifer

Derfor vil de lage «garasjer» på havbunnen

Arbeidsledigheten for ingeniører økte mest av alle i 2014