Punkt én - Å gi langtekkelige, rablende svar.
Det skriver karrierecoach og rekrutteringsekspert Abby Locke i en artikkel på LinkedIn Pulse.
– Hør nøye på spørsmålet, fokuser på tre nøkkelpunkter i svaret ditt, og så slutter du å snakke. Ikke bli nervøs bare fordi det blir stillhet eller korte svar fra intervjueren, skriver Locke.
Ikke kritiser
Punkt to - Å kritisere din gamle eller nåværende arbeidsgiver
Punkt tre - Å gi generiske svar uten substans
– Å si til en intervjuer "Jeg er en god leder som får jobben gjort" eller "Jeg er kjent for å være en god lagspiller" er som å ikke si noe i det hele tatt. Øv deg på å gi svar som gir spesifikke eksempler eller peker på støttende bevis for dine styrker og ekspertiseområder, skriver Locke.
Punkt fire - Å vite veldig lite om den potensielle arbeidsgiveren
Punkt fem - Å ikke stille kvalitetsspørsmål under intervjuet
Punkt seks - Å gi utbrukte, innlærte svar
– Jeg lar meg ofte underholde når jeg driver intervju-coaching og får "boks-svar": forutsigbare svar på intervjuspørsmålene. Det er ingenting galt med å følge intervju-retningslinjer, men husk å ta deg selv med i intervjuet. Svar på spørsmålene med dine egne ord, la personligheten din skinne gjennom, smil og vær deg selv, skriver karriereveilederen.
Punkt sju - Å være uentusiastisk og apatisk
Locke mener du må passe på at det ikke bare er du som skal imponere intervjueren, men også motsatt. Derfor må du være så energisk og begeistret du bare kan ved hvert eneste intervju.
Les også: Dette er tegnet på at sjefen driver med tomprat
Førsteinntrykket er viktig
Førsteamanuensis Ole I. Iversen ved BI har forsket på intervjusituasjoner, og jobber med rekruttering i HR-selskapet Assessit. Han mener Lockes råd også er relevant i en norsk setting.
– Man bør stille forberedt, ikke snakke negativt om nåværende arbeidsgiver, by på seg selv, være autentisk og entusiastisk og ha en klar formening om hvorfor man har lyst til å jobbe for akkurat denne virksomheten. Vi vet også at førsteinntrykk er viktig. Man bør ha et fast håndtrykk, se direkte på intervjueren og ikke snakke for mye, sier Iversen til Teknisk Ukeblad.
Han sier de fleste intervjuere danner seg et førsteinntrykk i løpet av tre-fire minutter, og deretter bruker resten av intervjuet på å bekrefte at det første inntrykket er riktig. Dette kalles "bekreftelsesfellen".
– Profesjonelle intervjuere bør selvfølgelig kunne unngå dette, men det er utvilsomt viktig å gjøre et godt førsteinntrykk.
– Er det stor forskjell på et typisk ingeniør-intervju og for eksempel et økonom-intervju?
– Nei, i utgangspunktet bør det ikke være det. Intervjuet skal preges av hva slags kompetanse og bakgrunn selskapet er ute etter til stillingen. Den faglige delen vil naturligvis variere, men for delen som handler om personlige egenskaper vil metodikken i de fleste tilfeller være den samme, hvor kandidaten konkret må fortelle om situasjoner hvor han eller hun har brukt den kompetansen vi er ute etter, sier Iversen.
Les også: Ikke gjør disse 7 feilene når du mingler
Tenk gjennom situasjoner
Og det hjelper ikke bare å være blid og hyggelig om du ikke kan faget ditt.
– Ofte er det slik at det gjennomføres minst to intervjuer, og det første handler i stor grad om faglig kompetanse, utdanning og erfaring. De som er kvalifisert vil gå videre til annengangsintervju, og da vil de gjerne oppleve at hovedfokuset ligger på personlig egnethet og eventuelt lederkompetanse.
– Hva er det aller viktigste rådet du vil gi før noen stiller til et intervju?
– De to viktigste tipsene jeg kan gi er å tenke gjennom hvorfor du har lyst til å jobbe i akkurat denne bedriften. I tillegg bør du se på stillingsannonsen og finne ut hvilke egenskaper bedriften er ute etter, og så tenke nøye gjennom situasjoner hvor du har brukt nettopp disse egenskapene.
Les også:
Dette er Googles formel for den perfekte CV
