Sivil flyvning med såkalte RPAS (Remotely Piloted Aircraft Systems, luftfartøy som ikke har fører ombord) har økt betydelig de siste årene, raskere enn myndighetene har fått på plass egne regelverk.
Derfor har reglene i prinsippet vært de samme for RPAS som hvilket som helst bemannet fly eller helikopter, uten egne tilpasninger.
I et høringsutkast med frist 21. april foreslår Luftfartstilsynet en ny forskrift som spesifikt regulerer bruken av RPAS-fartøyer.
Forslaget åpner for at droner under 2,5 kilo kan benyttes kommersielt uten krav til spesiell tillatelse som i dag.
Bestselgeren Dji Phantom Vision+ med innebygget kamera - veier for eksempel halvparten av den aktuelle vektgrensen.
Les også: Slik blir du en droneflyver
Få ulykker
Operatører av slikt utstyr må likevel melde inn virksomheten til Luftfartstilsynet, og eventuelt varsle om ulykker med skade på person eller eiendom.
Det blir også en del andre formelle krav knyttet til slik virksomhet. Myndighetene skiller mellom modellflyvning som rekreasjon og RPAS som nyttevirksomhet.
Myndighetene kjenner ikke til noen større ulykker med RPAS i Norge. Av 10 varslede hendelser er det kun meldt om skade eller tap av selve fartøyet.
Det mest alvorlige var en nestenkollisjon mellom RPAS og et allmennfly, der Flyet var 50 meter fra å kollidere med dronen .
Havarikommisjonen: – Å fly på denne måten er som å kjøre bil med kikkert
Riga-erklæringen
Luftfartsmyndighetene i flere europeiske land var 5.-6. mars på plass i Riga for å diskutere framtidens dronevirksomhet i Europa.
Resultatet ble «Riga-erklæringen», med følgende hovedprinsipper:
- Droner må behandles som en ny type luftfartøy, med regler som står i forhold til risikoen ved hver operasjon.
- Det må utvikles EU-regler for et trygt tilbud av dronetjenester.
- Det må utvikles teknologier og standarder for fullintegrasjon av droner i europeisk luftrom.
- Aksept fra befolkningen er nøkkelen til veksten av dronetjenester.
- Operatøren er ansvarlig for egen drone.
Statssekretær Tom Cato Karlsen ledet den norske delegasjonen ved konferansen.
– Norske regler og bestemmelser bør tilpasses best mulig til den teknologiske og reguleringsmessige utviklingen som skjer internasjonalt på dette området, sier Tom Cato Karlsen etter konferansen.
Les også: Sparer millioner på å sjekke kraftlinjene med droner
Tre kategorier
Om det blir enklere for operatører av lette droner, øker kravene betydelig ved høyere vekt og ved flyving utenfor synsvidde og over folkemengder.
Luftfartsmyndighetene ser for seg operatører i tre ulike kategorier, der de lette dronene under 2,5 kilo i utgangspunktet kommer under kategorien RO 1 (RPAS-operatør type 1).
Kravene til organisasjon, operasjonsmanual og vedlikeholde beskrives her som "svært moderate" av Luftfartstilsynet.
Neste kategori er RO2, med vektgrense opptil 25 kilo og en makshastighet på 80 knop.
Her stilles det strengere krav til organisasjon, operasjonsmanual, vedlikehold og dokumentasjon.
Det stilles ikke krav til sertifisering, men pilot og eventuell fartøysjef må ha minimum bestått teorieksamen for aktuelle sertifikater (LAPL, PPL, CPL eller ATPL A/H).
Kategori RO 3 omfatter alle RPAS-fartøyer over 25 kilo, som flyr raskere enn 80 knop, eller drives av turbinmotor. Det kreves også slik operatørtillatelse for å fly utenfor direkte sikt, samt over eller i nærheten av folkeansamlinger - uavhengig av vekt og hastighet.
For RO 3 stilles til dels store krav til organisasjon, operasjonsmanual, vedlikehold og dokumentasjon. Fartøyene må være godkjente av Luftfartstilsynet, og pilot og fartøysjef må ha nødvendig eksamen og i noen tilfeller eget sertifikat og instrumentrettighet.
Oppdateres ofte
Den nye forskriften ble lagt ut til høring i januar, med høringsfrist 21. april.
Det legges opp til hyppige oppdatering av forskriften, i tråd med den teknologiske og samfunnsmessige utviklingen.
Les også:
Predator er USAs dødeligste drone - så mye flyr den
Forsker om droner: – Autonomien er i mange tilfeller på et barnestadium
Amazon vil levere post med droner - kan bli stoppet av nytt regelverk
