De nye Slik blir de nye drone-reglene gjelder fra 1. januar, og regulerer i hovedsak profesjonelle droner i ulike vektklasser, samt modellfly.
Men i siste liten ble det også etablert egne regler for såkalte nanodroner, av Luftfartstilsynet definert som droner under 250 gram. Disse dronene er fritatt for sikkerhetsavstanden på 50 meter til mennesker, bygninger og kjøretøy som gjelder for de øvrige kategoriene. Det er også tillatt å fly disse fartøyene utenfor synlig rekkevidde (EVLOS og BLOS).
Til gjengjeld er maksimum høyde satt til 50 meter, i motsetning til 120 meter som gjelder for de vanligste vektklassene RO1 og RO2.
- Utdanning i Tromsø: Nå kan du bli droneingeniør
Nye muligheter
En drone på 250 gram vil fint være i stand til å bære et relativt avansert kamera og annet sensorutstyr, og kan dermed være en enkel måte å omgå de omfattende restriksjonene som finnes på de større dronene. Det gir mange mange nye muligheter, også for profesjonelle aktører.
Teknologirådgiver Eirik Solheim i NRK har lenge vært opptatt av droner, både på jobb og privat. Hjemme bygger han for tiden på hele tre forskjellige droner under 250 gram.
– Jeg har alltid likt å bygge lett, slik at det blir lettere og mindre farlig å håndtere. Det er en utfordring å få ned vekten når man bygger selv, men det er fortsatt mulig å få ganske gode spesifikasjoner innenfor denne grensen.
– Og hvis jeg kan bygge avanserte droner på under 250 gram hjemme, kan industrielle leverandører gjøre det enda lettere og bedre. Det vil vi i hvert fall se mye til hvis 250 gram blir en etablert grense internasjonalt, sier Eirik Solheim til Teknisk Ukeblad.
- Guinnes-rekord: Norsk megadrone får plass i Guinness rekordbok
Fremdeles problemer med stabilitet
Det er ikke lenger vanskelig å stappe inn et relativt godt HD-kamera i en nanodrone. Problemet er bildestabiliteten. Det finnes fortsatt ingen fysisk gimbal (stabilisator) som er lett nok, så foreløpig må videoen stabiliseres i programvaren etter opptak - med tap av oppløsning som resultat. Det er et forbigående problem, tror Solheim.
– Jeg tror vi får flotte, stabiliserte 4K-opptak fra nanodroner om ikke så veldig lenge. Om 2-3 år har vi nok veldig fine ting som kan brukes. En løsning kan være å bruke enda høyere oppløsning, som 8K, for å bevare en god oppløsning på opptakene etter programvarestabilisering, sier Eirik Solheim.
Onagofly
Allerede nå er det mulig å bestille dronen Onagofly, som på 140 gram har dyttet inn egenskaper som HD-video, streaming, GPS, følgefunksjon og «obsticle avoidance». Daglig leder Anders Martinsen i UAS Norway har allerede skaffet seg et eksemplar, og er imponert over teknologien.
– Det er et kroneksempel på hvordan smartere chiper gir helt nye muligheter for nanodronene. Og dette er bare starten. Det er helt klart at produsentene vil putte mye mer teknologi i en 250-gramsdrone enn de gjør i dag.
– Jeg er sikker på at vi vil se en betydelig vekst i dette markedet allerede i 2016. Dette er framtida, konstaterer Anders Martinsen i UAS Norway.
Han er opptatt av at forskriftene henger godt med i denne utviklingen videre, og at det kommer fortløpende klare retningslinjer.
– Det er klart at en slik drone kan gjøre stor skade ved misbruk, konstaterer Martinsen.
Luftfartstilsynet følger med
Luftfartstilsynet lover på sin side at de skal fortsette å følge nøye med i utviklingen av nanodroner.
– Nær sagt enhver gjenstand kan gjøres skadelig, men vi tar utgangspunkt i at nanodroner hovedsaklig vil bli brukt som rekreasjon i overskuelig framtid. Men på sikt kan jeg se for meg at for eksempel pressen vil kunne se fordeler av å bruke mindre droner. Vi følger uansett godt med, og forskriftene vil revideres fortløpende ved behov, sier flyoperativ inspektør Bente Heggedal i Luftfartstilsynet til Teknisk Ukeblad.
- Forsvaret: Dette kan bli Norges nye militærdroner
Dansk dronestudie
Det er en studie fra Ålborg Universitet som danner grunnlaget for 250-gramsgrensen i de nye droneforskriftene. Studiet gjennomgår risikoen for dødsfall ved bruk av lette droner, og tar utgangspunkt i at denne risikoen ikke bør være høyere enn ved bemannet luftfart.
Beregningene tar i stor grad utgangspunkt i dagens leketøysdroner, og et antatt bruksmønster i tråd med dette. Med dette utgangspunktet landet anbefalingene på 250 gram.
Spesialdroner som kan oppnå høy hastighet vil kunne gi relativt høy kinetisk energi ved et sammenstøt, men dette er utelatt i studiet og anbefalingene herfra. Hastighet er heller ikke et kriterium nevnt i de nye droneforskriftene.
- Black Hornet: Her tar Forsvaret i bruk sine nye Black Hornet-droner
Forsvaret bruker Prox Dynamics-drone
I Norge har Forsvaret allerede tatt i bruk den 18 gram lille dronen Black Hornet til rekognosering. Dronen kan sende trådløse HD-bilder direkte til operatøren, og systemet har også støtte for varmesensorer. Det er naturlig å tenke seg at det blir plass til mye avansert teknologi på droner som er 15 ganger større enn dette, og fortsatt innenfor 250-gramsgrensen.
Prox Dynamics, det norske selskapet som står bak Black Hornet, var også blant dem som argumenterte for en egen nano-klasse da droneforskriftene ble lagt ut til høring i fjor. Det gjorde også Forsvaret og flere andre aktører. I militær luftfart er 60 gram definert som ufarlig vekt på en drone.
Det er verdt å merke seg at restriksjonene rundt for eksempel flyplasser, politisperringer og den permanente restriksjonssonen over Oslo sentrum fortsatt vil gjelde for droner i nano-kategorien.
For profesjonelle aktører kreves dessuten deklarasjon som RO1. For øvrig gjelder ikke luftforskriftene innendørs.
- Undervannsdrone: Norsk ubåt-drone finner plastsøppel i havet
