For første gang er det laget en studie som viser hvilken ingeniør- og realfaglig kompetanse på mastergradsnivå som faktisk brukes i petroleumsnæringen.
Undersøkelsen er utført for Tekna Olje og gass.
Organisasjonen mener det er positivt at svært mange fag kvalifiserer til en jobb i petroleumsnæringen, men advarer mot at andre næringer kan bli tappet for teknisk kompetanse.
Les også: NAV: Norge mangler 9100 teknologer
Maskinteknikk viktigst
– Resultatene viser at petroleumsnæringen sysselsetter 30 prosent av Teknas 36 000 yrkesaktive medlemmer i privat sektor. Petroleumsrelaterte institusjoner som Sintef og Iris er ikke tatt med som en del av petroleumsnæringen, selv om disse inngår i privat sektor. Den faktiske andelen er nok i dag noe høyere enn 30 prosent, sier Runar Østebø, styreleder i Tekna Olje og gass.
Det er International Research Institute of Stavanger (Iris) som har utført studien.
Ifølge Østebø er maskinteknikk det viktigste faget for petroleumsnæringen sett under ett.
– Geofag og petroleumsteknikk er imidlertid viktigst hos operatørselskap og bore- og brønnserviceselskap. Andre tunge fagkategorier er elektro og telekommunikasjon, kjemi, marinteknikk, fysikk/matematikk og data og informasjonsteknologi. I tillegg har mange mastergradsutdanning i «ren» fysikk og matematikk, og det er også mange med mastergrad innen byggfag.
Les også: Mer skepsis til nyutdannede ingeniører
Godt og dårlig nytt
At petroleumsnæringen kan bruke et bredt spekter av ovennevnte kompetanse, og at det hvert år utdannes godt over 2000 mastergradskandidater i disse fagene, er ifølge Østebø både positivt og utfordrende.
– Det er på den ene siden positivt for ungdom som er redd for å ta en utdannelse som låser dem til én bestemt næring. En mastergrad i «ren» matematikk er like relevant for ingeniørjobb i Statoil som for en lektorstilling ved en videregående skole.
– Men på den annen side er petroleumsnæringens varierte kompetansebehov i et stramt marked en brennhet utfordring for både samfunnet og petroleumsnæringen, da ingen er tjent med et samfunn der tunnelene raser i hodet på oss fordi de beste geologene har fått jobb i «oljå», sier Østebø.
Les også:
Disse ingeniørene blir det mest behov for