Det er mange som fnyser bare man nevner ordet bærbar lyd, og særlig når lydkilden er en mobiltelefon eller en MP3-spiller.
Kanskje vi bør markere slutten på det i og med denne testen. Flere av disse systemene låter nemlig svært bra, og minst et produkt ser såpass konge ut at det kan kjøpes uten noen annen unnskylding enn at man vil pynte opp i stua.
Ikke skikkelig stereo
En gang hadde vi ghettoblastere. De spilte høyt og stygt, de så ikke spesielt bra ut og veide like mye som en liten Fiat når man hadde fått full pakke med batterier under chassiset.
Nå er alt snudd helt på hodet.
De spiller ikke like høyt, men derimot veldig bra. De ser som oftest temmelig stilige ut – noen er jo rene designikoner allerede, og de blir brukt av musikkglade mennesker i alle aldre som vil ha et nummer 2, 3 eller 4 – system i huset. Det være seg en ekstra stue, kjøkkenet eller soverommet.
Saken er uansett at disse små enhetene kan levere svært kompetent lyd hvis man et øyeblikk klarer å glemme at det ikke er skikkelig stereo.
Noen har kommet et stykke på veien i forhold til å lage et kunstig stereobilde, mens andre mener at dette er totalt uønsket.
Docking og Airplay
Enhetene vi tester har docking for en eller annen iDings. Vi aner at Android vil ha et ord med i laget, men her er det bare Philips som har foreløpig har funnet det bryet verdt å lage egne modeller.
Et annet alternativ er å lage en høyttaler, slik for eksempel Loewe har gjort, med AirPlay. Da får man en fullstendig trådløs overføring av lyden, men det er fortsatt noen som mener at dette ikke er optimalt.
Her er vi litt i tvil. Så lenge den opprinnelige musikkfilen ikke er ødelagt av komprimering i utgangspunktet vil det låte greit. Det er ingen ny komprimering av musikksignalet når du benytter AirPlay.
Tidligere ble også dockingstasjonenes overføring av lyden gjort analogt. Det vil si at all digital behandling av lyden ble overlatt til en iPod eller iPhone. Den viktige D/A-konverteringen blir da gjort på innsiden av Apple-enheten. Da er det langt bedre å kun foreta formatkonverteringen i enheten og la docking-stasjonen foreta D/A-konverteringen. Det gir, etter vår erfaring, et langt bedre lydmessig resultat.
Vi gir karakter på utseende/design, men denne får dere ta som sterkt veiledende. Her er det jo absolutt snakk om øyet som ser.
Karakteren er satt med tanke på lyd i forhold til pris.
Her ser du testene av hver modell:
TEST: JBL Onbeat Extreme - BEST i TEST
Konklusjon
Det ble jevnt blant de beste, og det er slik at om du kjøper Monster sin Beatbox, B&W Zeppelin, Nad Viso eller JBL Onbeat Extreme gjør du deg ikke helt bort uansett. De er gode nok alle sammen.
Vi har diskutert litt med oss selv om hvor mye design og utstyr skal telle, men har bestemt oss for å overlate det til deg.
Vi har tatt en gjennomgang av de lydmessige egenskapene, og spilt musikk som vi kanskje tror blir benyttet på akkurat slike enheter. Derfor har vi stort sett holde oss unna strykere, pianosonater, finsang og orkester, men heller forsøkt med musikk som frekventerer hitlistene. Jeg har hørt på Nick Lowe, Dream Theater, Rihanna, Green Day, Air og U2. Ikke alt var like strålende, men man må bli imponerte over hvor gode disse enhetene er på sitt aller beste.
Finest og mest hifi-riktig spiller kanskje B&W Zeppelin, men målt mot JBL Onbeat Extreme blir selv den litt kjedelig.
Nå kan det også hende at noen synes JBL sin enhet blir litt vel mye den andre veien, men vi synes engasjerende lyd med god bass er moro, og når JBL Onbeat Extreme spiller med entusiasme, glød og høy lydkvalitet er det veldig lett å løfte den opp til første plass på pallen.
B&W spiller bedre enn Beatbox fra Monster, men så var det dette med prisen. Den teller ganske mye i denne prisklassen.
Vi har derfor kåret JBL Onbeat Extreme til best i test, samtidig som vi anbefaler både Monster Beatbox og B&W Zeppelin.
Denne saken er levert av lyd-, bilde- og hjemmekinomagasinet Watt.
Les også:
