Det viser NIFU STEPs ferske kandidatundersøkelse, der situasjonen for uteksaminerte kandidater et halvt år etter siste eksamen er kartlagt.
Får mest
Profesjonsutdannede i helsesektoren har høyest brutto månedslønn et halvt år etter siste eksamen. Tannlegene topper lista suverent, mens farmasøytene i apotek følger deretter. Datagrunnlaget for apotekansatte er imidlertid noe lavt, slik at tallene må behandles med varsomhet.
Kandidater med utdanning innen pleie- og omsorgsfag finner på 3. plass. Denne gruppa inkluderer høytlønte leger, men inkluderer også mer moderat betalte sykepleiere.
Lønna for leger alene er derfor høyere enn det tallene viser.
Gode tider
Først på 4. plass finner vi de best betalte teknologene, som er kandidater med naturvitenskapelig hovedfag/mastergrad innen bygg- og anleggsfag. De fleste av disse er sivilingeniører.
Hege Njaa Rygh, kommunikasjonsdirektør i Statsbygg, er ikke overrasket over at uteksaminerte byggstudenter har til smør på brødet.
– Jeg er kanskje ikke så overrasket over det. Det har vært gode tider i byggenæringen lenge nå, og det virker inn på lønnsnivået. Jeg synes for øvrig det er gledelig at det lønner seg å ta byggfaglig utdanning, sier hun.
Norge mangler ingeniører. Dermed blir det kamp om kandidater med byggutdanning.
Til stede
– Vi merker det. Som offentlig instans klarer vi ikke å være konkurransedyktig på lønn, men vi er konkurransedyktig på andre faktorer. Vi får tak i gode kandidater, men det tar litt tid. Vi må jakte litt, annonsere mer og være til stede på studentmesser og andre steder der vi kan treffe studentene, sier Rygh.
Statistikk- og matematikkandidater er også godt betalt, viser tallene.
– Dette følger tendenser vi har sett de siste årene, med god lønnsvekst for leger og teknologer, sier Per Olaf Aamodt, forsker ved NIFU STEP.
Alle disse gruppene melder om høyere lønn enn høylønnsgruppa siviløkonomer, som vi finner på 6. plass. Sivilingeniører slår med andre ord siviløkonomer, hvis vi skal tro tallene i undersøkelsen.
Ble flere
Undersøkelsen har forholdsvis få tall for høyskoleingeniører, men de eksisterende tallene viser at høyskoleingeniørene har lavere lønn enn sivilingeniørene.
Kandidater med humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag finner vi i bunnen av lista. Utdanning i litteratur- og bibliotekfag, sosialantropologi og sosiologi gir lavest lønn et halvt år etter studiene.
– Det har nok noe å gjøre med at vi har hatt en dramatisk økning i antall kandidater med denne type utdanning. Norge utdanner i dag dobbelt så mange humanister og samfunnsvitere enn for få år siden. Dette forsterkes av at ekstra mange ble uteksaminert i 2007, siden det var siste mulighet til å ta hovedfagseksamen etter det gamle systemet før Kvalitetsreformen, sier forskeren.
Vekst likevel
Tallene viser likevel vekst for disse gruppene.
– Også for humanister og samfunnsvitere er det bedring etter 2005. Men utslagene er større for teknologene, som stort sett jobber privat sektor. De tjener mye på gode tider, og taper mye i dårlige tider, sier Aamodt.
Men heller ikke høyere grad innen biologi gir god lønnsmessig uttelling. Disse er de dårligst betalte teknologene, viser undersøkelsen.
Den avslører også at kandidater med 3-årig ingeniørutdanning innen IT oppnår overraskende lav lønn. Denne gruppa er å finne på en beskjeden 25. plass.
