.jpg){kind=small}
Ingeniørorganisasjonen Nitos årlige kartlegging viser følgende:
Det er størst behov for ingeniører innen bygg, elektro og maskin.
Å få tak i kvalifiserte ingeniører har også blitt vanskeligere, ifølge undersøkelsen.
Les også: Her lønner utdanningen seg mest
Ingeniørbehovet nå
Den årlige behovsundersøkelsen gir den mest oppdaterte oversikten over behovet for ingeniører i Norge akkurat nå, ifølge Nito. Undersøkelsen gir også et bilde av forventningene i fremtiden.
Totalt er det intervjuet 709 personer i private og offentlige virksomheter som har ansvaret for rekruttering av ingeniører. Undersøkelsen er utarbeidet av Ipsos MMI for Nito.
Hardere jakt på kvalifiserte ingeniører
Tallene på hvor mange ingeniører som mangler i Norge varierer sterkt. Erna Solberg sa nylig at landet mangler 16.000 ingeniører. Andre har lavere tall. "Ingeniørtall uten grunnlag ", skriver Teknisk Ukeblad på lederplass i siste utgave.
Nito-undersøkelsen kan ikke brukes til å tallfeste ingeniørmangelen, men den sier noe om hvordan virksomhetene opplever å få tak i nye ingeniører.
I Nitos behovsundersøkelse for 2012 forteller 67 prosent av de spurte at det var blitt vanskeligere å få tak i kvalifiserte ingeniører.
I årets undersøkelse er dette tallet steget til 71 prosent.
Andelen som synes det er vanskelig har fra 2010 til 2013 steget med 19 prosentpoeng.
De som har svart i behovsundersøkelsen, er heller ikke så optimistiske for fremtiden. Andelen som mener det vil bli meget vanskelig å få tak i ingeniører de neste tre årene har økt fra 16 til 23 prosent.
Les også: Derfor øker siviløkonomene lønnen mer enn sivilingeniørene
Trenger byggingeniører
På spørsmål om "hvilke typer ingeniører tror du det vil være mest behov for i din virksomhet de nærmeste årene", svares det slik:
- 40 prosent tror det er mest behov for byggingeniører. Også i fjorårets undersøkelse var byggingeniører mest ettertraktet. Da oppga 35 prosent at det vil være mest behov for disse ingeniørene. Særlig kommunesektoren trenger byggingeniører.
- 17 prosent tror det er mest behov for elektroingeniører. Behovet er størst i privat sektor, og er noe lavere enn tidligere.
- 14 prosent tror det er mest behov for maskiningeniører. Også der er behovet størst i privat sektor, også for disse er behovet noe lavere enn tidligere.
Med ingeniører menes personer med to til treårig teknologisk høyskoleutdannelse i undersøkelsen.
Mange når pensjonsalder
Nito-president Trond Markussen er ikke overrasket over at det er så stor etterspørsel etter byggingeniører, slik det kommer frem i Nitos behovsundersøkelse.
– Det er stor aktivitet. Bygg er den aller største landbaserte næringen vi har, sier Markussen.
Han legger til at trenden forsterkes av at mange byggingeniører nå har nådd pensjonsalder.
– Det medvirker til at det kan bli stor mangel på byggingeniører, sier han.
Også petroleumsnæringen bidrar til å øke etterspørselen etter byggingeniører, fordi også de kan bruke deres kompetanse, ifølge Markussen.
At behovet for elektroingeniører og maskiningeniører er noe lavere enn før, tror han har sammenheng med at virksomheter har flyttet ut av Norge.
Hva er løsningen?
– Vi trenger flere ungdommer som tar realfag for å få basis kompetanse til å utdanne seg til ingeniører. Mulighetene for å få jobb dersom man velger yrket er gode, sier han.
Merker konkurranse fra olja
I dag er det vanskelig å få tak i byggingeniører. Stor aktivitet i sektoren skaper en voldsom etterspørsel og oljenæringen stikker av med verdifull arbeidskraft. Slik beskriver Jørgen Leegaard, kompetansedirektør i Byggenæringens landsforening situasjonen for deres medlemsbedrifter.
– Oljenæringen er med på å drenere ut ingeniørkompetanse fra andre deler av arbeidslivet. Særlig medlemsbedriftene våre i Rogaland og langs resten av kysten merker det godt, forteller han.
Stort frafall fra de treårige ingeniørutdanningene, opp til 60 prosent for en tid tilbake, har bidratt til å forsterke problemet, ifølge Leegaard.
– Rekrutteringen er ikke dårlig, men vi mister for mange underveis, sier han.
Optimistisk
Likevel er han optimistisk for fremtiden. Bredere rekruttering inn til ingeniørutdanningene tror han vil bidra til å redusere frafallet og dermed øke tilgangen på byggingeniører.
– Vi håper situasjonen bedrer seg ved at det blir flere veier inn til ingeniørutdanningen.
Han trekker frem den såkalte y-veien som et eksempel, der folk med relevant fagbrev og praksis kan bli ingeniører. De som var rekruttert den veien inn til Høgskolen i Telemark hadde en karakter høyere enn de andre, ifølge Leegaard.
– Vi tror at dersom ingeniørhøyskolene sprer rekrutteringen sin, så får de en bedre miks av studenter og høyere gjennomføringsprosent, sier han.
tu.no og Teknisk Ukeblad kommer tilbake med flere resultater fra undersøkelsen i flere saker.
Les også:
Disse teknologene er det kjempemangel på
