_test.png)
.jpg){kind=small}
Torsdag kveld publiserte fagforeningen Tekna sin årlige lønnsstatistikk.
I fjor var lønnsveksten den laveste siden finanskrisen, i år er den enda lavere. Vi må helt tilbake til 2003 for å finne en lavere lønnsvekst for sivilingeniører i næringslivet.
Årets undersøkelse viser at Tekna-medlemmene i privat sektor kun har økt lønnen med 2,2 prosent. I snitt tjener de 814.754 kroner.
(Se prosentvis endring år for år tilbake til 2001 lenger ned i saken)
- Mistet oljejobben: Mistet oljejobben, fikk langt høyere lønn i kommunen
Vinnere i kommunene
Med en lønnsvekst på 3,3 prosent, er sivilingeniørene i kommunal sektor årets vinnere. De tjener i snitt 642.248 kroner.
Sivilingeniørene i staten kommer dårligst ut. De har en lønnsvekst på kun 1,1 prosent fra i fjor. I snitt tjener de 617.014 kroner.
– Bidrar når det er trangt
Tekna-president Lise Lyngsnes Randeberg konstaterer at tidene har vært bedre, men at tallene er som forventet.
– Tallene reflekterer utfordringene vi har i norsk økonomi akkurat nå. Spesielt det som skjer i olje- og gassnæringen, sier hun.
Hun mener lønnsveksten på 2,2 prosent i privat sektor viser at systemet fungerer.
– Vi er med og bidrar når det er trangt i bedriftene. Da legger vi opp til moderat lønnsvekst for å bevare konkurransekraft og jobber. I gode tider får man igjen for det, sier hun.
- Se lønnsstigen: Så lang tid bruker oljeingeniørene på å nå millionlønn
– Staten kommer til kort
– Kommunal sektor er årets lønnsvinner, sier Tekna-presidenten og legger til at også der er veksten relativt moderat.
Tekna-presidenten trekker frem at lønnen i kommunene blir forhandlet frem lokalt. Derfor kan de i større grad bruke lønn for å trekke til seg kompetanse og beholde ansatte.
Hun er ikke imponert over lønnsveksten på 1,1 prosent i staten.
– Det er veldig lavt. Lønnssystemet i staten er definitivt modent for utskifting. Der er det ikke mye rom for å bruke lønn som virkemiddel, med stor grad av sentrale oppgjør, sier hun.
På ønskelisten til Tekna har det lenge stått lokale, kollektive forhandlinger også i staten, uten at dette er blitt innfridd.
– Nå er det mye dyktig kompetanse ledig. Jeg tror staten kommer til kort når de skal prøve å rekruttere disse folkene, fordi det går også godt i deler av norsk industri, samt at kommunal sektor har skjønt det med lønn, sier hun.
- Øystein (50) har en CV få kan matche: Øystein (50) har CV få kan matche - blir ikke invitert på intervju
Snittlønn i olja: 869.935
Som vanlig publiserer Tekna lønnsstatistikk fordelt på statlig, kommunal og privat sektor. De publiserer også egne tall som viser lønnsveksten til medlemmene i oljebransjen og leverandørindustrien.
Her merkes kuttene på statistikken, men kanskje ikke på den måten man kunne tenkt seg.
Oljebransjen har høyest lønnsvekst i år, hele 3,7 prosent, men det skyldes ikke at det er fett i denne bransjen. Heller tvert imot.
– Det som har skjedd er at man har nedbemannet en god del av de yngste, som har lavest lønn. Dermed dyttes gjennomsnittslønnen for sektoren oppover, forteller Tekna-presidenten.
– Hvis du følger ett og samme individ og ser hvordan lønnen har utviklet seg for han eller hun, så ser vi at det en lavere vekst for olje- og gass enn for resten av privat sektor, sier hun.
Veksten for denne gruppen er reelt «noen tideler lavere» enn for privat sektor som helhet, ifølge Tekna.
Snittlønnen for et Tekna-medlem i oljebransjen er i år 869.935 kroner.
- Pass på dette punktet i kontrakten: Pass på dette punktet i kontrakten - du kan måtte gå flere år uten lønn
Risikerer å miste en generasjon
Randeberg mener det er bekymringsfullt for oljebransjen og leverandørindustrien at man kvitter seg med de yngste.
– Da kan man få et problem på sikt. Du risikerer å miste en generasjon, sier hun og mener bedriftene må tenke seg om og vise at de kan være attraktive arbeidsgivere fremover også.
Hun er kritisk til at bedriftene i stor grad bruker ansiennitetsprinsippet når det kuttes og nedbemanner de yngste først.
– Bedriftene må sørge for å beholde nødvendig teknologikompetanse og en sunn sammensetning av arbeidsstokken, sånn at man får til intern kompetanseoverføring mellom de mest erfarne og de yngre. Det vil være bærekraftig på sikt, at man tenker kompetanse og kompetansesammensetning istedenfor å være like nøye med å tenke at det skal være ansiennitet som skal være kriteriet, sier hun.
Teknisk Ukeblad publiserer egen sak om utviklingen i begynnerlønningene for sivilingeniører på fredag.
