Flere av feltutbyggingene på sokkelen har enorme kostnadsoverskridelser. De fire pågående utbyggingsprosjektene Goliat, Valhall, Yme og Skarv alene sprekker med til sammen 40 milliarder kroner.
Det tilsvarer kostnadene for å fjerne forfallet i det elendige norske riksveinettet på hele 10 400 km, ifølge Nasjonal transportplan. Prosjektene er fortsatt ikke i mål, og prisen kan ende langt høyere enn dette.
Dekkes av staten
Felles for de fire er at majoriteten av kostnadsøkningen må bæres av den norske stat.
Hele 78 prosent av regningen går til det norske folk fordi skattesystemet åpner for at selskapene skriver av alle kostnader i forbindelse med offshore-virksomhet.
På sokkelen er det særskatt på 50 prosent i tillegg til den ordinære selskapsskatten på 28 prosent.
Direktør for Statistisk sentralbyrå (SSB), Ådne Cappelen, sier overskridelsene kan påvirke store deler av det norske samfunnet.
LEDER: Få kontroll på kostnadene!
Mindre lønnsomme ressurser
– Isolert sett gjør dette ressursene mindre lønnsomme, statens inntekter mindre og pensjonsfondet mindre til evig tid. Det kan også påvirke finanspolitikkens innretning ved at staten må holde tilbake investeringer av konjunkturhensyn. Også pengepolitikken kan bli påvirket av at kostnadsoverskridelsene presser opp aktivitetsnivået i økonomien, og det kan gjøre at sentralbanken vil holde høyere renter enn om aktivitetsnivået er lavere, sier Cappelen.
Han mener overskridelsene først og fremst skyldes det høye aktivitetsnivået på sokkelen, og ønsker at myndighetene kommer på banen for å styre investeringsnivået.
– Man kan neppe oppnå veldig mye uten å skape nye kostnader for selskapene eller uheldig strategisk tilpasning. Men det er verdt å forsøke litt i dialog med næringen, sier Cappelen.
Også senioranalytiker i First Securities, Harald Magnus Andreassen, bekrefter at de høye overskridelsene kan ha alvorlige følger.
– Hvis overskridelsene er store, blir overskuddet mindre, og skatten som betales inn blir mindre. Høye oljeinvesteringer, enten det skyldes overskridelser eller ei, påvirker økonomien. Høye investeringer krever ressursbruk, og veksten i Norge blir høyere. Lavere ledighet og høyere vekst er normale forhold for at renten blir høyere.
Les også: Yme kan bli tauet til land
Goliat-utsettelse kan gi staten milliardtap
Forskjellsbehandling
Frps finanspolitiske talsmann Ketil Solvik-Olsen sier overskridelsene vitner om en forskjellsbehandling av petroleumsindustrien.
– I sommer har vi hatt en debatt om å bygge Intercity-tog. 40 milliarder er nesten halvparten av hva det ville koste å få til dette. Det viser hvordan man har et budsjettsystem som setter oljebransjen i en særstilling, sier Solvik-Olsen.
Intercity-triangelet skal bedre det pressede boligmarkedet i Oslo, og går mellom Oslo, Lillehammer, Halden og Skien.
Solvik-Olsen mener at slike overskridelser i andre deler av industrien hadde fått kjempekonsekvenser.
Kunne vært på infrastruktur
– Da vi (energi- og miljøkomiteen, journ. anm.) diskuterte fire offshoreprosjekter som ble vedtatt av Stortinget i fjor, var det ingen andre som stilte spørsmål til hvilken effekt disse prosjektene med 90 milliarder i investering ville ha på økonomien. Hadde vi sagt at vi skulle bruke 90 milliarder på vei, ville alle sagt at det var inflasjonsdrivende. Vi har for lettvint forhold til penger som investeres på sokkelen. Overskridelsene kunne vært brukt til alternativ infrastruktur, som vi bruker tiår på å diskutere fordi det er så tunge investeringer, sier Solvik-Olsen.
Operatør for Skarv-prosjektet, BP, går i Teknisk Ukeblad ut med advarsel om at det kommer til å bli mange flere overskridelser og utsettelser av utbyggingsprosjekter.
Foreløpig ser det ut som ingen vil ta ansvaret for de gigantiske overskridelsene.
Statssekretær Per Rune Henriksen i Olje- og energidepartementet (OED) sier at myndighetene forventer at alle aktører på sokkelen følger planene som er lagt til grunn for myndighetsgodkjenning.
– Det er viktig å presisere at gjennomføring og oppfølging av prosjekter i petroleumsvirksomheten er helt og fullt rettighetshavernes ansvar, skriver Henriksen i en epost.
På sidelinjen
Til tross for at Yme-prosjektet har gått flere hundre prosent over opprinnelig kostnadsestimat, og at det er fare for at plattformen er ubrukelig, vil ikke myndighetene gripe inn.
– Departementet blir fortløpende informert av operatørene om utviklingen i prosjektene. For utbyggingen av Yme har departementet bedt om en revidert utbyggingsplan. Vi vil be om nærmere redegjørelse angående overskridelser og utsettelse av Goliat, sier statssekretæren.
Samtlige av de fire prosjektene som TU har tatt for seg, har også hatt store problemer med leverandørene. SBM og Talisman er totalt uenige i problemene med Yme-prosjektet, og det hele kommer til å ende i en stor rettssak.
Goliat har hatt problemer med ingeniørselskapet som designet prosessanlegget, og Skarv har slitt med dårlig kvalitet på turreten på produksjonsskipet.
Les også: Dette har gått galt på Yme
Veritas-godkjent utstyr virker ikke
Anbefaler ikke køsystem
De fire prosjektene har også i stor grad brukt utenlandske verft til bygging av produksjonsenhetene. Det har vært utfordringer med å bygge etter norske krav, såkalt Norsok-standard.
Myndighetene sier de ikke vurderer å stille krav til bruk av leverandører i prosjekter, men peker på at det er selskapene selv som på bakgrunn av anbudskonkurranser avgjør hvilken leverandør de velger.
Det har vært en debatt i flere medier i løpet av sommeren om myndighetene bør sette inn et køsystem som prioriterer utbyggingsprosjektene. Professor i petroleumsøkonomi ved UiS, Petter Osmundsen, går i mot en slik ordning.
– Det koster med overskridelser. Det hadde vært bra for alle hvis investeringsnivået var jevnere, men slik er det ikke. Selskapene investerer når det er høy oljepris, og høy oljepris har vedvart uvanlig lenge nå. Det medfører aktivitetsøkning, høye riggrater, mangel på gode fagfolk og for svak oppfølging av prosjektene, sier Osmundsen.
Mot slutten av 1990-tallet var det også store overskridelser i utbyggingsprosjektene, og myndighetene nedsatte et utvalg som så på hvorfor prosjektene hadde så høye kostnadsoverskridelser.
Osmundsen var involvert i dette utvalget, og han mener det er mange paralleller til dagens prosjekter.
Norsk Industri: – Skylden ligger i Asia
Like ille som forsinkelser
– Den gangen hadde 13 utvalgte problemprosjekter gjennomsnittlig 27 prosent kostnadsoverskridelse. Det vil ikke være sjokkerende tall i dag, gitt den lange oppgangskonjunkturen vi har hatt. Litt av lærdommen i forrige runde var at prosjekter som kommer fort i produksjon raskt tjener inn overskridelsene på høy oljepris. Derfor kan forsinkelser være like ille som overskridelser, sier Osmundsen.
Han påpeker at en del av endringene i kostnadsoverslagene kan skyldes endringer i utvinningsløsning som kan øke produksjonskapasiteten i mange av prosjektene. Det kan gjøre prosjektene mer lønnsomme enn opprinnelig tenkt.
– Samfunnet blir helt klart kostnadsbæreren for overskridelsene, men dette er stort sett veldig lønnsomme prosjekter, sier Osmundsen.
Les også: Full oljefeber på Grønland
Kan elefanten bli enda større?
Mer nøye PUD-gjennomgang
Solvik-Olsen i Frp sier seg enig i at det ikke vil være en løsning å bremse investeringene på sokkelen.
– Jeg er positiv til næringen og mener det er viktig å ha et bra tempo. Men vi må innrømme for oss selv at om en investerer i olje, vei eller andre ting, kan ikke noe gi press i økonomien og andre ting ikke. Vi må ikke stoppe prosjektene, men heller gå noen runder hvor vi ser på om PUD-ene er realistiske, sier Solvik-Olsen.
I statsbudsjettet presenteres en oversikt over kostnadsutviklingen i utbyggingsprosjekter på sokkelen. OED har nå mottatt de oppdaterte tallene fra oljeselskapene og forbereder informasjonen for Stortinget.
Dette er informasjon som ikke er tilgjengelig for offentligheten.
Les også: Satser 8,5 milliarder på Gullfaks
40 prosent dyrere enn i Storbritannia
Pengene renner inn for Statoil
