Ledere i olje og gass og rederier har et lønnsnivå over 30 prosent høyere enn snittet blant resten. De tjener i gjennomsnitt 840.500 kroner i året.
Også ledere i luftfart, energi og elektro, bygg, håndverk, anlegg og bergverk ligger høyt, med gjennomsnittlige årslønner på mellom 607.400 og 657.400 kroner i året.
Det viser undersøkelsen Norsk Ledelsesbarometer. Over 2900 medlemmer av organisasjonen Lederne svarte på spørsmål om deres lønnsnivå.
Les også: Tre trinn til høyere lønn
Stillinger som gir mest i lønn
Ser man ut i fra hvilke stillinger som bringer inn mest lønn er det overraskende nok ikke daglig leder eller administrerende direktør som tjener best.
Undersøkelsen viser at operativ leder har den høyeste lønnen ut i fra stillingsfordelingen. Den er på 858.300 kroner, mens administrerende direktører i gjennomsnitt tjener 652.100 kroner.
Sverre Simen Hov, kommunikasjonsleder i Lederne, sier at en av forklaringene er medlemsmassen i Lederne.
– Mange av våre medlemmer som er direktører er det gjerne i små og mellomstore selskaper, og ikke i selskaper som for eksempel Statoil. Barnehageledere er også tatt med. Det kan gi utslag på statistikken, sier Hov.
– En annen forklaring er at disse stillingsbetegnelsene er vanlige innenfor olje og gass, en bransje med høye lønninger og som representerer nesten en fjerdedel av svarene i undersøkelsen.
| Stilling | Lønn | Antall svar |
| Operativ leder | 858.300 | 166 |
| Driftssjef | 736.800 | 114 |
| Særlig betrodd stilling teknisk | 720.500 | 149 |
| Prosjektleder/ansvarlig | 669.900 | 124 |
| Varehussjef | 665.300 | 33 |
| Personalsjef | 659.600 | 27 |
| Daglig leder/adm. direktør | 652.100 | 126 |
| Økonomisjef | 644.500 | 20 |
| Rådgiver/konsulent | 637.000 | 93 |
| Salgssjef | 633.700 | 35 |
| HR-leder/rådgiver | 631.500 | 25 |
| Annen administrativ leder | 630.500 | 191 |
| Teamleder | 625.300 | 168 |
| Koordinator | 624.300 | 131 |
| Driftskoordinator | 619.100 | 46 |
| Arbeidsleder | 602.400 | 367 |
| Særlig betrodd stilling merkantil | 575.100 | 37 |
| Styrer | 546.300 | 124 |
| Tilrettelegger | 504.700 | 71 |
| Attføringsleder | 495.900 | 16 |
| Butikksjef | 480.200 | 171 |
| Jobbkonsulent | 459.700 | 50 |
| Veileder arbeid med bistand | 439.600 | 61 |
| Attføringskonsulent | 434.700 | 34 |
Noen svar, bransjer og stillingskategorier er så små at tallene må tolkes varsomt. Kilde: Norsk Ledelsesbarometer 2014
Oljen jevner ut
Det er fortsatt merkbare forskjeller mellom kvinners og menns lønn, men forskjellene har blitt mindre enn tidligere.
Den gjennomsnittlige lønnen for alle kvinnelige ledere er 536.500 kroner, mens menns årslønn er på 683.000 kroner.
Mens andel kvinner blant alle som har svart er 30 prosent, er den tilsvarende andelen i olje og gass noe over 11 prosent.
Derfor er forskjellene mindre hvis man ser på lønnen uten olje- og gassbransjen inkludert. Menn tjener da i gjennomsnitt 593.600 kroner, mens kvinner tjener 518.200 kroner.
Det er minst forskjell i lønn mellom kjønnene i Sogn og Fjordane, Rogaland, Møre og Romsdal.
– Noe av forklaringen kan være trykket fra oljerelaterte næringer. Vestlandsfylkene er betydelig mer påvirket av lønnspress fra oljesektoren enn Hedmark, Oppland og Østfold.
Les også: I disse yrkene har du størst mulighet til å gjøre lønnskarriere
Lederlønn 2013 | ||
| Stilling | Lønn | Antall svar |
| Olje og gass, rederi | 840.500 | 749 |
| IT, kommunikasjon, media, trykkerier | 664.600 | 30 |
| Luftfart | 657.400 | 61 |
| Organisasjoner og undervisning | 642.900 | 43 |
| Energi og elektro | 642.000 | 61 |
| Alle | 634.700 | 2915 |
| Bygg, håndverk, anlegg og bergverk | 607.400 | 102 |
| Bryggeri og næringsmiddel | 601.000 | 75 |
| Offentlig sektor | 598.600 | 154 |
| Skipsverft, mekanisk, teknisk og kjemisk | 593.800 | 290 |
| Fiskeri og havbruk | 587.800 | 37 |
| Handel, service og reise - av det Handel | 571.600 | 281 |
| Transport og bil | 569.700 | 64 |
| Annet | 564.500 | 294 |
| Handel service og reise - totalt | 558.600 | 348 |
| Barnehager | 549.600 | 188 |
| Papir- og treindustri | 520.200 | 29 |
| Landbruk | 517.400 | 16 |
| Handel, service og reise - av det Service | 493.500 | 49 |
| Vekst og attføringsbedrifter | 444.600 | 335 |
Noen svar, bransjer og stillingskategorier er så små at tallene må tolkes varsomt. Kilde: Norsk Ledelsesbarometer 2014
Utdanning har lite å si
I nasjonale undersøkelser har universitetsdannede 78 prosent høyere lønn enn de som har grunnskole som høyeste fullførte utdanning.
– Ser vi bare på lønn for Lederne er forskjellene ut fra utdanningsnivå oppsiktsvekkende små. Ut i fra dette materialet kan det se ut som det i stor grad er realkompetanse og ikke formell kompetanse som er avgjørende for hvilken lønn lederne får.
De som har studert på universitet mer enn fire år tjener i gjennomsnitt 660.700 kroner, mens de som har bare grunnskole tjener 71.400 kroner mindre, 589.300 kroner.
– Det reflekterer at det er vanlig i norske bedrifter å starte på gulvet og jobbe seg oppover. Det er mange med praktisk erfaring heller enn utdanning som blir ledere blant våre medlemmer.
| Lønn etter utdanning | Lønn Lederne, kr | Lønn SSB 2013, kr |
| Grunnskole | 589 300 | 382 800 |
| Videregående | 633 800 | 465 600 |
| Høyskole opptil 4 år | 635 300 | 540 000 |
| Universitet fra 4 år | 660 700 | 678 000 |
Les også: Fire grunner til at lederkurs er bortkastet tid
Ingeniørutdanning som lønner seg
Sveriges Ingenjörers chefslönestatistikk for 2013 viser at ingeniørutdanning innenfor industriell økonomi gir den høyeste lederlønnen – over 60.000 norske kroner i måneden.
Også ledere utdannet i teknisk fysikk og energi- og elektroteknikk tjener nesten like mye.
Ledere med utdanningsbakgrunn i datateknikk og elektronikk havner nest nederst på oversikten. De tjener i gjennomsnitt 50.000 norske kroner.
Ledere med ingeniørbakgrunn i planlegging havner på sisteplass og tjener i gjennomsnitt 45.000 norske kroner.
Tekna og Nito kommenterer at de har lønnsstatistikk over hva deres medlemmer tjener, men ikke fordelt på ledere og utdanning.
Les også: I disse selskapene gir dårlig karakter NULL i lønnstillegg
Lønner seg å bytte jobb
Sveriges Ingenjörers chefslönestatistikk undersøkelse viser at det lønner seg å bytte jobb. I 2013 byttet 19 prosent av svenske ingeniørledere jobb.
Lønnsøkningen for dem ble dobbelt så stor enn de som ble igjen i samme jobb.
– Den høyeste gjennomsnittlige lønnsøkningen fikk dem som ble forfremmet til sin første lederjobb. Deres lønn økte med 14 prosent. Det er tydelig at den første sjefsjobben setter nivå for den videre lønnsutviklingen, ifølge undersøkelsen.
I rapporten påpekes at sånt er lurt å tenke på når man skal forhandle lønn videre.
President i den norske ingeniørfagforeningen Nito, Trond Markussen viser til deres medlemsstatistikk. Også i Norge gir det å bytte jobb mellom 11 og 13 prosents lønnsøkning.
– Det gjelder ikke bare ledere, men alle grupperinger, sier Markussen.
Les også: Hodejegere avslører hva jobbsøkere vil ha
Gresset er ikke grønnere
Nitos lønnsstatistikk i privat sektor viser at de som byttet jobb i samme firma i snitt fikk en lønnsøkning på 11,3 prosent.
De som byttet til et annet firma fikk i snitt en lønnsøkning på 12,7 prosent.
– Det er vesentlige tall. Det viser at gresset ikke nødvendigvis er grønnere på den andre siden. Det kan være lurt å være tydelig i egen bedrift at man ønsker ny jobb og nye utfordringer, sier Markussen, som riktignok påpeker at det å bytte jobb bør handle om noe mer enn bare høyere lønn.
– Jeg oppfordrer til å bytte jobb for egen utvikling, for å utfordre seg selv mer. Det vil i tillegg ha positiv effekt for lønna. Men det er ikke sikkert man er tjent med å bytte jobb utelukkende på grunn av at man tjener dårlig der man er nå.
Han legger til at det er mange ledere blant deres medlemmer.
– Vi kommer til å jobbe mer med ledere. Det er mange dyktige ingeniører som er og kan være gode og viktige ledere for teknologibedrifter.
Les også:
Her får de ansatte tilbud om sluttpakke hvert eneste år
