Sjøsprøyt, atmosfærisk is, polare lavtrykk, arktiske stormer, tråg, høye bølger og mørke døgnet rundt.
Dette er utfordringene North Energy ser på oljeindustriens inntog nord i Barentshavet.
I ytterste konsekvens må installasjoner dimensjoneres for isfjell-kontakt, mener selskapet.
Utfordringer i kø
Utfordringene har stått i kø i Barentshavet den siste tiden – med alt fra relativt solide funn som leveres tilbake, til store prosjekter som utsettes gang på gang.
Ifølge en ny rapport fra det eneste nordnorske oljeselskapet North Energy, blir det ikke spesielt mye enklere i tiden som kommer.
Utfordringene står i kø, skal vi tro rapporten.
– Utviklingen av Barentshavet står overfor et avgjørende vendepunkt, slår North fast i sin perspektivstudie for Barentshavet.
Studien tar for seg den nordlige delen av Barentshavet Sør (fra Johan Castberg) som inngangsporten for videre tilnærming til Barentshavet Nord.
– Gjennom tildelingen i 22. runde er allerede 74 grader nord krysset. I den grad oljenæringen demonstrerer forholdene i Barentshavet Sør vil den kvalifisere seg for utviklingen mot nord, heter det.
Les også: Statoil-direktør «nappet» av omstridt gassturbin fra Sverdrup-modell
Kystnær og arktisk del av Barentshavet
North Energy har delt opp Barentshavet i en kystnær og en arktisk del.
– Gjennom en erkjennelse om at Arktis byr på helt nye utfordringer, en ny operativ virkelighet, ønsker vi å peke på en ny tankegang for utvikling av Barentshavet som vil sikre personell og miljø, samtidig som selskapenes krav til effektivitet og tilgjengelighet ivaretas, ifølge North.
De mener at utfordringene i den arktiske delen Barentshavet vil gjøre det svært vanskelig og i beste fall ulønnsomt å benytte dagens sikkerhetstilnærming, samt mye av dagens teknologi og løsninger.
– Første steg for at olje- og gassindustrien skal legitimere seg for aktiviteter nordover fra Johan Castberg er at de arktiske utfordringene blir beskrevet og forstått.
– Utfordringene i Barentshavet Sør varierer sterkt. I de kystnære områdene ut til Goliat er de viktigste utfordringene knyttet til infrastruktur, redningsmidler, og beredskapshensyn ivaretatt med dagens «state of the art»-systemer og teknologi. Beveger man seg mot Johan Castberg blir situasjonen langt mer utfordrende og man befinner seg allerede på grensen av hva industrien har løsninger for, heter det i perspektivstudien.
Videre mot 74 grader nord blir situasjonen ifølge North Energy helt uakseptabel uten støttepunkter som flerfunksjonelle installasjoner med fasiliteter for helikopter, medisinsk behandling, søk og redning, ice-management, kommunikasjon og beredskapsutstyr.
– Bjørnøya kan spille en viktig rolle i denne forbindelse, innenfor en radius på omtrent 300 kilometer, ifølge selskapet.
Les også: Ni ganger har North Energy boret etter olje siden 2007. Kun én gang har det gitt penger i kassa
Sterke stormer
De understreker at det er viktig å skille mellom letevirksomhet og produksjon når det gjelder klimatiske og operasjonelle utfordringer.
– Letevirksomheten er temporær og kan til enhver tid tilpasse seg de rådende forhold ved at man definerer hensiktsmessige værvinduer for denne typen virksomhet. Produksjonen vil derimot foregå på permanent basis over år og må dimensjoneres for å motstå hundreårskondisjoner for alle de rådende klimatiske påkjenninger, ifølge North.
Selskapet lister opp en rekke nye premisser for utviklingen i Barentshavet. Dette gjelder blant annet kommunikasjon. Ifølge Telenor dekker ikke dagens satellitter som har bredbåndsdekning Barentshavet nord for 74. breddegrad.
Samtidig er ekstremværet en sentral del av North Energys bilde fremover. Spesielt nevnes polare lavtrykk. Disse kan oppstå brått og uventet.
– Temporær letevirksomhet vil kunne tilpasse seg, om man forutsetter effektiv varsling, en tjeneste som er under oppbygging i dag. De polare lavtrykkene kan også gi kortvarige men sterke stormer. I tillegg kommer de arktiske stormene som er kraftige og kan vare lenge, heter det.
– De kan også representere store og raske temperaturforskjeller, fra plussgrader til svært lave temperaturer i løpet av få timer, og med sterk atmosfærisk ising som resultat, heter det i studien.
Les også: Statoil: Vi kan revolusjonere måten man borer brønner på
Tråg: Lange perioder med tett snødrev
I tillegg pekes det på et annet værfenomen i det arktiske Barentshavet som hittil har vært lite påaktet: Tråg.
– Tråg karakteriseres av lange perioder med tett snødrev. Slike perioder kan vare i uker er svært vanskelige å forutsi, både med tanke på tid, sted og varighet. Dessuten kan tykk is på installasjoner, skip og utstyr dannes i løpet av timer. 4-5 centimeter is er registrert 15-20 meter over sjø. Dette kan gjøre evakuerings- rednings-, og driftssystemer ubrukelige, skriver selskapet.
– Såkalt vinterisering ved bruk av varmekabler/shielding kan fungere i kystsonen. Men videre nordover vil man måtte revurdere dagens utbyggingsløsninger og systemer. Nedising som følge av sjøsprøyt og atmosfærisk is, polare lavtrykk, arktiske stormer og tråg, kombinert med høye bølger og mørke, døgnet rundt i to-tre måneder, vil gi svært krevende arbeidsforhold, ifølge North Energy.
Det heter videre at disse faktorene vil kunne medføre svært lav regularitet for alle typer operasjoner vinterstid.
– Evakuering, søk og redning vil til tider bli nærmest umulig å gjennomføre. Ising vil dessuten kunne medføre vesentlig skjevfordelt last noe som kan utgjøre en trussel for stabiliteten til en flyter. Det har i det siste vært flere eksempler på at destabilisering har medført behov for evakuering – og da på grunn av relativt trivielle årsaker som for eksempel feiloperering av ballasttanker.
Les også: Dette har Elon Musk sagt om oljeindustrien
Isblokker og blåis
North Energy minner også om at det er viktig å være oppmerksom på at enkelte innretninger som blir utsatt for sterk ising, kan det dannes egne isblokker under og langs dekk, samt på bena som kan forårsake skade på konstruksjoner, kabler, forings- og stigerør.
I tillegg pekes det på isfjell som ikke utgjør en voldsom fare, da disse kan oppdages tidlig og deretter få sensorer påmontert. Derimot kan såkalt blåis utgjøre en utfordring.
– I tillegg til ising, er mindre is-objekter det største problemet for oljevirksomhet i Arktis. Objektene kan ha en vekt på flere hundre tonn og knapt være synlig på overflaten. I opprørt sjø vil det heller ikke kunne detekteres med dagens satellitt- eller radarsystemer. De vil føres med bølger, strøm og vind i et uforutsigbart mønster og kunne forårsake kritiske skader på flytende installasjoner. Kollisjon vil kunne medføre tap av strukturell integritet og alvorlige utslipp. Mørketiden, med totalt sammenhengende mørke i ukesvis vil gjøre situasjonen enda mer krevende, skriver North Energy.
De viser til at Sintef har observert i overkant av 100 slike is-objekter i den ene av de klimatiske sonene i Barentshavet. Denne sonen strekker seg også inn i området der det i dag er åpnet for oljevirksomhet.
– For helårlig produksjonsvirksomhet tilsier den nye normalsituasjonen at man tenker i nye baner for å oppnå økonomiske, driftssikre og miljøtrygge løsninger. I studien har vi pekt på forhold som bør spille en sentral rolle i dette arbeidet, skriver selskapet i sluttordet sitt.
Les også:
Her er 10 triks Statoil bruker for å virke miljøvennlige
Disse 5 feltene slipper ut minst på sokkelen
Barentshavet var oljeindustriens nye lekeplass. Nå utsettes prosjekter og funn leveres tilbake
