Datalagringsdirektivet kan føre til at politiet får tilgang på så mye informasjon at mange uskyldige vil bli mistenkt i straffesaker, frykter dataekspert og lektor ved Institutt for informatikk ved Universitetet i Oslo, Gisle Hannemyr.
Les også: Dette bør du vite om DLD
Overvåking
Politiet vil riktignok trolig få mulighet til å finne flere skyldige med hjelp av datalagringsdirektivet, men Hannemyr mener også at det er fare for at mange flere uskyldige kan bli underlagt politiets etterforskning og de belastninger det fører med seg.
– Om politiet får etterforske personer som er utenfor mistanke etter at direktivet er innført, vil man på grunn av økningen av hva som skal lagres og den lange lagringstiden, risikere å gå over fra taktisk etterforskning til et overvåkingssamfunn, sier Hannemyr til Vårt Land.
Kritisk
Han advarer mot at politiet skal få lov til å bruke datalagringsdirektivet mot personer som ikke er under skjellig grunn til mistanke.
Seksjonssjef Morten Hojem Ervik i Politidirektoratet mener at politiet vil få et tilbakeslag etterforskningsmessig hvis politiet må ha skjellig grunn til mistanke mot en person for å få tilgang på trafikkdata.
– I dag, for eksempel i drapssaker og overfallsvoldtekter hvor man ikke har noen spor å gå etter, henter politiet inn trafikkdata. Ingen har rettet kritikk mot at politiet har gjort det til nå. Vi måtte heller ha forventet kritikk om vi ikke foretok en slik analyse, sier Ervik. (©NTB)
