Da konsernsjef Henrik O. Madsen så at selskapet nærmet seg 150 år, fulgte han bedriftens egen ledesnor og hardt innarbeidete tradisjon.
For fire år siden gikk han til en uavhengig institusjon og ba dem om å skrive bedriftens historie.
Institusjonen er NTNU og de to historieprofessorene Håkon With Andersen og John Petter Collett. Med seg fikk de postdoktor Gard Paulsen og Iver Tangen Stensrud med master i historie.
– Vi har hatt fullstendig frie tøyler. Arkivene har vært vidåpne for oss, sier professor Andersen, mens de tre andre nikker bekreftende.
Tittel-tvang
Skjønt, helt frie tøyler stemmer ikke. Madsen hadde allerede tittelen klar da han tok kontakt med NTNU-rektor Torbjørn Digernes: «Building trust»
Tidligere konsernsjef Sven Ullring er på lanseringsseminar for boka. Han har bidratt både i form av intervjuer og korrekturlesing av manus.
– Jeg har bare korrigert noen faktiske feil. Det er en svært gjennomarbeidet historie, sier Ullring til Teknisk Ukeblad.
Les også: DNV GL vil bruke «Prius-teknologi» på oljeplattformer
Forfatterfrihet
Forfatterne påpeker at de tidligere konsernsjefene Sven Ullring, Egil Abrahamsen og dagens toppsjef, Henrik O. Madsen, har fått lese manus, men ikke har påvirket innhold annet enn med å korrigere noen årstall og fakta.
– Alle vurdering og konklusjoner er det vi som trekker. Det kan ha vært noen diskusjoner rundt tolkninger, men dette er vårt verk, påpeker Andersen.
Hele bokprosjektet er gjennomført som en forskningsoppgave som har involvert flere doktorander og masterstudenter, i tillegg til forfatterne.
Sammen med John Petter Collett skrev Andersen boka til 125-årsjubileet i 1989, «Anchor and Balance».
– Vi trodde det skulle bli en enkel oppgave å redigere ned vår forrige bok. Det ble det absolutt ikke, sier Collett.
Copy cat
Tidene forandrer seg, tolkninger og vurderinger likeså. Professorene vil ha inn yngre historikere – «kopier av oss selv fra 25 år tilbake», som Andersen sa det.
Paulsen og Stensrud viste seg ikke å være det. Stensrud har i hovedsak skrevet om DNVs involvering i offshoreindustrien. Paulsen har sett på de siste 25 år og trukket de lange linjer.
.png){kind=logo}
– Ikke minst måten Paulsen har hatt helt andre spørsmål og innfallsvinkler på historien, har gjort at vi ser på den tidligere historien i et annet lys, sier Collett.
På spørsmål om hva konsernsjef Henrik O. Madsen ser på som mest avgjørende periode eller hendelser i DNVs historie, nøler han ikke.
Fusjonen med GL er foreløpig for fersk, men i historisk perspektiv er det eierskap på slutten av 70-tallet og dernest en tillitskrise etter mange forlis på 90-tallet som har vært viktige.
Les også: DNV GL kjøper opp Marine Cybernetics
Selveiet stiftelse
I 1979 ble DNV en selveiende stiftelse. Før det var DNV en medlemsorganisasjon med skipsredere og forsikringsselskaper i førersetet.
– Vi ble en uavhengig part, sier Madsen. Verden trenger uavhengige institusjoner som oss. Det er ikke så mange igjen, sier konsernsjefen.
Han peker på hvor avhengig DNV og andre selskaper som baserer seg på tillit er av en kultur for uavhengighet og selvstendighet.
Han nevner hvor galt det kan gå når den brytes, og viser til eksempelet med verdens største revisjonsbyrå Arthur Andersen. Noen få «solgte sjela» til Enron og hele selskapet gikk med i dragsuget.
Tilltskrise
Professor Collett trekker fram hvordan DNV taklet krisen på midten av 80-tallet og 90-tallet da en rekke skip forliste. Det lå både tekniske og menneskelige feil bak. DNV kom styrket ut, sier Collett.
Mellom 1987 og 1994 oppsto det en tillitskrise rundt klasseinstituttet.
Det ble heftige diskusjoner rundt regulering av skipssektoren. Forsikringsbransjen og offentlige myndigheter var alle misfornøyde.
Gard Paulsen forklarer hvordan tillit ble gjenoppbygget:
Les også: DNV flytter oljekontor til Stavanger
Tapte - og vant
– DNV kastet ut rederier og skip de mente ikke holdt god nok standard, både teknisk, organisasjons- og sikkerhetskulturmessig, sier Paulsen.
DNV lot seg ikke lokke ut i en priskonkurranse på bekostning av teknisk kvalitet og høye HMS-krav.
En av seniorene i DNV er helt enig. Skipsingeniør Egil Olbjørn, med fartstid fra 1968, sier at DNV sa nei til mange kunder og oppdrag og tapte mye på det i en periode.
– Men i det lange løp tjente vi på det. Vi gjenoppbygget tillit, sier Olbjørn til Teknisk Ukeblad.
1 av 4 på FoU
Paulsen mener DNVs fokus på forskning og utvikling på teknologi har vært avgjørende for å holde sin posisjon som ledende på flere områder.
Han tror DNVs mål om å bruke minst 5 prosent av omsetningen på forskning er viktig også framover.
– Forskning var enda viktigere på 60-tallet. DNV sto for mange tekniske nyvinninger og gjennombrudd. Da var 300 av ca. 1200 ansatte forskere, sier Paulsen.
Langt frieri
DNVs fusjon med Germanischer Lloyd, som ble formelt gjennomført i fjor, er også kommet med i boka.
Ifølge professor Collett har de to klasseselskapene hatt parallelle utviklingsløp. Allerede på slutten av 1880-tallet var det nær kontakt.
– DNV og GL har jevnlig diskutert fusjon, opptil flere ganger. Begge har vært kompromissløse på teknologi og kvalitet. Jeg må si dere har brukt lang tid på å finne sammen, sa Collett med et lurt smil til Madsen.
Les også:
Slik vil DNV GL rense bykloakk med gamle tankskip
Ny toppsjef i DNV GLs oljevirksomhet
I 2007 skulle de legges ned. Nå tjener de penger på forskningen
