– Statoils samlede CO2-utslipp nå er på rundt 15 millioner tonn CO2. Det tilsvarer nesten det som kommer ut av ”in situ”-prosjektet alene i 2021, sier den kanadiske journalisten Andrew Nikiforuk til Teknisk Ukeblad.
Store utslipp
Tallene stammer ifølge journalisten fra Statoil selv, gjennom selskapets EIA-rapport (Environmental Impact Assessment) om miljøpåvirkning til kanadiske myndigheter, som sier at prosjektet på det meste vil slippe ut 180 kg CO2 per produserte fat.
Med et planlagt produksjonsnivå på 200.000 fat viser Nikiforuks regnestykke at Statoils oljesandprosjekt på det meste vil slippe ut 13 millioner tonn CO2.
Statoil opererer oljesand-lisenser i et område på ca. 1100 km2 i provinsen Alberta, men produserer så langt ikke olje der.
– Dette prosjektet alene kommer altså til å slippe ut nesten like mye som resten av Statoils produksjon til sammen, sier Nikiforuk.
Skitten olje
Han er økonomireporter og jobber blant annet for Globe and Mail i Canada.
Nikiforuk har også skrevet boka ” Tar Sands: Dirty Oil and the Future of a Continent” om oljesandindustrien i Canada og påvirkningen den har på miljøet.
Vi møter ham på kontoret til norske Greenpeace sammen med en representant for kanadiske Greenpeace. Han skal hjelpe organisasjonen med å opplyse folk om utfordringene ved prosjektene.
– Burde sagt nei
Nikiforuk mener den norske regjeringen burde sagt nei til Statoil for lenge siden, og latt oljesanden ligge i alle fall ti år fremover.
– Dette er en virkelig risikabel investering. Det er ingen garanti for å tjene noe på grunn av ustabile oljepriser. ”In situ”-produksjonen vil trolig aldri bli som forventet. Utslipp til luft og vann blir dårlig kontrollert, sier Nikiforuk.
Han forstår likevel at oljeselskapene kjøper seg opp i oljesand for å kunne bokføre reserver.
– Shell har en tredjedel av sine reserver i Canada. Hadde de droppet tjæresand i morgen, ville de ikke lenger vært et oljeselskap. Det samme gjelder Conoco Philips, Total, BP og Statoil. De er der for å kjøpe reserver på papiret, sånn at de kan si til sine aksjonærer at de fortsatt driver forretninger og at det ennå ikke er game over, sier Nikiforuk.
– 20 ganger dyrere
Uten høye oljepriser kan man ikke tjene en krone på oljesand, mener journalisten.
– Det de ikke sier til aksjonærene er at dette er en problematisk ressurs, og at det kommer til å bli et helvete å få dette ut av jorda. De kommer til å bruke 3-4 ganger, og noen ganger opp til 20 ganger mer per fat på utvinningen enn man gjør i Midtøsten i dag, sier Nikiforuk.
Den kanadiske journalisten mener verden er så tørst etter energi at den er villig til å overse de store konsekvensene av oljesandutvinningen. Prosjektene krever mye plass.
.png){kind=logo}
– På to dager flytter man nok jord til å fylle et Yankee stadion eller bygge sju Panama-kanaler. Bare 0,2 prosent av landskapet er blitt tilbakeført, sier Nikiforuk.
– Statoils teknikk ødelegger
Tjue prosent av oljeressursene i oljesanden kan utvinnes ved dagbrudd. Statoil skal i stedet bruke damp til å koke bitumen under bakken gjennom såkalt SAGD-teknikk (Steam Assisted Gravity Drainage). Denne produksjonen kalles ”in situ” (på stedet).
– Dagbruddene ødelegger mye, og vil fortsette i 30 år, og kanskje burde vi stoppe der, sier Nikiforuk. – De dampdrevne prosjektene vil ha mye større påvirkning. 80 prosent av ressursen ligger på 1400 meter eller dypere. Man bruker naturgass til å produsere damp som man pumper ned for å smelte bitumen til en voksaktig masse som man pumper opp.
Landskapet hvor denne produksjonen skal foregå er ifølge Nikiforuk på størrelse med Florida, eller to ganger Svalbard.
– Det deler opp skogen. Det bruker også mye gass, som må fraktes gjennom rørledninger som påvirker store områder. Derfor er fotavtrykket fra ”in situ”-produksjonen langt større enn for vanlig produksjon, sier Andrew Nikiforuk.
Bruker mye gass
10 prosent av gassproduksjonen i Canada brukes til å utvinne bitumen, det tilsvarer gassforbruket til 6 millioner kanadiske hjem.
– For hvert fat olje som produseres, bruker man 1000 kubikkmeter gass. Men gassen er billig, for selskapene skriver den av på skatten som drivstoff. Så dette er subsidiert, sier Nikiforuk.
Vil bygge kjernekraft
Det vil kreve 20 kjernekraftverk å erstatte dagens gassforbruk, og gassproduksjonen kommer til å falle. Det er derfor planer om å bygge ut fem kjernekraftverk for å skaffe nok energi til den kraftkrevende produksjonen.
– Canada kan bli det første landet i verden som bygger kjernekraft ikke for å erstatte fossil energi, men for å utvinne mer av den, sier Nikiforuk.
Canada ligger nå 36 prosent over Kyoto-målet sitt for CO2-reduksjoner. Til sammenligning ligger Norge 7,4 prosent over sitt Kyoto-mål.
CO2-lagring vanskelig
Statoil har snakket om CO2-fangst og lagring (CCS), men søkte ikke da provinsregjeringen i Alberta tilbød industrien to milliarder kanadiske dollar til dette.
I rapporten ”Canadas Fossil Energy Future” som et offentlig nedsatt ekspertpanel la fram i 2008 står det at CO2-fangst er svært vanskelig ved ”in situ”-produksjon.
- However, oil sands operations are very diverse (both geographically and technically) and only a small portion of the CO2 streams are currently amenable for CCS due to both the size of emissions streams and the concentrations
- The problem is that lower concentration or smaller emission streams are more costly to capture because of the additional unit capital and operating costs (including energy use) associated with the capture, separation, and purification processes
Tror på "peak oil"
– Tjæresand er et tegn på at ”peak oil” er her. Vi ville ikke ha vært der hvis ikke tiden med billig olje var over, sier Andrew Nikiforuk.
– Det finnes ingen omstillingsplan. Vi bare marsjerer sakte videre mot kanten av stupet, legger han til.
Denne måneden kom et uavhengig ekspertpanel med en rapport om grunnvannet, som også blir påvirket av oljesandprosjektene. Les rapporten her.
– Det er en rekke utfordringer ved dette prosjektet. Statoil kom sent inn i det som ble kalt ”den magiske tjæresanden”, og det er ikke mye magi igjen. Man risikerer å bruke mye penger på en risikabel og usikker investering i stedet for å prøve å bli et energiselskap, sier Nikiforuk.
