– Politikere tror de kan vedta arbeidsplasser og industri. Staten har aldri vært flink til å finne vinnerne, men taperne har alltid vært veldig flinke til å komme til staten og rope om penger. Det siste har vært kjennetegnet til grønn industri, sier milliardær Øystein Stray Spetalen.
Den kjente investoren, som så langt har klart å skjule sitt miljøengasjement ganske godt og har satt mesteparten av pengene i fossil energi som olje og gass, hadde tatt turen til Zero-konferansen sammen med den langt mer miljøprofilerte hotellkongen Petter Stordalen.
I unåde
Mens han ventet på at «The Climanator» og tidligere California-guvernør Arnold Scwarzenegger skulle komme for å skryte av den norske klimapolitikken i sitt innlegg, var Spetalen lite nådig i sine karakteristikker av regjeringens strategier.
– Staten kaster bort 20 milliarder på Mongstad på teknologi som ikke virker. Men grunntanken i utviklingen av grønn teknologi må være å begynne der nede, gjennom utdannelse, gjennom å prøve å feile – finne ut hva som er det beste. Med CO2-rensing begynte vi øverst, uten å ha kunnskap i bunnen, sier Spetalen.
Roser Kina
Spetalen, som er sivilingeniør, mener regjeringen heller burde brukt pengene på en massiv satsing på utdanning av teknologer som kan utvikle miljøvennlige og økonomisk lønnsomme løsninger.
Han viser til Kinas satsing på solenergi, og det faktum at kineserne har tatt over bransjen de siste årene.
– Kineserne gjorde en smart ting da de skulle bli best på sol. De tok de 50 beste professorene i verden til Universitetet i Beijing, og ga dem tre ganger lønna de fikk for å sitte på Berkeley, Stanford og Mannheim. De spurte dem hva er framtiden i bransjen, hva er de teknologiske løsningene. Og så begynte de å utdanne folk, forteller Spetalen.
Trenger ekstremforskning
Han viste til hvordan Norge gjennom ekstremforskning hos SINTEF og NTNU klarte å bygge opp en unik kompetanse innenfor petroleumsteknologi etter hvert som oljeeventyret tok sin form, og hvordan dette slo ut for norsk industri.
– For 30 år siden var 90 prosent av utstyret produsert i utlandet. Nå er 90 prosent produsert i Norge. Vi satset på utdanningen, fastslår Spetalen.
Spår arbeidsledige finansfolk
– Men er ikke noe av problemet at ungdom ikke ønsker å ta realfag?
– Hvor skal de jobbe ellers, da? I finansnæringen kommer halvparten til å bli arbeidsledig innen fem år. Det kommer til å bli en katastrofe for dem som satser på finans nå. Se på de ledende landene i Asia, de som tar oss igjen industrielt. Det er naturfagene som står høyest.
Han mener det må knallharde økonomiske insentiver til for å få de unge til å utdanne seg innen realfag.
– Vi trenger flere stipender. Hvis du for eksempel gjennomfører en doktoringeniørgrad, bør du få strøket alt studielån. Kun økonomiske insentiver gjør at folk tar høyere utdanning, mener Spetalen.
– Utdanning bør gi pensjonspoeng
– Statoil tar jobben fra mattelærere
.png){kind=logo}
Utdanning har lite å si for lønna
Fornøyd med Zero
Spetalen roser forøvrig konferansearrangøren Zero, og mener at organisasjonen gjør en god jobb:
– Jeg tror de gjør noe veldig lurt med sitt aktive samarbeid med næringslivet. Håndlykken sier at hvis klima ikke gir lønnsomhet for investorer, blir det veldig tungt å få til industrielle prosjekter som har effekt på klima. Mens de andre i miljøbevegelsen bare flyr rundt og hyler, og tror vi skal tilbake til steinaldernivå, slik at folk ikke orker å høre på, har Zero et veldig riktig hovedbudskap der.
Vokser raskt
Håndlykken returnerer rosen.
– En av de viktigste tingene som har skjedd innen klimaområdet de siste årene, er at folk som Øystein Stray Spetalen har begynt å investere der. Ikke fordi de nødvendigvis har et brennende engasjement for klimasaken, men fordi fornybar energi er verdens raskest voksende næring, sier Zero-leder Einar Håndlykken.
Han mener det er avgjørende for klima å få inn nye aktører med en annen bakgrunn enn de tradisjonelt miljøinteresserte.
– Spetalen har nå kjøpt seg inn i blant annet småkraft og hydrogen. Folk av hans kaliber kan være med å løfte kllimateknologien videre, tror Håndlykken.
Taket er borte
Zerosjefen er enig i at myndighetene har gjort mye feil.
– Men en av tingene vi har fått de med på, er det nye støttesystemet for fornybar energi. En av tingene som er bra med de grønne sertifikatene, er at det endelig blir mulig å tjene penger på fornybar energi, sier Håndlykken.
Han viser til at det i det gamle Enova-systemet i praksis har vært et tak på hvor mye man kan tjene på fornybarprosjekter.
– Nå ligger det en skikkelig premie og venter til dem som klarer å utvikle de beste prosjektene. Det vil bidra til at nye miljøer vil bli interessert i fornybar energi.
Les også: – Klimakutt ute er gammeldags
