Tall fra Statens vegvesen, seksjon Brukerfinansiering, viser at i 2005 genererte bompengeselskapene totalt 4 202 703 000 kroner.
I 2006 og 2007 gikk inntektene ned med om lag 150 millioner kroner per år før inntektene økte med ca 700 millioner kroner igjen i 2008. I fjor var bompengeinntektene på over 5.5 milliarder.
– Den solide inntektsøkningen skyldes at antall bompengeprosjekter har økt. I tillegg har Oslo både økt takstene i Fjellinjen, og fjernet abonnementsmuligheten. Nå betaler bilistene for hver passering, og også Bærumsringen i Fjellinjen representerer en betydelig del av inntektsøkningen, sier førstekonsulent i Statens vegvesen seksjon Brukerfinansiering, Asbjørn Seielstad til Teknisk Ukeblad.
Tidoblet
Norvegfinans, interesseorganisasjonen for bompengeselskapene, har 42 medlemsselskaper.
– Det er mange flere bompengeselskaper i dag enn for noen år siden. For eksempel hadde vi bare fire bompengesteder med elektroniske passeringer i 1998. Nå har vi ca 40 av disse, sier styreleder Jacob Trondsen.
Han ser for seg en mer rasjonell drift av bompengselskapene i fremtiden.
– Det vil gjøre det enklere for brukerne, sier Trondsen, som også er administrerende direktør i Fjellinjen.
– Smertegrensen er nådd
Norges Automobil-Forbund (NAF) mener grensen for avgifter knyttet til bilbruk og bilhold er nådd.
– Vi er ikke veldig begeistret for utviklingen. Hvis bilistene skal betale såpass mye i bompenger som de gjør i Norge, så må hele avgiftssystemet ses på en annen måte enn i dag. Et utvalg må settes sammen og skru avgiftssystemet sammen på nytt, sier Line Lillebø Osfoss ved avdeling for Politikk- og forbruker i NAF.
Men NAF har en vei å gå. For alle regionskontorene til Vegdirektoratet jobber med å finne ut hvor det kan inndrives mer bompenger.
.png){kind=logo}
Lokale krefter bestemmer
– Vi følger Nasjonal Transportplan som baserer seg på lokale initiativer i fylkene, sier rådgiver i Statens vegvesen Region midt, Jan Stavik.
Han opplyser at det er spesielt mange initiativer for bompengeinndrivelse i Sør-Trøndelag og Møre- og Romsdal.
– Her er det politisk stor vilje for bompenger. Det vil si at dersom en vei skal bygges ut og den har mer enn 3000 biler i døgnet, så regnes den som egnet for bompenger. Det betyr at det skal svært mye til hvis en slik vei blir 100 prosent statsfinansiert, sier Stavik.
Tidsbesparelse skal koste
Men ikke bare høytrafikkerte veistrekninger kommer til å bli finansiert med bompenger.
– Det er også mange initiativ til bompenger på lavtrafikkerte veier for å delfinansiere utbygging av disse. I utgangspunktet skal det ikke kreves bompenger på slike veier, men likevel er det lokale initiativ for dette. Det samme gjelder bompenger for nye veier som skal avløse fergestrekninger. Dessuten er det vilje for bompenger ved veiinnkorting der trafikkantene sparer vesentlig tid, sier Stavik til Teknisk Ukeblad.
