Går det som det indiansk-svenske selskapet Plantagon tror, kan en del av verdens landbruksproduksjon flytte til byene.
Det som kan høres ut som en temmelig sprø idé, har de mange gode argumenter for, som tu.no har skrevet om før.
Idealistiske indianere
Plantagon har utspring i en amerikansk indianerstamme som vil bruke en del av pengene de tjener for å bidra til en mer bærekraftig utvikling. Derfor investerer de i teknologi med potensiale til å forbedre verden og bli lønnsom.
Selskapet har etablert seg i Sverige hvor de får hjelp av konsulentselskapet Sweco til å utvikle det revolusjonerende dyrkningsprinsippet. Her har de også fått myndighetenes interesse, og nå skal snart spaden stikkes i jorden for det jordløse drivhøyhuset.
Plantagon mener landbruket må bli mye mer bærekraftig enn i dag. En del av løsningen er å bygge landbruket i høyden. Det har de jobbet med en stund. Blant annet har de planlagt å bygge det de kaller et multifunksjonsbygg: Et kombinert åker- og kontorbygg i Linköping.
Det har tatt lenger tid enn forutsatt. Noe så gjennomgripende og ukonvensjonelt har gjort at tillatelsen har latt vente på seg. Men går det som selskapet tror er byggestarten nær forestående, og i 2017 kan bygget stå ferdig.
- Svensker kjøpte norsk teknologi i fjor: Svensker kjøpte den norske flyplass-teknologien i fjor. I år tar den av
17 etasjer gir 4 mål
Bygget er planlagt med 17 etasjer og en skrånende vegg hvor man får 400 kvadratmeter drivhus på bakkeplan. Med alle de 17 etasjene vil det gi til sammen 4 mål dyrkbart areal.
Det høres ikke ut som noen revolusjon, men når resten av regnestykket tas mer i beregningen blir tallene annerledes.
– Det er utenkelig å drive vanlig jordbruk i en by, men dette er løsningen for å få det til. Dette er en helt ny måte å dyrke grønnsaker på, og vi regner med positive effekter på en rekke områder. Et av dem er selve avkastningen av grønnsaker. På grunn av at måten vi dyrker på er vi rundt hundre ganger mer effektive enn om vi dyrket på vanlig utendørs åkerland. Og ti ganger mer effektive enn i drivhus, sier sjef for strategisk planlegging av bærekraftige byer i Plantagon, Sepehr Mousavizadeh.
– Det betyr at 400 kvadratmeter grunnflate tilsvarer 400 mål friland, som vil gi 500 tonn grønnsaker årlig. Det vi etablerer er det rene planteparadiset, og det gjør at bygget kan dekke behovet til 10 000 mennesker.
- Oppdaget megatabbe: Oppdaget megatabbe: Måtte stoppe alt arbeid på Berlins nye flyplass
I vann og pimpstein
I stedet for jord og vanlig vanning vil plantene gro i porøs pimpstein som flyter i svært næringsrikt vann. Det gjør at plantene utvikler et mer effektivt rotsystem og vokser raskere.
Alt er kontrollert og sterilt, både atmosfæren og vannet. Det kontrollerte miljøet gjør at plantene kan utnytte renset kloakk og CO2-overskudd. Begge deler er tilgjengelig i urbane strøk, men i stedet for å være problemer blir de ressurser.
– Plantene bruker CO2 og skiller ut O2, som vi kan bruke til å forbedre klimaet i kontordelen av bygget. Fordi vi har et helt lukket system slipper vi å tenke på angrep fra insekter, sopp og andre sykdomsfremmende faktorer. Det er med på å gjøre produktene sunnere og øke utbyttet. Vi fjerner begrensingene i tradisjonelt landbruk og sørger for at plantene får alt de trenger for å vokse, sier han.
- Slår TRE verdensrekorder: Ny taubane til Tysklands høyeste topp slår TRE verdensrekorder
Restkloakk
Gjødselen plantene trenger, vil komme fra restfraksjon etter at man har utnyttet kloakk og matavfall til å produsere biogass. Det er prosesser som er i ferd med å bli svært utbredt i urbane områder. Avfallet er lett tilgjengelig.
Når det produseres biogass blir rundt 65 prosent til metan som benyttes til bussdrivstoff, mens resten blir til CO2. I stedet for å slippe ut klimagassen, kommer den til nytte i drivhuset og gjør at plantene vokser raskere.
Planter lever ikke av vann og næring alene. De trenger lys også. Det får de ikke nok av når de oppholder seg under tak. Derfor må Plantagon benytte kunstig belysning for å få nok vekst.
For å bruke minst mulig energi brukes LED-belysning med utelukkende de frekvensene plantene trenger. Lyskildene bli vannkjølt og overskuddsvarmen benyttes til oppvarming, slik som i kontorarealene man finner i bygningen.
- Det skulle bli verdens høyeste bygg: Det skulle bli verdens høyeste bygg. Nå brukes fundamentet som fiskefarm
Kobles tett til resten av byen
Det høye drivhuset kan også utnytte ulike kilder til lavgradig varme, som ikke er lett å bruke til andre formål.
– Siden alt dyrkes i byer kan vi utnytte slike lokale ressurser. Men vi sørger også for at maten blir veldig kortreist. I dag bruker landbruket store energi og andre innsatsfaktorer på transport. Vi kaster ikke bort noe som helst, sier Mousavizadeh.
Han tror hele bygningen vil vise seg å være energinøytral når den står ferdig.
Utbyttet at grønnsaker er ikke den eneste effekten av den planlagte bygningen. 20 prosent av karbon fotavtrykket i en by stammer fra matproduksjon. Plantagon tror deres urbane vertikale jordbruk vil være en svært effektiv måte å redusere dette på.
– Dette er ingen vidunderkur, men kan bli en del av løsningen. I tillegg til mennesker, består en by av en masse systemer som virker sammen, eller i parallell. Vi tror denne teknologien passer svært godt sammen med mange av de andre systemene, og kan effektivisere dem.
Sweco og Plantagon tror summen av positive effekter vil gjøre at bygningen betaler seg tilbake veldig fort. De tror det kan ta så lite som fem år.
– Selv om det er viktig kan vi ikke bare konsentrere oss om miljøaspektene. Vi må ha lønnsomhet også, derfor ser vi på dette som et slags eiendomsprosjekt sier avdelingsleder for Miljø i Sweco, Kim Rudolph-Lund.
- Se resultatet: Arkitekten var lei av alle energikravene. Her er resultatet
Realistisk
Karl Johan Bergstrand er forsker ved Sveriges Landbruksuniversitet, men arbeider i en toårsperiode ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås. Han er spesialist på drivhusteknologi og har jobbet med Plantagon-prosjektet i Sverige.
– Det de tar sikte på er å dyrke en vanlig asiatisk kålvekst som har svært kort veksttid. Konseptet de planlegger vil kunne gi rundt fem avlinger i året. Tanken er å plante i den øverste etasjen, og la vekstene bevege seg nedover i en spiralbevegelse slik at man får et kontinuerlig system, sier han.
Selv om Plantagon utvikler og tester i Sverige, tror Bergstrand teknologien er best egnet for urbane områder i Asia. Her i Norden er det ingen mangel på dyrkingsareal.
Han tror også konseptet kan brukes til å dyrke andre grønnsaker, men teknologien må tilpasse seg hva som skal dyrkes. Kål og tomater har svært ulike krav.
– Jeg ser ingen større tekniske problemer med konseptet, usikkerheten er økonomien. En ting er hvordan den ser ut på papiret, virkeligheten kan være forskjellig. På den annen side: Den amerikanske indianerstammen som finansierer dette har et helt annet perspektiv enn det som er vanlig. De investerer i ideer som skal være lønnsomme om syv generasjoner. Kanskje burde flere tenke slik? spør han.
- Lover 80 prosent kortere byggetid: Vil bygge bolighus med «forvokste lego-klosser»
