Statnett planlegger å bruke 50–70 milliarder kroner på å oppgradere sentralnettet de neste ti årene. Regningen går til kundene, som er industrien, kraftprodusentene og folk flest, såkalt alminnelig forbruk.
Økt tariff
I sin prisstrategi for sentralnettet for 2014 til 2018 har Statnett foreslått å øke innmatingstariffen (se faktaboks) for kraftprodusentene fra dagens 0,8 øre til 1,2 øre/kWh.
Dette er taket EU har satt for hvor høy innmatingstariffen kan være, og det må Norge godta fordi vi er med i EØS.
Men Statnett skriver i sitt strategidokument at de vil jobbe for å heve taket. Får de gjennomslag, vil innmatingstariffen, i takt med kostnadsutviklingen i nettet, kunne øke til inntil 1,8 øre per kWh, varsler selskapet.
Les også: Norden vil flyte over av kraft
– Dramatisk
Ifølge Oluf Ulseth, leder i bransjeorganisasjonen Energi Norge, vil en økning på ett øre per kWh i innmatingstariff gi produsentene en samlet ekstraregning på 1,3 milliarder kroner i året.
– Vi opplever forslaget som dramatisk, sier Ulseth til Teknisk Ukeblad.
Han minner om at EUs maksgrense er laget for å harmonisere tariffene mellom ulike land for å hindre konkurransevridning.
Slik harmonisering er svært relevant for Norge og Sverige, som har innført et felles elsertifikatmarked. Det innebærer at de to landene spytter inn like mye penger hver (det er fremdeles uvisst hvor mye) for å bygge til sammen 26,4 TWh ny fornybar kraft fram til 2020.
Sertifikatavtalen sier imidlertid ingenting om hvor stor andel av de nye kraftverkene som skal bygges i hvert av landene. Det avgjøres av kraftutbyggerne, som finner ut hvor det er mest lønnsomt å bygge.
Penger til Sverige
Energiminister Ola Borten Moe (Sp) ønsker at minst halvparten av utbyggingene skal komme i Norge. Da er det ingen god ídé å gi utbyggerne høyere tariffer enn i Sverige.
Energi Norge har tidligere fått Thema Consulting til å lage en rapport som viser at skatte- og avskrivningsreglene for fornybar kraftproduksjon i Sverige gjør det mer lønnsomt å investere i vindkraft i Sverige enn i Norge. Rapporten forutsetter at alt annet er likt.
– Statnetts prisstrategi gjør denne forskjellen enda større, dette er å gå helt feil vei. Da må norske strømkunder betale for enda flere prosjekter som bygges i Sverige selv om de burde vært bygget i Norge, sier Ulseth.
Les også: Så mye dyrere blir strømmen av utenlandskabler
– Uansvarlig
I Norden betaler de norske produsentene klart mest i innmatingstariff, og innenfor Europa ligger vi blant de aller høyeste, hevder Ulseth, som er kritisk til at Statnetts forslag til prisstrategi forutsetter regelendringer i EU.
– Jeg mener det er prinsipielt feil og på grensen til uansvarlig å legge inn i planleggingen at man skal få gjennomslag for å øke maksgrensen ytterligere, sier Ulseth.
– Hvem mener dere da skal betale mer enn i dag?
– Vi er opptatt av at industrien skal ha gode vilkår i Norge, så vi ser primært på alminnelig forbruk. Mer produksjon som følge av elsertifikatmarkedet vil jo gjøre strømprisen lavere enn den ellers ville vært. Dermed trenger ikke den samlede regningen for alminnelig forbruk å øke, og strømkundene er jo opptatt av totalen, sier Ulseth.
– Dårlig samfunnsøkonomi
Konserndirektør Bente Hagem i Statnett skjønner godt at det blir diskusjon når tariffene øker, men understreker at tariffen til produsentene har stått stille lenge.
– Alle brukere må forvente økte tariffer framover. Kraftprodusentene betaler i dag 28 prosent av tariffen. Til tross for økningen vil produsentens andel synke, sier Hagem.
Hun understreker at både produsentene og industrien utløser betydelige nettinvesteringer og har stor nytte av investeringene, og at utbyggingen av utenlandskablene er mye drevet av produsentene.
– Å foreslå at alminnelig forbruk skal dekke hele regningen, er ikke noe godt alternativ verken samfunnsøkonomisk eller for å få aksept for utbygging, sier konserndirektøren.
Hun gir Energi Norge rett i at mange land på kontinentet har lave produsenttariffer.
– Dette har historiske årsaker og stammer fra en tid da produsentene hadde stor innflytelse, men er ikke en samfunnsøkonomisk god løsning, sier Hagem.
Les også: Strømpris: 44 kroner per kWh
Avviser vindflukt
Men hun er uenig i at Norge har de høyeste tariffene i Norden for kraftprodusentene, og at dette skremmer vindkraftprodusentene over kjølen.
– Vi mener det ikke er hold i disse påstandene, sier Hagem, og underbygger det med en rapport fra Sweco som viser at vindkraft møter høyere innmatingstariffer de fleste steder i Sverige.
Hun påpeker også at nettariffene for kraftprodusentene også er på vei opp i Sverige og Finland, og avdramatiserer også at Statnett tar utgangspunkt i at EUs tarifftak heves.
– Dagens europeiske regelverk, som setter et tak på produsentens tariff per region, skal revideres. Med de omfattende investeringene som kommer i Europa, ca. 800 milliarder kroner, er det en naturlig prosess, sier hun.
Ifølge Hagem er planen nå at Statnetts styre skal fatte vedtak i saken før sommeren.
– Uviktig
Statssekretær Ane Hansdatter Kismul i Olje- og energidepartementet understreker i en epost at Statnett er ansvarlig for å utforme sine egne tariffer, og at de vil fordele kostnadene på alle kundegrupper. Hun avdramatiserer faren for vindflukt til Sverige:
«Beslutning om utbygging av ny fornybar energiproduksjon baseres på de totale rammevilkårene og naturgitte forutsetninger. Nettariffer utgjør kun en liten del av dette beslutningsgrunnlaget.»
Les også:
Energieffektivisering kan gi priskollaps
