Åpenhet om ruting av teletrafikk via andre land er en av endringene regjeringen foreslår i lov om elektronisk kommunikasjon.
De andre store endringene er følgende:
- Økte kravene til sikkerhet i nettet
- Strengere regler for jamming av mobilnettet
Sikrere
Norske elektroniske kommunikasjonsnett og -tjenester har ligger høyt på både kvalitet og oppetid, men vi blir stadig mer avhengige av dem. Samtidig er kravene lite regulert.
Derfor foreslår samferdselsministeren at sikkerheten i ekomnett og -tjenester i det minste skal opp til det man kaller en forsvarlighetsstandard.
– Det skal gjøre nasjonale regler mer funksjonelle og tydeliggjøre tilbyders ansvar for sikkerhet og beredskap, heter det i oppsummeringen i forslaget.
Bruddene i Telenors nett i mai og juni og følgene av stormen Dagmar i desember 2011 har vist hvor viktig elektronisk kommunikasjon er, og har synliggjort behovet for å øke robustheten i ekomnett og -tjenester.
Les mer: Mobilselskapene må sikre dekning i flere døgn
Kost/nytte
– Regjeringen tar disse signalene svært alvorlig. Det går likevel en grense for hvor sikre ekomnettene og ekomtjenestene kan bli. Kravene til sikkerhet og beredskap må baseres på konkrete kost-/nyttevurderinger, skriver departementet.
Myndighetene gjennomfører en sårbarhetsanalyse av nettene, og jobben fortsetter med sikte på å øke sikkerheten og beredskapen.
Post- og teletilsynet la frem to rapporter om sårbarhet våren 2012 og har gjennomført en høring med sikte på en ytterligere klargjøring av tiltak og ansvar for sikkerhet og beredskap.
Les også: Må rydde opp selv
Overvåking fra fremmede land
Norsk ip-trafikk rutes gjennom andre land, og der gjelder egne bestemmelser for registrering og avlytting. Spesielt Sverige nyter stor skepsis på grunn av FRA-lov.
Les mer:
Når norsk datatrafikk rutes gjennom andre land og tilbake over grensen av praktiske hensyn, omfattes disse av norske bestemmelser om taushetsplikt.
Departementet vurderte forbud mot slik ruting av økonomiske årsaker, men droppet det.
Man mener imidlertid at norske brukere skal opplyses om det hvis norsk intern kommunikasjon rutes utenfor landets grenser.
Bruker skal også opplyses om eventuelle følger dette kan få. De brukere som ikke ønsker sin kommunikasjon rutet utenfor landets grenser, kan dermed velge en annen tilbyder. På denne måten vil brukeren kunne ta et informert valg, og ruting av intern trafikk utenfor landets grenser kan bli et konkurranseparameter.
Identifikasjon
I forslaget vil departementet ha inn at tilbyder av ekomtjenester har plikt til å sikre entydig identifisering av kundene. I praksis er det snakk om at man ikke skal ha mulighet til anskaffe seg mobiltelefon under falsk navn og drive anonym telefonsjikane, mobbing, bestilling av tjenester i andres navn og oppsigelse og endring av andres avtaleforhold.
Frekvenser
Forsvaret, nød- og beredskapstjeneste, forskningsformål og kringkasting skal sikres nødvendige frekvensressurser, mens departementet vil stoppe virksomheter i å samle frekvenser de egentlig ikke har behov for.
Det foreslås en begrenset mulighet til direktetildeling av frekvenser for å sikre tildeling av nødvendige ressurser til de som ivaretar oppgaver som ansees særlig samfunnsviktige, typisk til allmennkringkasting og til militær/sivil beredskapsvirksomhet.
Forslaget om regler mot konkurranseskadelig frekvenshamstring innebærer at det skal være mulig å gripe inn mot en virksomhet som sikrer seg frekvensressurser først og fremst for å sikre seg mot konkurrenter.
Mobilstøy
Endringene i ekomloven setter i praksis stopp for såkalt mobilregulerte soner. Siden 2005 har Straffeprosessloven og politiloven åpnet for mulighet til å identifisere mobiltelefoner og andre kommunikasjonsanlegg. Men etablering av slike mobilregulerte soner strider mot ekomloven. Forklaring følger.
Les også: Dette bør du vite om DLD
Slike soner kan opprettes ved at det gjøres inngrep i radiokommunikasjonsforbindelsen mellom mobilt brukerutstyr og mobilnettet. Dette gjøres ved at den vanlige kommunikasjonen blir jammet, eller ved at det blir etablert falske basestasjoner som avslører mobiltelefonens identitet, og deretter eventuelt overtar kontakten mellom telefonen og nettilbyders basestasjon.
Disse inngrepene kan bare gjøres ved å ta i bruk frekvenser som er tildelt andre. Utgangspunktet i ekomloven er at individuelle frekvenstillatelser ikke kan benyttes av andre enn innehaveren, og straffeprosesslovens regler er derfor i motstrid med ekomregelverket.
I det nye forslaget blir det kun Politiets sikkerhetstjeneste (PST) som kan etablere mobilregulert sone i forebyggende øyemed.
– Det foreslås en innskjerping når det gjelder muligheten for å søke om særskilt tillatelse til å anvende mobilregulert sone, i den forstand at politiet og Forsvaret kun kan søke om etablering og bruk av mobilregulert sone for øvingsformål, og med avgrensing i tid og sted, heter det i forslaget fra Samferdselsdepartementet.
I tillegg skal Kriminalomsorgen kunne få anledning til å opprette slike soner i fengsler med høyt sikkerhetsnivå.
Les også:
