Stavanger: Mandag kveld var det førpremiere på den nye norske storfilmen «Pionér» under oljemessen ONS i Stavanger Forum. Filmen setter blant annet fokus på nordsjødykkernes arbeidsforhold og metoder.
Mange av nordsjødykkerne sliter fremdeles med store helseplager. Flere har saksøkt staten med krav om erstatning, mens andre fremdeles ikke er blitt hørt.
Store teknologisprang
Teknisk Ukeblad presenterte nylig en oversikt over de viktigste hendelsene og teknologiskrittene innenfor dykking på norsk sokkel.
Oversikten viser at det var flere dødsfall i starten av oljeeventyret, mens det samtidig ble utviklet ubemannede fjernstyrte undervannsfartøy (ROVer) som kunne ta over en del av arbeidsoppgavene.
På 90-tallet var dykkere nærmest ubrukt på norsk sokkel, før de fikk en «renessanse» på 2000-tallet.
Fagorganisasjonen Industri Energi beregner at rundt 150 dykkere opererer på norsk sokkel i år.
Les også: Professor tror fortsatt på boring i tunnel
Trenger dykkere
Roald Sirevaag er leder for divisjonen for subseateknologi og dykking i Statoil. Han mener dykkere i dag er minst like viktige som ROVer.
– Vi bruker dykkere blant annet på Gudrun og skal bruke dem på Valemon senere i år. Vi bruker dem ofte på inspeksjonsjobber der det er mer effektivt å bruke dykkere enn ROVer, sier han til Teknisk Ukeblad.
Mer fleksibel
– Når er det mer effektivt?
– En dykker er mye mer fleksibel til å gjøre nye og forskjellige ting og kan tilpasse seg situasjoner på en annen måte. Tilfeldighetene har også medført at det har blitt gjort en god del funn på grunnere vann enn på 90-tallet. Det meste var på 350 meter, men mye ligger på rundt 100 meter nå. Det gir et tilfang av oppdrag for dykkere, sier Sirevaag.
– Så dykkerne er absolutt en del av fremtiden for oss, sier han.
Les også:
Her klatrer Linda utenpå plattformen
Denne gjengen gjør jobben der både dykkere og roboter må gi opp
