På taket av Alna senter vokser det grønnkål, mais, tomater og bønner.
Den lille kjøkkenhagen består av pallekasser plassert på et torvtak på 1500 m2.. I tillegg er det to bikuber som så langt har gitt 40 kg honning etter at prosjektet startet tidligere i år.
Det er et pilotprosjekt der Aspelin Ramm deltar sammen med Majobo, Nittedal Torvindustri og senteret.
Et av målene er å se hvor mye som kan dyrkes på et tak.
Les også: Bygger høyhus for å dyrke grønnsaker
Nye bruksmåter
– Vi ønsker å vise at det er mulig å bruke takflater på helt nye måter og dyrke økologiske varer av høy kvalitet, sier Maiken McCormick fra Majobo. Majobo er et nettverk med mål om å spre kunnskap om og bidra til dyrking av matvarer i byområder.
Bioforsk på Ås er trukket inn i prosjektet og skal gjøre målinger av både plantene og jorden de står i for å se hva som finnes av forurensing. McCormick håper og tror at grønnsakene skal holde høy kvalitet.
– Vi ser allerede at enkelte restauranter er begynt å dyrke egne grønnsaker, vi håper at dette kan spre seg og også gjøres til kommersiell virksomhet.
Les også: Dyrker alger med CO2
Carte blanche
Ennå er det for tidlig til at noe er høstet fra Alna senter.
– Jeg kan likevel gi carte blanche når det gjelder sikkerhet, sier seniorforsker Erik Joner i Bioforsk.
Han viser til at de har gjort undersøkelser på tilsvarende prosjekter i Bjørvika, Ullevål Hageby og skolehager.
Jorden som benyttes i pallekassene er fersk og frisk og skiller seg fra jord som har ligger i bystrøk i 50 år og samlet gift.
– Derfor er nok det som kommer fra slike tak friskere enn det som kommer fra byens kolonihager, sier Joner.
Les også: Her bygges Norges nye universitet
Tungmetaller
Han vil se etter tungmetaller og pah, polysykliske aromatiske hydrokarboner. Dette er organiske miljøgifter osm dannes av ufullstendig forbrenning av blant annet bensin og diesel. Om eksponeringen blir stor nok er de kreftfremkallende.
– Men vi ser at de knapt overføres fra jord til plantene eller frøene. Hverken pah eller tungmetaller ender i plantene, sier Joner.
Åpner for å utvide
Hans Georg Helberg, senterdirektør ved Alna senter, åpner for å utvide kjøkkenhagen. Taket som nå benyttes har hatt torv siden det var nytt i 1996 og måler 1700 m2. Til sammen disponerer Helberg over 30.000 m2 tak.
– Jeg står akkurat nå og vurderer vinkelen på nabotaket. Det er klart at dette kan vi komme til å gjøre mer av. Det er trivelig med grønne vekster og det har en miljøeffekt, her ser jeg kun muligheter, sier han.
Også byggenes eier, Aspelin Ramm, er positive til forsøket.
– Dette kan åpne for en rekke muligheter, både på næringsbygg og i boområder. Det kan åpne seg noen muligheter på Vulkan-området i Oslo. Vi er interessert, sier Isak Oksvold, direktør for miljø og samfunnsansvar hos eiendomsaktøren.
Les også: Gøteborg og Stockholm kniver om Nordens høyeste bygg
Sosialt entreprenørskap
Grønne tak har til nå hovedsakelig vært brukt enten av rent estetiske hensyn på hytter og privatboliger, og i de senere årene på større bygg hovedsakelig for å forsinke avrenningen av overvann etter regnfall. Aktørene bak Alna-prosjektet ser for seg nye og andre muligheter.
– Vi har også med oss et kooperativ av en sosial entpreprenør, Kompass & Co i dette forsøket. Prosjektet driftes av ungdom som trenger arbeidserfaring. Sosialentreprenørene søker samarbeid med næringslivet og ser etter de som tør å satse på utvikling av nye produkter og tjenester. Aspelin Ramm er et eksempel på en aktør som våger å tenke nytt. Kompass & Co samarbeider allerede med eiendomsutvikleren på
Vulkan/Mathallen med drift av grøntområdene. Her åpner det seg mange muligheter, for aktører som tør å satse, sier McCormick..
Les også:
